LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Gamereactor
      anmeldelser
      Edge of Eternity

      Edge of Eternity

      Det er lett å se de store drømmene bak Kickstarter-prosjektet Edge of Eternity, men sluttresultatet står dessverre ikke til ambisjonsnivået.

      Abonner på vårt nyhetsbrev her!

      * Påkrevd felt
      HQ

      Selv om Edge of Eternity kan se ut som et fullblods japansk rollespill er det faktisk ikke det, i hvert fall hvis man legger til grunn at et japansk rollespill må være utviklet av et japansk studio med hovedsete i Japan. Derimot er spillet utviklet av det lille franske studioet Midgar Studio, et team på rundt åtte utviklere som tidligere har snekret sammen et lettere Jet Set Radio-inspirert spill kalt Hover. I 2013 gikk teamet til Kickstarter for å få finansiert sin drøm om å lage et rollespill med tydelig inspirasjon fra klassiske japanske rollespill, og i fjor sommer kunne støttespillerne (og andre) teste sluttresultatet da Edge of Eternity ble lansert på PC. Nå har spillet tatt steget over til konsollene, hvor PlayStation- og Xbox-eiere kan bryne seg på spillet på tvers av konsollgenerasjonene mens Switch-eiere må vente til slutten av måneden (har du Xbox Game Pass får du tilgang på spillet fra første dag).

      Spillet tar deg med til en verden der en teknologisk overlegen rase ankommer fra verdensrommet, og selv om det første møtet mellom de to rasene gikk fredelig for seg eskalerte det hele etter hvert til krig. På toppen av dette blir verdenen rammet av en forråtnende pest kalt Corrosion som forvandler alt og alle smittede til zombielignende skapninger. Du spiller som soldaten Daryon, som etter å ha overlevd en massakre langs frontlinjen blir vitne til et ritual som gjør at han mister troen på både krigen og lederskapet som fører den. Når søsteren Selene tar kontakt for å orientere ham om at deres mor har blitt smittet av pestsykdommen, legger de to søsknene ut på en reise for å finne en kur mot sykdommen.

      Edge of Eternity

      Av dette søskenparet er det helt klart Selene som er høydepunktet av de to, som har et glimt i øyet og et par vittige kommentarer å komme med som man ikke skulle forvente ut ifra hennes ordentlige fremtoning. Daryon er på sin side en svært platt og uinteressant rollefigur med altfor mange tilfeller av angstfylt og sinna ung mann som vi har sett altfor ofte i denne typen rollespill. Dessverre tar det svært lang tid før spillet gir deg flere rollefigurer på laget ditt, hvilket betyr at søskenparet er de eneste man styrer og blir ordentlig kjent med i første halvdel av spillet. Når man først får nye rollefigurer med på laget er de ganske blandede drops, og resultatet blir dermed et rollegalleri som ikke klarer å underholde eller å sjarmere. Når hovedhistorien i spillet heller ikke er spesielt interessant og manuskriptet famler både hit og dit uten et skarpt fokus, ender Edge of Eternity opp med en skuffende, langtekkelig og kjedelig fortelling om en verden som man rett og slett ikke klarer å bry seg noe særlig om. Sideoppdragene er heller ikke noe revolusjonerende, og i det hele tatt byr spillet på en tom verden som man ikke blir engasjert av. Når historien på toppen av det hele slutter med mange løse tråder og en vag antydning om en oppfølger blir dette et spill som føles mer frustrerende enn givende å spille.

      Dette er en annonse:

      Det er i bunn og grunn synd, for når spillet introduserer deg for sine store og åpne landskap er det lett å bli imponert over ambisjonsnivået til utviklerne. Her ligger det gode ideer og god konseptkunst til grunn, og på det aller beste minner noen av disse omgivelsene meg om følelsen jeg fikk første gang jeg spilte Final Fantasy XII eller Xenoblade Chronicles. Rent estetisk er det mye her som minner om japanske rollespill fra overgangsepoken mellom PlayStation 2 og PlayStation 3, og noen ganger skulle man tro dette var en HD-versjon av spill fra denne perioden. Har du savnet rollespill fra utviklere som tri-Ace (Resonance of Fate, Star Ocean og Infinite Undiscovery) eller tilsvarende rollespill som The Last Remnant er det lett å bli fristet til å sjekke ut Edge of Eternity. Fristelsen blir ikke akkurat mindre av at spillet byr på nusselige skapninger kalt Nekaroo, som er gigantiske katter man kan ri på. Chocobo, du har fått en farlig konkurrent!

      Edge of Eternity

      Før du eventuelt faller for fristelsen bør du imidlertid være klar over at resultatet slettes ikke står til ambisjonsnivået her, i hvert fall ikke teknisk sett. Mens spillene nevnt ovenfor ble utviklet av større team med bedre økonomiske vilkår, er Edge of Eternity et folkefinansiert prosjekt utviklet av et team på mindre enn ett dusin. Dette merkes, for teknisk sett er dette spillet vesentlig svakere enn det ønsker å være.

      Har du kun en vanlig PlayStation 4 til rådighet er spillet ekstremt røft å spille teknisk sett. Oppløsningen ligger langt under 1080p og gir deg et tåkete, utydelig og blast bilde, noe som også blir forsterket av den duse og matte fargebalansen. Dette toppes med at spillet sliter kraftig med å levere en jevn bildefrekvens på 30 bilder per sekund og at gjenstander popper inn og ut av bildet. I tillegg til dette kommer bugs som at stemmeskuespillet er borte i halvparten av filmsekvensene (selv om de er der i PS5-versjonen), og verst av alt er de lange lastetidene på mer enn ett minutt mellom to filmsekvenser. Har du kun en vanlig PlayStation 4 til rådighet kan ikke Edge of Eternity anbefales, og for JRPG-tørste fans finnes det bedre alternativer.

      Dette er en annonse:

      På PlayStation 5 er situasjonen heldigvis bedre, og selv om spillet slet i starten av testfasen har ytelsen blitt vesentlig bedre underveis takket være oppdateringer frem mot lansering. Men selv med nestegenerasjons maskinkraft til rådighet har spillet sitt å stri med. På nyere konsoller kan man velge mellom en kvalitetsmodus eller en ytelsesmodus, men også her vil bildekvaliteten være uskarp, hakkete og med teksturer som popper inn både her og der. Spillet er også ekstremt selektivt når det kommer til hva som skal vises med skarpe detaljer og hva som skal ha en lavtekstur pikselkvalitet, noe som til tider ser svært dårlig ut når dette forekommer på samme bygning eller antrekket til en person.

      Velger man ytelsesmodus forventer man litt lavere bildekvalitet til fordel for mer stabil bildefrekvens og presentasjon. I mindre og lukkede omgivelser som gruveganger eller bygninger klarer spillet faktisk å nærme seg en stabil presentasjon på 60 bilder i sekunder, men så snart man befinner seg i et åpent landskap blir bildefrekvensen raskt ustabil. Jo mer som skjer i bildet og jo flere lys- og partikkeleffekter omgivelsene har, jo verre blir det. Både ytelsesmodusen og kvalitetsmodusen sliter også med ujevnt kamera og skjermrifter, men dette kan reduseres noe hvis man skrur av motion blur-funksjonen.

      I tillegg til de generelle visuelle problemene jeg har skildret ovenfor kommer alle bugs i spillet. Jeg har forståelse for at man ikke kan luke ut alt av tekniske feil i et spill, men Edge of Eternity har så mange av dem at det veksler mellom latterlig og frustrerende. Av de mer latterfremkallende bugs finner vi blant annet NPC-er som har munnen på vidt gap når de ikke snakker, noe som krasjer totalt med den dramatiske situasjonen i historien og dialogen NPC-en kommer med. Gjenstander popper inn og ut av bildet over en lav sko, og skyggene fra bygninger og natur kan plutselig endre hastighet og raser av gårde over bildet. Det er også litt lattervekkende når klærne (og, ved en anledning, brystene) til rollefigurene tydeligvis ikke er påvirket av tyngdekraften så lenge kameraet ikke fokuserer på dem i filmsekvenser, for så å falle rett ned igjen så fort kameraet skifter over på dem. Vi har også tilfeller hvor klær skifter farge jo nærmere man kommer figurene, samt enkelte tilfeller der NPC-enes bukser og hender er erstattet av et lilla og gjennomsiktig neonskjær som tydeligvis skulle bestått av noe litt mer substansielt. Av mindre morsomme bugs finner vi dialogtekst som skifter fra engelsk til fransk og tilbake til engelsk igjen, pluss systemkrasj hvor løsningen ble å laste en eldre lagringsfil og ta en bosskamp på nytt. Legg til et kranglevorent kamera som gjør sitt beste for å gjøre livet surt for deg, særlig når man må kjempe i trange omgivelser, og resultatet er ett av de teknisk svakeste (rolle)spillene jeg har spilt på en god stund. Mye av dette kan naturligvis patches, og ytelsen har blitt merkbart bedre i løpet av testperioden, men med tanke på teamets begrensede størrelse bør man ikke gå inn med altfor høye forventinger her.

      Edge of EternityEdge of Eternity

      Spillets mest positive kvalitet er kampsystemet, som faktisk makter å holde på oppmerksomheten og engasjementet på tross av alle andre svakheter i spillet. Spillet byr på et turbasert kampsystem med Active Time Battle i bunn, hvilket betyr at hver figur har en tidsmåler som fylles opp i kamp før det er deres tur. Den unike funksjonen er at kampene foregår på et sekskantet rutenett, og figurenes posisjoner har dermed noe å si for hvilke angrep som kan benyttes, hvilke fiender man når frem til og hvor mye skade angrepene tar. Dette gir et taktisk element til kampene som faktisk er et pluss, og utviklerne skal også ha pluss for å ha inkludert muligheten for å spole opp hastigheten i kampene (ære være Bravely Default som introduserte denne standarden for turbaserte rollespill). Problemet er at spillet bruker altfor lang tid på å gi deg flere rollefigurer enn Daryon og Selene, noe som betyr at kampene byr på få muligheter og ekstremt mye repetisjon før de faktisk blir mer givende og innholdsrike. Dessuten har spillet en merkelig begrensning der hver rollefigur kun kan ha to-tre gjenstander som medisiner og bomber til rådighet i kamp, og hver gjenstand har dessuten et begrenset antall. Det spiller for eksempel ingen rolle om du har hundre medisiner til sammen i reisesekken din, for i kamp får du kun bruke to av dem. Dette skaper en kunstig begrensning i kampene som bare føles frustrerende.

      Musikken i spillet er komponert av franske Cédric Menendez og JRPG-legenden Yasunori Mitsuda, mannen som er best kjent for sitt arbeid med spill som Chrono Trigger og Xeno-spillene. Av spillets 74 musikkspor står Mitsuda dog for bare seks av stykkene, så navnet hans fungerer først og fremst som en reklamebonus for spillet. Disse seks stykkene byr likevel på noen av spillets musikalske høydepunkter, som hovedtemaet og bosskampmusikken. Den øvrige musikken til Menendez holder absolutt mål, men det er ingenting her som fremstår som ekstremt revolusjonerende eller særegent.

      Edge of Eternity

      Det er lett å se at Edge of Eternity er et kjærlighetsbrev til japanske rollespill fra slutten av 2000-tallet, og til tider føles det nesten som en HD-versjon fra et spill fra den perioden i spillhistorien. Sant å si er det litt forfriskende å se noen indie-utviklere prøve seg på et slikt spill fremfor å lage enda et Super Nintendo-inspirert pikselrollespill. Sluttresultatet viser imidlertid hvorfor mange små utviklere tyr til nettopp sistnevnte kategori, for her har nok de franske utviklerne tatt på seg en større oppgave enn de er i stand til. Edge of Eternity er et rotete rollespill med en uengasjerende verden, uoversiktlig historie og slitsomme rollefigurer, og de tekniske feilene og designvalgene hindrer spillet fra å innfri sine egne ambisjoner. Da hjelper det dessverre ikke med et kløktig kampsystem og flott konseptkunst i bunn, for det er ikke nok til å bære dette spillet på egenhånd.

      04 Gamereactor Norge
      4 / 10
      +
      Ambisiøst prosjekt med godt resultat med tanke på studioets begrensede størrelse, flotte omgivelser, spennende kampsystem, et par gode rollefigurer.
      -
      Vekslende teknisk ytelse med mange bugs (særlig på eldre konsoller), historien er ren nonsens og etterlater mange løse tråder, uengasjerende verden, platt rollegalleri, ujevn dialog, kampsystemet blir ikke spennende før mot slutten.
      overall score
      er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

      Relaterte tekster

      0
      Edge of EternityScore

      Edge of Eternity

      ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

      Det er lett å se de store drømmene bak Kickstarter-prosjektet Edge of Eternity, men sluttresultatet står dessverre ikke til ambisjonsnivået.



      Loading next content