Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Dying Light 2 Stay Human

Dying Light 2 Stay Human

Techlands etterlengtede oppfølger er her, og vi har noen tanker etter vår tid tilbragt i dens enorme verden.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det har gått syv år siden utgivelsen av det første spillet i Techlands Dying Light-serie, som for øvrig ble ganske godt mottatt av både kritikere og spillere. Det er jo en god stund siden, og da blir det brått vanskelig å holde fast i forbrukernes interesse, enten det eller så vokser forventningene seg stadig større jo lenger man må vente. Selv om utviklerne har klart å holde fansen engasjert gjennom årene, har rykter om at spillet befant seg i "utviklingshelvete" og de mange utsettelsene påvirket folks holdninger til det kommende spillet. En ting er fortsatt sikkert: jo mer vi forventes å vente, jo høyere er risikoen for at det ferdige produktet ikke oppfyller våre oppblåste forventninger.

HQ

Mens jeg spilte Dying Light 2 Stay Human følte jeg ofte at det har kommet noen år for sent. Jeg skal være ærlig, selv det første spillet, til tross for det strålende bevegelsessystemet, var ikke et mesterverk innen verdensbygging eller historiefortelling. Disse aspektene av spillet var forventet å bli bedre i neste spill, og utviklerne som jobbet på dette har helt klart lyktes, selv om jeg må påpeke det faktum at standarden som ble satt av forrige oppføring ikke akkurat var spesielt høy. Dessuten gikk forsøket på å utdype spillets konflikt og utvide narrativet tilsynelatende i stor grad ut på å legge til mange elementer tatt rett ut av dårlige sci-fi-filmer. Det hindret betraktelig min fordypning og evne til å tro på verden som ble presentert for meg på skjermen.

Vi finner alle de vanlige elementene her - medisinske eksperimenter, mellommenneskelig drama, en hevnhistorie, men alle disse tingene sammen utgjør i beste fall en middelmådig historie. Jeg må innrømme at jeg møtte et par interessante linjer som holdt seg med meg gjennom tiden jeg tilbragte med spillet. Generelt føler jeg at Techland så i Ubisofts retning når det kom til å lage Dying Light 2s gameplay-loop, og selv om de lyktes med å implementere et konkurrerende selskaps mal for spillskaping, tror jeg ikke dette er retningen de burde fortsette i. Jeg hadde lyst til å spørre hovedpersonen min: "Dani, er det deg?" etter bare noen få minutter med å følge ham på reisen. På samme måte som Ubisofts siste hovedperson, viser Aiden seg fra starten å være en svært dyktig spesialist i stort sett alt, og selv om vi kan finne en forklaring på det i selve historien - detaljer som jeg ikke vil spolere - er det fortsatt vanskelig å sympatisere med ham uten å føle noe ubehag. Til tross for utviklernes anstrengelser for å gjøre historien mer velsmakende og rørende, mangler han fortsatt en menneskelig side ved seg som karakter, siden han er sydd sammen av forskjellige biter hentet fra andre medier. Hovedpersonen føles aldri som en egen person med egne mål og motiver.

Dette er en annonse:
Dying Light 2 Stay Human

Etter å ha fulgt Ubisofts fotspor videre, mistet Techlands spill noe av sin identitet på veien og ble på mange områder en tilstrekkelig, men fortsatt ganske generisk sandkasse, der vi jevnt og trutt krysser av aktiviteter spredt utover kartet. Spillets innflytelser er desto mer tydelige når man etter å ha overtatt vindmøller, som i dette spillet spiller rollen som bosetninger, kan se samme type animasjon som man sikkert husker fra spill Som Far Cry. Etter en stund føltes det mer som at jeg spilte en Ubisoft-tittel. Hyppige feil og bugs hjelper ikke på heller. Zombier spawnet rett foran øynene mine, interaksjonsknapper forsvant tilsynelatende uten grunn og små gjenstander gjorde det ofte umulig for meg å få riktig sekvens under kamp. Disse små problemene er det ikke få av, og dessverre må jeg innrømme at det å spille det mindre og mer sammenhengende første Dying Light absolutt var en mer sømløs opplevelse.

Spesielt siden det anmeldte produktet, bortsett fra at det ser pent ut, absolutt ikke flytter noen grenser ytelsesmessig. Vi har lov til å velge mellom tre grafikkmoduser: Resolution (4K), Quality (Ray Tracing) og Performance (60FPS). Det er allerede ganske kjipt at vi som spiller blir tvunget til å velge mellom disse tre, men selv å velge de høyeste innstillingene vil ikke blåse deg bakover på noen måte. Det bør imidlertid huskes at verden man møter er delt inn i distrikter av betydelige størrelser, og siden man ofte må løpe vekk i en hast fra hordene av sultne zombier, vil man ikke ha så mye tid til å beundre utsikten uansett.

Dying Light 2 Stay HumanDying Light 2 Stay Human
Dette er en annonse:
Dying Light 2 Stay HumanDying Light 2 Stay Human

Apropos det - parkour, akkurat som tilfellet var med det første spillet er dette fortsatt det sterkeste aspektet ved spillet. Selv om man ikke starter med det komplette utvalget av akrobatiske evner låst opp, låser man opp flere og flere etter hvert. Alle disse gjør absolutt kampsystemet og det å krysse den gigantiske metropolen mye morsommere. Uten tvil, til tross for middelmådig verdensbygging, var det utrolig tilfredsstillende å hoppe fra ett tak til det neste og kombinere bevegelsene mine feilfritt med angrep rettet mot innkommende zombier. Det lover imidlertid ikke godt for spillet hvis de beste elementene bare er de som har blitt arvet fra tidligere oppføringer og bare er litt forbedret. Utenom parkour, anskaffer man et bredt spekter av interessante våpen, som kan modifiseres på mange måter. Man finner oppskrifter for brukbare gjenstander som førstehjelpsskrin og granater, som kan lages med innsamlet skrot. I den forbindelse har ikke mye endret seg siden det første spillet, og det var egentlig ikke mye som trengte det heller. Disse er alle solide aspekter av spillet, og det er fint å se at Techland fortsatt bygger på dem.

Hva ville Dying Light vært uten sine nattlige eskapader? Disse kommer selvfølgelig tilbake, selv om hovedendringen som er implementert i denne omgang er litt skuffende etter min mening. Etter solnedgang, så lenge man ikke gjemmer seg i sterkt opplyste rom, har man begrenset med tid til nattlig utforsking rundt i byen. Man kan øke tiden på timeren ved å samle inn visse gjenstander, så det er ikke slik at man etter de første fem minuttene møter en umiddelbar død, men selve tilstedeværelsen av denne timeren bringer nytt press inn i denne mekanikken, og man må handle mye raskere enn man var forventet å gjøre i det første spillet. Som med mange forskjellige designavgjørelser er denne også forklart i historien, men jeg kan ikke si at jeg ble helt overbevist av den. Etter min mening var Dying Lights sterkeste aspekt følelsen av å være fanget i fiendtlige områder om natten, utenfor trygghetens murer. Her, i det andre spillet, måtte jeg ganske ofte traversere gjennom byen om natten, men sjelden var det mitt eget valg. Spesielt i løpet av de første timene er hele greia, ærlig talt, noen ganger ganske irriterende.

Dying Light 2 Stay Human

Valg. Er disse virkelig så avgjørende? Noen ganger ja. Verden kan synlig endre seg ut i fra dine handlinger. Jeg snakker ikke bare småtteri her, siden våre beslutninger vil påvirke livene til NPC-er rundt oss. Disse tingene setter absolutt et sterkere preg på karakteren vår enn hele redd-verden-greia alene. Det er neon få fraksjoner rundt omkring, og det er vanskelig å si sikkert hvilke som er gode og hvilke som ikke er det. Spillerens trosystem og moralske kompass vil spille en stor rolle i å bestemme svaret på det spørsmålet. Hver og en av fraksjonene har sin egen fortjeneste og ønsker på sin egen måte å overleve i den brutale verden rundt seg. Det er ikke tid til noen halvtiltak når døden rusler sakte rundt hjørnet. I verdenen til Dying Light 2 er ingenting gratis og enkelt. Jeg likte denne usikkerheten, denne gråheten i moralske avgjørelser tatt av karakterer i en mørk verden, spesielt siden vi ser så mange andre spill omfavne en mer svart-hvitt-forskjell når det gjelder slike ting.

Dying Light 2 er et spill fullt av motsigelser. På den ene siden har vi en historie som i beste fall er tilstrekkelig, og likevel skinner den ved å sjelden gi spilleren enkle svar på spørsmål som dukker opp. Det gir spilleren et utmerket bevegelses- og kampsystem og introduserer likevel en mekanikk som begrenser tiden spilleren kan nyte det. Spillet gir oss en interessant og original verden som det deretter strekker ut slik at det mister sin identitet. Jeg nøt tiden min med spillet, men ikke på den måten jeg først forventet. Jeg håper at Techland i fremtiden vil stole mer på sine egne ideer, for hvis de fortsetter veien videre i samme retning, vil denne serien bare forbli et Far Cry med zombier.

HQ
Dying Light 2 Stay Human
Dying Light 2 Stay Human
Dying Light 2 Stay Human
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Utmerket bevegelsessystem, tilfredsstillende kampsystem, solid crafting-system, detaljene i de moralske valgene, noen anstendige og minneverdige linjer.
-
Middelmådig historie, massevis av små feil og bugs, endeløse hav av repeterende sideoppdrag, problemer med sin egen identitet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content