Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Driveclub

Driveclub

Tomas har vært på kjøretur gjennom Sogn og Fjordane, og satt karakter på opplevelsen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Bilspill handler ikke bare om å kjøre bil. De handler om å rømme fra politiet, å lage totalvrak av motstanderne eller å montere neonlys på dyre doninger. Det samme gjelder for så vidt Driveclub, som er usedvanlig opptatt av at du og klubben din skal krige om de gjeveste plassene på spillets ledertavler. Allikevel er det kanskje selve kjøringen som imponerer mest denne gangen.

Driveclub er ikke et typisk arkadespill. Bilene veiver ikke frem og tilbake i høye hastigheter som i et gammelt Outrun-spill, men har en merkbar tyngde som gjør at man respekterer høye hastigheter. Ferdigheter du har tilegnet deg i titler som Forza og Gran Turismo kommer dessuten til nytte, og evnen til å time brems og akselerasjon på vei inn og ut av svinger er som regel det som skiller førsteplass fra resten. For øvrig kommer den uvørne sjåfør til å erfare både under- og overstyring, samt frustrasjonen av å miste veigrepet når man klemmer gasspedalen til gulvet etter en skarp vending.

Driveclub
Rett skal være rett: I Driveclub straffes du for å kutte hjørner eller for å bruke motstanderne som kollisjonsputer.

Driveclub er heller ikke rendyrket simulasjon. Å holde bilen på veien er ikke et kunststykke, og du trenger ikke sertifikat for å få bilen til å oppføre seg slik du vil. Nei, det Driveclub er, er et kjørespill der kontrollen føles stram og intuitiv, samtidig som bilene oppleves som de tusenkilos metall-maskinene de er. Evolution Studios sin nyeste racer er med andre ord en mellomting, som kanskje befinner seg et sted mellom Forza og Need for Speed: Shift, med kjøreassistanse skrudd på.

Dette er en annonse:

Når det er sagt, er Driveclub er usedvanlig intenst og adrenalinfylt. Man får en voldsom, nesten overdreven fartsfølelse av at de detaljerte omgivelsene suser forbi deg i høy fart. Når man setter inn det øverste giret sitter man ofte med hjertet i halsen og en kilende følelse av et lite sammenstøt kan få alvorlige konsekvenser--og det kan det. De datastyrte motstanderne man konkurrerer mot i énspillerdelen er nemlig noen ordentlige sinnatagger, og prøver seg gjerne på skumle forbikjøringer og tvilsom småskubbing. De krasjer til og med i hverandre, noe som i grunn ikke skjer veldig ofte i andre bilspill, og som gjør at løpene føles uforutsigbare og spennende. Kanskje er det førerne fra Evolution Studios sin forrige spillserie, Motorstorm, som sitter bak rattet også denne gang.

Driveclub
Driveclub kjører i 30 bilder i sekundet. Det går stort sett helt greit, men det mangler den silkemyke følelsen man får av spill som går for 60.

At kappløpene oppleves som såpass fartsfylte og engasjerende, har nok mye med baneutvalget å gjøre, og det er akkurat på dette området at Driveclub imponerer mest. Banene er delt inn i fem forskjellige beliggenheter: Canada, Skottland, India, Chile og, utrolig nok, Sogn og Fjordane i Norge. Det er stor variasjon dem i mellom, men den største styrken er allikevel hvor mye hver enkel bane har å by på. Det er som om hver bane har lånt fra den kjente bilbanen Nürburgring, og de aller fleste av dem har både høydeendringer, skarpe svinger og lange, rette strekninger.

Favorittløpene mine fant stort sett ikke sted på banene der man kjører rundt i ring, men i stedet på veiene som går mellom punkt A og punkt B. Å råne gjennom tette canadiske skoger, for så å kjøre over en togovergang og blitt møtt med åpne blomsteråkere har en annen idyll når man gjør det én gang, og ikke tre ganger per race. Så storslagne og kreative som omgivelsene er, kunne Driveclub sikkert vært en ypperlig landeveissimulator, hadde det ikke vært for at det tilfeldigvis arrangeres kappløp på alle landeveiene.

Dette er en annonse:
Driveclub
Stille fra start: Typisk for bilspill er det drums'n'bass-musikk, men den må du selv skru på i menyen. Det er den verdt.

Det skal sies at moroa med å nistirre på alt annet enn asfalten foran seg kanskje ikke hadde vært den samme hvis spillet ikke hadde sett såpass rålekkert ut. Driveclub har på forhånd av lanseringen fått oppmerksomhet for lite annet enn nettopp grafikken, og med det i tankene må jeg si at jeg først ble litt skuffet da jeg satt meg i førersetet for første gang. Både trærne og statuene som pyntet den første kjørebanen man går løs på i India, virket smått kunstige, og selv om spillet unektelig så penere ut enn det vi har vært vant med fra forrige generasjon, var det ikke helt som forventet.

Det smått skuffende førsteinntrykket endret seg imidlertid så snart jeg begynte å kjøre gjennom fjell, skoger, ørkener, og på mer eller mindre alle andre steder enn nettopp den første banen. Spillet har en detaljrikdom av det sjeldne, og både bilene man sitter i og områdene man kjører på er svært virkelighetstro. Inntrykket kan dog variere litt. Enkelte ganger er Driveclub uten sidestykke, mens det andre ganger simpelthen ser bra ut.

Lyden er selvfølgelig også en viktig del av helhetsinntrykket, og også her har utviklerne gjort en god jobb. Bilene knurrer, brummer og hviner på en tilfredsstillende måte, og sprengte dessuten et dugelig sett med øretelefoner jeg nettopp hadde gått til anskaffelse av. Hvis du kjører gjennom en tunnel eller veksler mellom å ha kameraet i cockpiten, på panseret eller bak bilen, endrer motorlydene seg som man forventer. De med et skikkelig lydanlegg har altså utvilsomt noe å se frem til.

Driveclub
Som forventet er det mange forskjellig kameramoduser. Selv trives jeg best med å veksle mellom alle

Når bilene både ser og høres bra ut, kan man like gjerne ha mange av dem. Men i motsetning til for eksempel Gran Turismo, som alltid duker opp med alle tenkelige biler fra de siste tretti årene - og et par til, har Driveclub en mer beskjeden garasje. Det finnes femti biler fra start, med et løfte fra utviklerne om at et par til skal gis ut kostnadsfritt etter lansering. Det er grei variasjon i antall hestekrefter, og man får sette seg bak rattet på både joviale Mini Cooper og den mer infernalske Pagani Huayra. Allikevel er det mye å savne. Det er for eksempel utelukkende europeiske produsenter som er representert i spillet. Det betyr at du må klare deg uten Ford, Dodge Viper, Nissan GT-R, Corvette og andre klassiske biler og fabrikanter. Lamborghini og Bugatti er dessuten ingensteds å se, så det er best for deg at du er glad i Ferrari, McLaren og Aston Martin.

Du kan heller ikke mekke på bilene spillet faktisk har. Ei heller skifte dekk. Så de som liker å justere på biler og å optimalisere dem foran hver utfordring vil trolig henge med nebbet. Du kan i det minste pynte på bilen med lakk og klistremerker, men mulighetene er et godt stykke unna å være like mange eller dype som de er i Forza eller flere av Need for Speed-spillene. Det blir i det minste nok tid til kjøringen.

Det er nemlig ikke bare kappløpene som holder høyt tempo i Driveclub, men også alt rundt. Et race lastes som regel inn på skarve fem til ti sekunder, noe som er raskere enn de aller fleste av konkurrentene, og nesten uhørt kvikt for et spill med såpass store og detaljrike omgivelser. Spillets menyer er dessuten håndterlige og pene, og bidrar til å ytterligere korte ned ventetiden mellom hver gang man spenner sikkerhetsbeltet.

Driveclub
Det er mye informasjon på skjermen i Driveclub. Noen ganger er det like greit å slå av alt sammen.

Når selv menyene ikke byr på en distraksjon kan man lure på hva det er som gjør Driveclub morsomt å drive med i lengden. Svaret til Evolution Studios er en kombinasjon av ledertavler og klubber. I Driveclub både kan og bør du organisere deg med opptil fem venner i en klubb. På samme måte som du låser opp nye biler og dekorasjoner til disse etter hvert som ditt individuelle nivå stiger, låser også klubben din opp nye ting gjennom medlemmenes felles innsats. Det betyr at mens du ligger og drar deg på jobb eller skole, kan det hende at en mer flittig kamerat sitter hjemme i sofaen og låser opp ting for deg og de andre i klubben. Litt snedig. Litt.

Det som virkelig holdt meg bak rattet i Driveclub, var mitt eget konkurranseinstinkt. Driveclub har et utfordringssystem som lar deg utfordre både andre førere og klubber. Spillet satser dessuten på at dere er konkurransemennesker hele gjengen, og mater dere på en nesten kynisk måte med påminnelser om at noen har slått deg eller dere i en eller annen utfordring. Utfordringene går dessuten ut etter en gitt tidsperiode, og de kjappeste tidene eller de mest imponerende sladdingene blir belønnet med erfaringspoeng. Da er det vanskelig å legge ned kontrollen. I hvert fall for meg.

Driveclub er så opptatt av å være et konkurransespill at det har konkurranser selv inne i konkurransene. I hvert race dukker det opp små utfordringer underveis om å slå andre mennesker på beste drift, høyeste gjennomsnittshastighet og lignende. Dette virket i grunn litt distraherende, og var til tider ikke helt forenlig med å vinne racet jeg faktisk holdt på med. En morsom idé, men ikke noe som tilføyde spillet spesielt mye.

Driveclub
GR klubben konkurrerte både mot GR Danmark og andre norske spillnettsteder. Vi vant, selvfølgelig.

Du kan selvfølgelig også konkurrere direkte mot andre over nett. Den mest iøynefallende funksjonen å trekke frem her, er kanskje de to kategoriene lagrace, der sjåførene deles inn i to lag som konkurrerer mot hverandre, og sprint, som lar spillerne delta i korte, intense løp. Sistnevnte burde være godt nytt for nybegynnere, da det kan være kjedelig å bli hektet av i starten og å ligge etter i minutter.

Alt konkurransemaset er morsomt nok det, men det er ikke det som virkelig imponerer. I et av de mer ektefølte øyeblikkene i det britiske bilprogrammet Top Gear, hevdet programleder Jeremy Clarkson at showet hans ikke handlet om spetakkel og skøyerstreker, men først og fremst om gleden av å kjøre en fantastisk bil på en fantastisk vei. Det er ikke tilfeldig at jeg nylig ble minnet på det sitatet.

I Driveclub får du ikke drive ditt eget racing-team. Du kan heller ikke kjøpe og selge biler, installere nye deler eller tegne Homer Simpson på panseret. Det du får er et rimelig utvalg flotte doninger, som ser og høres bra ut, og som oppfører seg skikkelig. Deretter er du klar til å gyve løs på noe av den mest spektakulære virtuelle asfalten i manns minne. Er dette det du er ute etter, er jeg ikke i tvil om at du får en like god opplevelse som den jeg selv hadde. God tur!

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
God kjørefølelse, fantastiske biler, fantastiske veier, solid lyd og grafikk, fin musikk, bra kunstig intelligens, engasjerende konkurranseoppsett
-
Litt tynn ramme, dårlige tilpasningsmuligheter på bilene, utfordringer kan bli ensidig i lengden, kun europeiske bilprodusenter
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • MNO
    Gutta bak Motorstorm, Evolution studios er tilbake med et nytt racingspill. Det er dette spillet de ville lage veldig lenge, og nå har de sjansen.... 5/10

Relaterte tekster

DriveclubScore

Driveclub

ANMELDELSE. Skrevet av Tomas Veiden

Tomas har vært på kjøretur gjennom Sogn og Fjordane, og satt karakter på opplevelsen.

2
Sony dreper Driveclub

Sony dreper Driveclub

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Det har gått over tre år siden Evolution Studios, utviklerne av Driveclub, ble lagt ned av Sony og gikk til Codemasters, så det var vel bare et spørsmål om tid før dagens...

2
Siste oppdatering ute til Driveclub

Siste oppdatering ute til Driveclub

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Evolution Studios er utvikleren som stod bak det smått beryktede Driveclub til Playstation 4. Spillet ble til slutt sluppet, og det er et godt spill, men utvikleren måtte...



Loading next content