Norsk
Gamereactor
forspill
Conan Exiles

Én måned med Conan Exiles

Tørster du etter et nytt overlevelsesspill? Hva med å se hvor lenge du varer i Conans brutale verden?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er nå gått over en måned siden Conan Exiles ble sluppet som Early Access. En lansering som ble markert med overfylte og ustabile servere, lagg og en god dose med bugs. Kjente symptomer for spill i Early Access-fasen. Men nå har altså spillet fått litt tid på markedet, blitt patchet og oppdatert, så nå gjenstår det å se om Conan Exiles bringer noe nytt til den åpne sandkasse-sjangeren.

Jeg har brukt de siste ukene på å prøve tilværelsen i Conans univers, et spill i en sjanger jeg helt og redelig skal innrømme at jeg ikke har hatt særlig sansen for. Slike overlevelsesspill har aldri klart å fange meg, med unntaket av Minecraft som holdt godt om meg tilbake i 2010-2011. Alt etter det har liksom bare vært «Minecraft med bedre grafikk og blod». DayZ, Rust og Ark ble alle prøvd, men alle som en gikk raskt i glemmeboken. Det er ikke noe i spillene som klarer å holde meg eller interesserer meg. Men jeg gir dem alle en sjanse.

Nå var det altså Conan Exiles sin tur, og her var faktisk interessen min ganske så pirret. Jeg har lest en del Conan-tegneserier i oppveksten, og jeg har også tilbragt en god slump med tid i Age of Conan. Dette var et univers jeg kjente til. Kanskje det kunne få meg til å bli?

Conan Exiles
Møt Halvmåne Kåre! Motstander av skjønnhetsidealer og visepresident i forbundet for mikropeniser.
Dette er en annonse:

Så hva skiller Conan Exiles fra titler som DayZ og Ark? Vel, det har ikke zombier eller dinosaurer. Eller jo, på en måte, men ikke helt på samme måte ...men det Conan Exiles har er nettopp Conan-universet. Rikt på historie og godt kjent både blant ungdom og voksne. Samtidig er det Funcom som står bak utviklingen. Så her trår de på kjente stier når de igjen velger å gi ut et spill satt i Robert E. Howards verden.

I Conan Exiles begynner du med lite annet enn et lite tøystykke om livet (eller ikke, hvis du måtte ønske) og er sent i eksil i en nådeløs ødemark. Du er omringet av ørken på alle kanter, og har ingen mulighet til å forlate dette stedet, og har dermed intet annet valg enn å prøve å bygge deg opp i oaseområdet du befinner deg i.

Etter å ha skapt din figur er det egentlig helt opp til deg hva du vil gjøre eller oppnå. Som i de fleste andre overlevelsesspill trenger du mat og vann for å overleve, og gjerne et par våpen og redskaper. Har du spilt Minecraft eller et annet spill i lignende sjanger, vil du raskt kjenne deg igjen. Plukk opp kvister og steiner, bruk disse til å lage en øks eler noe, bruk så dette redskapet for å slå på trær for å få mer materialer, og slik ruller ballen videre. Finn gjerne en god kilde til mat og vann, også. Det er med andre ord mye hamstring og sanking i Conan Exiles.

Det går virkelig tregt i begynnelsen, og til tider ble det nesten litt kjedelig. I alle fall fram til du får etablert deg litt med en egen tomt, noen basisredskaper og enkle våpen. Mens du kjemper for tilværelsen vil du gå opp i nivåer, og med det få poeng du kan bruke på å forbedre figuren din og lære å bygge nye ting. Dette går heldigvis ganske så greit for seg, og siden du har kontroll på når du låser opp hva og i hvilken rekkefølge, blir du ikke overveldet av innholdet. Det skal dog sies at tiden det tar for å komme opp i nivåer når en farlig lang grense etter hvert, faktisk til det punktet at selv om jeg var kommet halvveis, gadd jeg virkelig ikke mer på den nåværende figuren.

Dette er en annonse:
Conan Exiles
Når man første får bygget seg et eget lite hus så er ikke ting så altfor ille.

Alt dette var mens jeg spilte alene, selvsagt. Jeg foretrekker å starte slike spill i enspillermodus nettopp fordi jeg liker å ha en liten oversikt over gameplayet og mekanikkene før jeg kaster meg ut med andre spillere. Og det er nettopp med andre spillere at Conan Exiles er ment å spilles.

Dette er en verden fylt av aggressive barbarer og skurker som ikke vil annet enn å drepe, rane og stjele, mens de ler og håner deg før døden inntreffer. Nei, jeg snakker ikke om Conan-universet, jeg snakker om andre spillere online.

Det er først når jeg kobler meg til en server med andre spillere at jeg blir påminnet hvorfor disse spillene aldri klarer å holde på meg. Jeg er rett og slett lei av spill der man blir slaktet og robbet for gjenstander gang på gang, selv når man nesten kommer rett fra startpunktet. Er folk virkelig så desperate etter det lille tøystykket jeg har foran mikrodonglen min?

Heldigvis kan man bytte servere fritt, og enkelte av dem har faktisk slått av muligheten til å drepe andre spillere, så det er bare å prøve seg frem til du finner en server med litt siviliserte mennesker. Lettere sagt enn gjort, men til slutt klarte jeg å havne på en server med noen hyggelige tyskere/nederlendere. Her ble det gjort litt mer fremgang, og det var først her jeg kunne se de mer imponerende byggene og konstruksjonene som kunne bygges i spillet dersom man bare har nok folk og tid. Store steinhus og slott som klatrer opp langs fjellveggene, og borger omringet av høye murer og flere hus som danner en landsby.

Conan Exiles
Mye av tiden din i Conan Exiles vil brukes slik.

Det er når jeg betrakter disse imponerende byggverkene at jeg begynner å se hvilken glede folk finner i dette spillet, og når man bare finner en server som man liker, så er det ikke så galt. Selv foretrekker jeg servere der fokuset er på bygging og sanking, og jeg ikke trenger å bekymre meg for at en eller annen drittsekk som har klart å lage det beste våpenet i spillet kommer løpende bort for å drepe meg mens jeg enda prøver å lage en skjorte av halmstrå.

Jeg liker heller ikke å slåss mot andre nettopp fordi kampsystemet er håpløst. Du svinger våpenet med venstre museklikk og løfter skjoldet med høyre, og slik løper man og hopper rundt hverandre i håp om at det er dine slag som treffer og ikke motstanderens. Litt mer variasjon i kampene hadde ikke skadet.

At Conan Exiles er i Early Access merkes. Det er mye som trenger ekstra mye polering før jeg vil si at det er bra. Animasjoner er ganske stive, tiden og arbeidet mellom nivåene er ikke balansert enda, og serverne er ikke helt stabile enda. Bugs og fiender som dukker opp helt plutselig er fortsatt en plage, og innholdet er ikke helt der ennå føler jeg, så når du går lei av å bygge og sanke, så er det ikke så mye annet å gjøre. Et problem delt av mange av de andre lignende titlene i Early Access.

Conan Exiles
Det er ikke mangel på skapninger som er ute etter deg, men hadde bare ikke kampsystemet vært så klønete hadde jeg nok likt det bedre.

Lydsporet er heller ikke mye å skryte av. Joda, musikken er helt grei, men er ikke noe jeg orker å høre på i lengden. Det endte med at jeg skrudde av musikken for å heller ha musikk etter eget ønske spillende i bakgrunnen.

Spillet er definitivt pent nok å se på, og jeg ser ikke bort fra at når Funcom kommer litt lenger i utviklingen vil det bli enda penere. Det er mye som må gjøres her før jeg vil kalle Conan Exiles er fullverdig spill, men om de lytter til tilbakemeldinger fra spillerne, er jevne med oppdateringene og holder utviklingen gående i et jevnt og solid tempo, så kan det bli noe stort. Potensialet er der. Spillet må bare bli ferdig først.

Conan Exiles
Det er ikke mangel på servere å velge mellom, men hvor aktive de er kommer helt an på.

Relaterte tekster



Loading next content