Eagle Flight

Menneskeheten har av ukjente grunner forsvunnet fra jordens overflate, og dyrene har tatt over verdens hovedsteder. Vi er ...en ørn, og i denne rollen skal vi erobre luftrommet i kjærlighetens by, Paris.

I dette virtual reality-spillet flyr vi over det flotte landskapet i den tidligere millionbyen, mens en behagelig fortellerstemme guider oss frem. Det er veldig enkelt å styre ferden, for du flyr enkelt og greit i den retningen hodet ditt peker. For krappere svinger trenger du bare å legge hodet på skakke, og det hele føles intuitivt og riktig. Ubisoft har tydeligvis gjort det de kan for å unngå at folk skal oppleve bevegelsessyke.

Designet er tegneserieaktig, men det fungerer godt her og er overbevisende. Med tanke på hvor overgrodd alt er, minner det tematisk litt om designet i spill som The Last of Us og Crysis 3. Planter og gress er overalt, og ulike dyr fra zoologisk hage løper rundt i gatene. Man får lyst til å sjekke det ut nærmere, men dessverre kan ørnen kunne lande i redet sitt.

I tillegg til å samle inn ulike fjær rundt omkring i byen kan du også bryne deg på mer målrettede oppdrag. Disse består av kappløp, innsamlingsoppgaver og luftkamper. I kappløpene skal man fly gjennom ringer, slik vi har gjort i spill siden Commodore 64. Det er altså gammelt spilldesign, men for et spill som Eagle Flight fungerer det helt fint. Til gjengjeld er læringskurven bratt, spesielt siden man må navigere undergrunnen etter kort tid med spillet.

Den bratte læringskurven fører også med seg litt frustrasjon, for før eller siden kommer du til å fly inn i en vegg. VR-effekten gjør at dette nesten føles vondt på ordentlig, men verst er det at man må tilbake til start. Her finnes det nemlig ingen lagringspunkter underveis, noe som ikke gir så mye mening i et moderne spill. Spesielt ikke siden det skal bli vanskeligere.

I luftkampene skal man nemlig treffe andre med lydbølger fra ørneskrik. De er egentlig bare trege raketter, men man må forsvare seg mot dem med luftbølger eller skjold. Dette høres banalt ut, men det er likevel moro. Det er veldig tilfredsstillende å treffe fienden, og luftkampene har gode lydeffekter som minner oss om Star Wars.

Du burde dog gjennomføre historiedelen før du kaster deg ut i luftkampene, for ellers får du ikke muligheten til å skyte. Dette gjør deg veldig sårbar i møte med spillere som har fullført historien. Videre er kollisjonsradaren din veldig treg i oppdateringene, og det blir vanskelig å manøvrere unna et skudd i tide. Eagle Flight blir heldigvis enklere med nok øvelse, men det er litt synd at listen ligger så høyt når spillet i seg selv har en såpass avslappet atmosfære.

Historien er av det enkle slaget, men den gir alle de små hendelsene en sammenheng - som at et kappløp med en annen ørn blir tolket som en parringslek. Mellomsekvensene er merkelig uskarpe, mens grafikken i sanntid er langt bedre. Ettersom utvikleren er Ubisoft, finner vi også noen rester av den vante Ubisoft-oppskriften. Ørneskrikene er identiske med de vi har hørt i Assassin's Creed-serien, men vi kjenner også igjen jakten på fjær, erobring av små områder og innsamling av stjerner for å åpne nye oppdrag.

Eagle Flight er hovedsakelig en flerspilleropplevelse, men historien varer likevel i tre til fire timer hvis man ser bort fra innsamlingsoppgavene. Til tross for at det er flerspilleren som skal sørge for et langt liv her, har vi ikke møtt så altfor mange andre spillere. Vi håper og tror dog at dette endrer seg etter hvert som stadig flere skaffer seg PS VR rundt juletider.

Bortsett fra luftkampene er den meditative stemningen man får av å bare sveve rundt som er det største plusset her. Behagelig musikk og dyrelyder skaper en unik følelse, og etter at man har fått kontroll på fart og styring er det veldig gøy (og tilfredsstillende) å stupe fra store høyder og løfta nebbet rett før man går i bakken.

Jeg sitter med en følelse av at Eagle Flight kunne ha vært noe større. Kanskje en ørnesimulator som ga oss større innsikt i fuglens liv, eller noe sånt. Likevel er dette en unik opplevelse som er designet for VR, og det utnytter mediet til fulle.

Opplevelsen min med spillet er faktisk så god at karakteren blir såpass høy. Den bratte læringskurven blir etter hvert et glemt kapittel, for når jeg har mestret kontrollene er det mange timer med moro i Eagle Flight. Ubisoft har gjort et godt stykke med å lage et ekte VR-spill, og ikke et vanlig spill som fungerer med VR.