En første kikk på Call of Duty: WWII

Siden den etter hvert så ikoniske Call of Duty-serien startet, har vi spillere fått oppleve krigføring under en mengde ulike tidsperioder og steder. Alt fra Vietnamkrigen og Midt-Østen til verdensrommet har vært scener for skuddvekslinger, både oppdiktede og basert på ekte hendelser. Fylt med optimisme dro jeg derfor til London for å se på det neste kapitlet, et spill som virker å være veldig viktig for seriens fremtid.

Etter dalende interesse hos spillerne de siste årene, har Activision og deres Call of Duty-utviklere blitt nødt til å gjøre noe. Derfor vender årets spill tilbake til der serien kom fra, nemlig den europeiske slagmarken i andre verdenskrig. På plass i London, før den offentlige bekreftelsen, var det mange spilljournalister som sperret øynene opp da vi fikk beskjeden om at spillet faktisk heter Call of Duty: WWII.

Av de tre utviklerne som bytter på å lage spillene, er det altså Sledgehammer Games som står bak årets. Studiosjef Michael Condrey hadde ikke engang presentert seg før han begynte å fortelle om hvor begeistret de var for å ta serien tilbake til røttene. Dette har de visst hatt lyst til siden de jobbet med Call of Duty: Modern Warfare 3, og meldingen fra Condrey var ikke til å misforstå; det er på tide å hente frem igjen det som gjorde Call of Duty så bra.

På slike pressetilstelninger pleier det å være mye prat uten at vi får så altfor mye håndfast, men Sledgehammer hadde ingen planer om å spare på kruttet. Vi ble vist en trailer, to gameplay-videoer og en dokumentar om hvordan spillet ble laget. Vi tolker denne overfloden som at utviklerne virkelig har troen på produktet, noe som også skinte tydelig gjennom fra scenen.

I traileren fikk vi se ulike slag i Europa, men hele tiden med fokus på en amerikansk tropp og hvordan forholdene soldaten imellom utviklet seg gjennom krigen. Her så vi alt fra bomberegn og franske landsbyer til den nærmest obligatoriske ilandsettingen ved Normandie. Den korte, filmatiske smakebiten ga et inntrykk av hva vi har i vente, og tonen var virkelig på plass.

Deretter kunne Gondrey fortsette presentasjonen med å snakke om historien som skal fortelles i spillet. Vi skal hovedsakelig spille som en amerikansk soldat, men Condrey la mye vekt på at de ønsker å vise alle sidene av krigen. Derfor vil vi møte på flere nasjonaliteter, som de franske motstandsstyrkene i tillegg til den tyske siden. Sistnevnte har som kjent ikke blitt rørt i så mange andre spill om denne krigen, og fokuset skal være på den menneskelige siden ved å kjempe for Tyskland. Som du sikkert forstår vil historien by på variert innhold.

Neste post på programmet var en presentasjon av gameplay. Her startet vi ved slaget om Hürtgenskogen på grensen mellom Tyskland og Belgia. Vi fikk en rask kikk på gruppedynamikken mellom de viktigste figurene før de kastet seg inn i kampen. Jeg la raskt merke til at grafikken var overhalt, og hvordan det dynamiske været, lydeffektene og plantelivet fremsto som glimrende. Hver lille detalj hadde blitt finpusset og så nærmest ekte ut. Dette vil fort kunne konkurrere mot de peneste konsollspillene på markedet.

Etter litt vandring i den tåkete skogen kom troppen frem til en tysk leir. Spilleren trakk raskt frem snikskytterriflen og begynte å skyte. For hvert skudd som falt ble det tydeligere at våpnene fremsto som mer historisk korrekt enn tidligere i serien. Selv uten å holde i kontrolleren fikk jeg følelsen av våpenets tyngde og kulens bane mot målet. Hva angår historien i spillet var det også tydelig at historisk korrekthet har vært viktig for Sledgehammer. Dette kan kanskje ikke passe helt for de som hadde sett frem til enda et spill med rask action, men i skrivende stund må jeg si at det ser strøkent ut.

Tyskerne brukte ikke lang tid på å finne ut hvor vi skjøt fra, og begynte å bombardere oss med artilleri. Også dette var visuelt imponerende, med trær, busker og jord som fløy i alle retninger. Første gameplay-presentasjon var imidlertid over da hovedfiguren fra de amerikanske styrkene ble truffet, men det var en flott fremvisning av fysikken og grafikken. Dette føltes ikke som en blockbuster med overdreven action, men heller noe i stil med Spielbergs Band of Brothers eller Mel Gibsons Hacksaw Ridge.

Selve presentasjonen fortsatte med mer gameplay, men denne gangen forflyttet vi oss tilbake i tid og ned på stranden i Normandie-regionen. I likhet med Spielberg-filmen Redd Menig Ryan startet spillingen med at de allierte styrkene ankom strendene, der de ble møtt av tysk maskingeværild. Hovedfiguren sto fortsatt i båten da hans medsoldater ble skutt, og han måtte hoppe i det blodrøde vannet. Etter å ha kjempet seg over stranden fikk han i oppgave å sprenge en vei gjennom det tyske forsvaret, og deretter startet spurten mot bunkerne.

Nok en gang var bildet og lyden mer enn overbevisende, og jeg ble dratt inn spillet på en måte få krigsspill har fått til tidligere. Alle detaljene fra massakren i båtene og spurten mot bunkerne gjorde opplevelsen veldig intens. Du som har vært lite engasjert i de mer science fiction-orienterte spillene de siste årene har gode ting foran deg.

Gameplay-videoen hoppet fremover i tid, og plutselig var kampen om bunkerne i fokus. Der ble vår helt overfalt av en tysk soldat, og det hele toppet seg i en kamp som endte på et veldig brutalt vis.

Condrey fortsatte presentasjonen med en kort dokumentar om utviklingen, og der fikk vi høre om hvordan utviklerne hadde snakket med eksperter på andre verdenskrig, samt hvor begeistret de var for å gå tilbake til røttene til Call of Duty.

Videre kunne han fortelle om flerspilleren, og som du har skjønt vil det være mer jordnært denne gangen. De har visst jobbet mye med å gi spilleren en følelse av å være med på å påvirke krigen, og ikke den vante "alle hver for seg"-oppskriften. Call of Duty: WWII vil inneholde tre nye moduser, og disse er Division, War og Headquarters.

Condrey ville ikke gå så mye mer inn på flerspilleren, men fortalte at det å skreddersy figuren vil være en viktig del. Han kunne også fortelle at Headquarters vil være et sted man kan treffe andre spillere utenom kamp, men noe mer informasjon fikk jeg ikke. Han sa at jeg (og dere) må vente til E3.

Til slutt spurte jeg ham om de noen gang vurderte å kalle spillet Call of Duty 5, siden det virker som det friskeste bidraget til serien siden Call of Duty 4: Modern Warfare, men det hadde de ikke. Tydeligvis var de fornøyde med den beskrivende tittelen Call of Duty: WWII.

Temaet for presentasjonen var "tilbake til røttene", men for min del opplevde jeg at det var det motsatte. Call of Duty: WWII vender kanskje tilbake til der alt startet, men det fremsto som det mest forfriskende spillet på lang tid. Faktisk tror jeg at dette kan være det beste spillet siden fireren, men det er fortsatt mye vi ikke har sett.