Driv3r

Vår alles venn fra Driver i 1999 og Driver 2 i 2000 er tilbake. Klarer Reflections å videreføre suksessen? Nesten ondsinnet har de holdt oss på pinebenken siklende over skjermisene fra E3 messa tidligere i år. Etter å ha vært hypet opp i skyene er en ting sikkert; det som går opp kommer før eller siden ned. For her er det er liten avstand fra topp til bunn! Mye kan tyde på at grafikken har frontkolidert med gamplayet. Synd, for dette kondemnerte vraket var virkelig interessant før det smalt. Nærmere forklart er Driv3r ganske flott å se på og brilijerende til tider i effekter og grafikk. Man får lyst til å bare suse nedover hovedveien og nyte herligheten. Men desverre går den følelsen fort over i riving og sliting i håret der man hakker seg frammover uten styring og innlevelser nok til at man bryr seg om det går til høyre eller venstre. Her er en patch dypt savnet med det følgelige problemet at det er Xbox utgaven vi snakker om. Jeg får ikke utdypet viktigheten med kvalitetssikring og utgreing av ujevnheter nok, der det glimrer med sitt fravær. Jeg vet ikke i skrivende stund om kjøpsloven dekker misnøye, for dette har jeg bare lyst til å levere tilbake!

Husker dere tiden da vi kjørte rundt i en liten garasje med gamle Harry Tanner på 90 tallet, i håp om å klare slutt testen for å komme seg ut på hovedveien? Alt Driver en gang stod for og som gjorde at jeg og sikkert mange av dere lesere trykket ham til våre bryst og brukte tid og energi foran TV skjermen føles skammelig feid bort. Tilbake står en eldrende herre i en blek oppfølger til noen av det jeg virkelige vil kalle en av de største action-titlene gjennom tidene. Reflections største feil i mine øyne er å la Harry forlate kjøretøyet, for hva har vel "The Driver" til fots å gjøre? Spillet kunne fort ha blitt en slager om bare utgivelsen hadde bygget videre på det viktige fundamentet Driver en gang ble basert på; å kun kjøre bil, fort og fra politiet og skurker i dyp undercover. De GTA-aktige elementene fungerer ikke i det hele tatt i dette halvferdige spillet. Driv3r kommer selvfølgelig Livestøttet, men hvor er alle de andre? For her er det kun snakk om å laste opp og ned replayer. Sorry kjøring forbudt! Visst er det ganske fett med replayer og det er ikke spart på utstyr og verktøy for å kunne lage akkurat dette. Nydelige kjøresekvenser der du kan boltre deg i en rekke kamera settinger. For ingenting slår vel to hjul gjennom en sving med politiet hakk i hel i slow motion. Du har til og med en thrill-cam knapp som gjør akurat dette mens du spiller, i beste Max Pain stil. Men over tid appelerer kanskje dette mer til de som sitter med en liten filmregissør i magen.

Heldigvis er noe vel bevart, takk og pris. Hold inne B og kjenn lukten av nylig lagt svidd gummi! Bournout er og blir kanskje Driver seriens varemerke gjennom alle tre spillene. Mens vi nå snakker om de mer hyggelige tingene rundt denne tittelen beveger kan vi oss over til bilene, de er nydelig rendret og detaljerte og det finnes over 70 av dem. Da hjelper det mye at du har en by og ett veinett på over 250 km til lekeplass. Mange av bilene er så blankpolerte at du ser refleksene av omgivelsene når du brommer deg nedover gata med en illsint V8 under panseret. Men her må jeg allikevel anbefale deg å skru ned volumet etter siste utkjørte gir da lange støyende lyder som holder samme tonefrekvens kan være skadelig for hørselen. Men lydeffektene er absolutt der og det samme er kollisjonene. For vi har vel ikke glemt de spektakulære krasjene fra de forgjengerne? Her er det igjen lagt ned mye arbeid. Men for at vi ikke skal hype opp denne tittelen igjen skal vi ta for oss gameplayet som egentlig er hele problemet i spillet.

Reflection har bommet voldsomt når Tanner forlater kjøretøyet. Med voldsomt mange bugs og håpløse kameraløsninger får du ikke følelsen av å være fri til fots. Til tider trygler man om mirakler under skuddvekslingene. For hvor frustrerende er det ikke å stå ansikt til ansikt med skurken uten å treffe? Du kan til tider tømmer magasinet i ham uten å gjøre akurat dette, og det blir ikke en gang kulehull rundt ham. Driv3r er stappfullt av bugs, bugs og atter bugs.

Stygge clipping-feil med biler som stikker gjennom vegger og tak, folk som forsvinner inn i bygninger osv. florerer. Det er som en verden der det umulige blir mulig og vise-versa. Det er 2004 og vi forventer valuta for pengene våre - det gir ikke Driv3r. Hadde bare noen av de mange feilene vært rettet opp og Tanner hadde holdt seg der han hører hjemme, bak rattet, er jeg ikke i tvil om at dette hadde kunnet gått en helt annen vei! For stemningen oppleves bruddvis som veldig god med flotte mellomsekvenser mellom brettene. Atari har valgt å bruke mye til og penger på å hyre inn kjente skuespillere som låner ut deres stemmer til karakterene i disse CG-sekvensene. Her er kjenner vi igjen prominente folk som Michael Madsen, Iggy Pop, Ving Rhames og Mickey Rourke, men så lenge dette har tatt fokus fra de viktigste delene av spillet under utviklingen, er det knapt noen trøst. Grafikken er fin, men samtidig ikke fin nok til å legitimere den alldeles fryktelige bildeoppdateringen. Til tider trekker spillmotoren helt ned i noe som knapt kan være mer enn 12-15 bilder i sekundet, hvilket er utilgivelig og som gjør det hele direkte uspillbart.

Musikken i spillet er god og variert, og skulle ikke den falle i smak er muligheten for å laste opp dine egne MP3’er tilstede. For ingenting burde vel være bedre terapi enn å rygge en etterligning av en Lambogini Diablo ut av oppkjørselen for så å ta en totalt ukontrollert burnout til tonene av Røyksopp? Og skulle ikke det friste kan du heller bruke både campingbiler, båter, motorsykler og trailere. Så hva var det som skjedde i her? Hva gikk galt? Det meste vitner om at de rett og slett ikke ble ferdige. Kanskje en lærdom til bransjen om å utsette utgivelsen et par ganger er på sin plass, for dette holder rett og slett ikke mål.