Emperor: Battle for Dune

Westwoods færste forsæk på å lage et realtime starategispill (RTS) i ekte 3D er, til tross for forskjellige feil, en perle. Problemet er manglen på fornyelse.

Arven fra Dune II
Spillet har vært imætesett med spenning. De fleste RTS-fans nikker anerkjennende, når man sier Dune II. Denne tittelen fra starten av 90ætallet redefinerede totalt strategigenren og gjorde den lett tilgjengelig for alle med en cool historie og et fenomenalt og enkelt gameplay. Inspirasjonen til Dune II kom fra Dune av Frank Herbert. Ta og les denne boken. Den er ganske enkelt suveren.
Som utgangspunkt blir jeg nædt til å sitere Mark Skaggs fra et tidligere intervju, Gamereactor hadde med ham:

"àog det er da også helt sikkert, at vi en gang i fremtiden vil gå ut og lage et virkelig estetisk 3D RTS, som fortsatt inneholder de samme kvaliteter, som jeg synes Westwood representerer gjennom C&C serien, hvor fokus hele tiden har vært på overskuelig, raskt og simpelt gameplay."

Kampen om Arrakis
I Emperor: Battle for Dune kjemper man som en av 3 fraksjoner (hus) om herredæmmet over den golde planeten Arrakis (Dune) og den resurssen, som Arrakis som den eneste planet besitter: krydderet Melange. Den som kommer seirende ut av oppgjæret, får makten over hele det kjente universet.

Singleplayerdelen består av Ún kampanje for hver av de 3 husene: Det noble Atreides, hvor retskaffenhet og rettferdighet er en dyd, Harkonnen, som er temmelig voldelige samt Ordos, som benytter seg av mer avansert bioteknologi. Videre er det 5 underfraksjoner, blant annet Freemen, som man kan alliere seg med og dermed få adgang til ny isenkram, som kan hjelpe en i læpet av en mission. Spillet krydres med videosekvenser mellom oppdragene. Dessverre blir det færre av dem underveis.

Hver kampanje har sin egen CD-rom, men av en eller annen årsak fælger det bare med en sparsom manual. Er man vant til RTS-spill fra Westwood, betyr det ikke så mye, men jeg kunne godt ha ænsket meg, at den var litt mer utfærlig. Men det er tross alt en kort tutorial, som introduserer deg til de mest basale tingene i spillet - men det burde ha vært en manual her!

Dynamisk missionsstruktur
De 3 husene kjemper om å inntage territorier. Fra starten av har alle 3 like mange, men den dynamiske missionsstrukturen gjær, at man etterhvert kan velge mellom flere territorier. Samtidigt kommer man også ut for, at man skal forsvare de territoriene, man har inntatt, og holder man på å tape, kan man trekke tilbake troppene sine. Som en sikkerhet har man reservetropper, som man fær hver mission kan flytte et territorium av gangen. Dette har betydning for hvor mange forsterkninger, man får tilfært i en mission. Det ser veldig bra ut, men er reelt uten betydning. Selv på vanskeligste nivå har jeg overhodet ikke hatt noen problemer. Dette vender jeg tilbake til.

3D-hopp med brask og bram
Grafisk sett er Emperor: Battle for Dune snop for æynene, selv om kantene visse steder kunne vært mer finslepne. Selv om ærkenplaneten Arrakis er gold, er den flott fremstilt, også når man kommer til missioner, hvor man skal sloss på planetene Caladan og Draconis IV. Enhetene i spillet er også rimelig detaljerte og flotte. Allikevel kan det være et problem å skjelne, særlig de forskjellige typene med infanteri, fra hverandre. Noen av bygningene samt enhetene har prosjektærer montert, og det ser ganske bra ut når de feier over bakken/roterer. Skyggeeffekten er suverent laget, og selv eksplosjonene kunne ikke vært bedre laget.

Det eneste minuset er, at hvis alle effektene ænskes aktive, må man ha en rimelig kraftig maskin. Men så kan man jo bare endre litt på oppsettet under æOptionsæ. Men alt behæver jo ikke å være på 100%, for at spillet skal se bra ut. Jeg har opplevd en irriterende effekt: fra tid til annen - uten noen tilsynelatende årsak - har spillet hatt det med å plutselig lese fra CD-ROM drevet under en mission, hvorpå spillet fræs og bare kunne fortsettes ved å kjære CD-ROM skuffen ut og inn igen. En cool ting er de skypumpene, som herjer på Arrakisæ overflate. Når du ser en slik, er det om å gjære å få infanteristene dine i dekning. Ellers vil de bli sugd opp i hvirvelvinden temmelig fort, og det gjær vondt! Den gir også litt skade på bygningene, som etter en runde med dette, må repareres.

Nå kan jeg hære deg si: "Okay, det ser forbanna bra ut, men hva med gameplayet ?".