Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Disco Elysium

Disco Elysium

Fyll, mord og væpnet revolusjon. Kristian har hatt noen fantastiske dager i det som kan være et av 2019s største overraskelser.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Vi hamrer ofte og unektelig på "spill er kunst"-tromma, særlig når vi skal i forsvarsposisjon mot det seneste innen politisk bortforklaring, men er det noen som i det hele tatt kategoriserer spillene våre? Med dette mener jeg ikke i sjangere som FPS, RPG eller MMO, men de litteratur- og kunsthistoriske periodene som kom før. Romantikk, realisme, naturalisme og modernisme. Det er et legitimt spørsmål, og kanskje et vi burde stille oftere. Spesielt når mediet favoriserer realisme til en nærmest pervers grad - jeg ser på deg, Red Dead Redemption 2.

Med det sagt, la oss ta på oss kunsthatten og la en mentolsigarett trekke mellom fingrene mens jeg gir en kort innføring i modernismen, slik jeg har lært den å kjenne.

Modernismen var en litteratur- og kunsthistorisk periode som oppsto rundt første verdenskrig. Fortvilet over krigen og galskapen den førte med seg, søkte modernistene blant annet å dra kunsten ned fra sin høye hest, gjøre den mer hverdagslig, samtidig som den skulle speile hvordan man opplevde og følte seg i verden. Man kan også si at den er en reaksjon på det moderne, og den økende fremmedfølelsen som fulgte et stadig voksende og uforståelig samfunn. I Norge skulle det ta tid før perioden tok av, og den fikk ikke et skikkelig fotfeste før på 1950-tallet. Etter krigen. Da var det en god del ting å være skeptisk til.

Disco ElysiumDisco Elysium
Mordmysterium, sier du? Greit det. Trenger bare noen pils for å stanse skjelvingen, og en tur i kirka for å le av Gud, så er jeg good.
Dette er en annonse:

Sjangerblanding er ikke ukjent i modernistiske verk, og Disco Elysium er flink sånn, for her skal det leses. Sammen med det isometriske perspektivet kan dette gi assosiasjoner til Planescape: Torment. Veldig forsiktige puzzlesekvenser gir et preg av point & click-adventure, mens en omfattende egenskapsmeny, rollespillelementer og sjekkpunkter for ulike ting minner om Dungeons & Dragons.

Likesom papirarbeidet i Dungeons & Dragons begynner du som et tomt lerret. Du er en etterforsker sendt til den forsømte industribyen Revachol, nærmere bestemt Martinaise-distriktet, for å etterforske et mord - en prioritering som ble skjøvet til side fordi du brukte helga på å ruse deg til et hukommelsestap. Med en fyllesyke som er en verdensrekord verdig setter du deg fore å pusle sammen identiteten din med partneren på slep, mens etterforskningen blir et slags hobbyprosjekt. Ikke at plottet har vansker med å konsentrere seg, men det er etterforskningen hele handlingen sirkulerer rundt.

Disco ElysiumDisco Elysium
Forståelig til venstre, pretensiøst til høyre.

I starten kan du velge en forhåndsbestemt modell for karakteren din, eller du kan lage en selv og legge ferdighetspoeng i hva slags detektiv du ønsker å være. Vil du være en nonchalant sjarmør som snakker seg til suksess, eller en impulsiv, irritabel og indignert bråkebøtte som slår seg til konklusjoner? Uansett hva du velger vil du på et eller annet tidspunkt innfri detektivfortellingens klisjéfylte troper. Joda, du er en forfylla bråkebøtte med uvanlige metoder, men pokker heller om det ikke blir resultater av det! Dette kommer oftest frem i sjekkpunktene, som gir et bredt utvalg av hysteriske samtaleemner for å vippe folk av pinnen. Du kommer kanskje til en vilt fremmed for å forhøre deg om hvor de var natt til mandag, men står fritt til å spørre dem om penger, skylde alt verdslig elendighet på kvinnfolk, eller sette spørsmål ved hva virkeligheten egentlig er.

Dette er en annonse:

Likevel blir disse sjekkpunktene kilde til en del irritasjon. Jeg håper du er religiøs, for har du ikke lagt nok poeng i visse evner må du bøye deg ved alteret til RNG-Jesus. Hvis du er ateist kan du jo ''save scumme,'' som riktignok er i dårlig sportsånd, men som Ben "Yahtzee" Croshaw så fint sa det; "Du kan ikke klandre noen for å bryte seg inn gjennom vinduet hvis døra er i taket." Det er heldigvis litt drahjelp å få i form av et variert utvalg av klær som kvalifiserer deg til årets mest forfylla motekatastrofe. Alternativt kan du benytte deg av "Thought Cabinet," en funksjon som går litt dårlig forklart. I korte trekk er dette et slags "perk"-system, hvor tanker og ideer fra folk du møter blir til egenskapsbonuser, men kommer generelt på bekostning av en annen.

Disco ElysiumDisco Elysium
Jeg vet hva du tenker, og ja, du kan rollespille som en rasist.

Karakterens skakkjørte psyke er altså omgjort til en spillmekanikk - like viktig for plottet som for fremgangen. Som et narrativt grep elsker jeg det, særlig innledningsvis, hvor detektivens desorienterte og forvirrede tilstand speiler min egen. Der jeg faller av lasset er når spillet drar på med lange og berettende tangenter som ikke går noen steder. Generelt er det litt rot når det kommer til mantraet i god historiefortelling; vis, ikke fortell, og spillets utvidede lore porsjoneres som en høytrykksspyler med munndiare. Dette kan være for å gi fremmedfølelsen en luft av autentisitet, men det forutsetter også at jeg etter hvert vokser inn i universet, og det er det bare såvidt jeg gjør.

Mens vi likevel er inne på verdensbygging - og dette er ikke kritikk - så vet jeg faktisk ikke hvor, når eller om man er. Det er veldig interessant hvordan spillet balanserer allusjoner til virkeligheten, men samtidig ivaretar en luft av mystisk og surrealistisk identitet. Det er språket. Hva bydeler og steder heter. Hvordan folk snakker. Jeg plukker opp fransk, tysk, spansk, nederlandsk, finsk og norsk. Det er som om det foreslås at vi befinner oss i en fjern fremtid, hvor globalisering har smeltet kulturer sammen og ryddet dem for særpreg. Det er i dette feltet hvor støyten av spillets tematikk ligger.

Disco ElysiumDisco Elysium
Heavy. Styringspilspause snart?

Martinaise er et etterdønningens åsted. Krigen og fortiden henger enda igjen. Politisk konflikt, trusselen om revolusjon og opprør er bakteppet - og oddsen - for etterforskningen. Rasisme og homofobi er utbredt, til og med markedsført. Kommunistene legger skylda på disko, kunst og borgerskapet, arbeiderklassen klandrer innvandrerne, mens kapitalistene ikke rynker på nesen for å oppnå politisk makt med trusler, utpressing og likvidering - harde kanter som utjevnes med et veldedig formål her, et ungdomshjem der. Disco Elysium har egentlig ingenting fint å si om noe som helst på den politiske fargeskalaen. Faktisk blir hver ideologiske leir, enten den arter seg som en bedrift eller bevegelse, referert til som stammer. Tro heller ikke at du som spiller går uaktet hen. Du vet den fine, nøytrale og ryddige middelveien du impulsivt velger i enten The Witcher 3 eller Dragon Age? Den kan du bare drite i her. Det lærte jeg på den harde måten.

Disco Elysium
Politikk er vanskelig. Jeg stemmer ikke fordi jeg ikke stoler på politikere eller whatever.

Disco Elysium er et dypt og intelligent rollespill, som heldigvis unngår pizzaskjærerproblemet; "all edge, no point." Det er nærmest surrealistisk i sin konsentrerte elendighet. Ensomme trompeter gjaller over et forsømt handelsdistrikt, mens synkende og resignerte synthakkorder svever over kysten og den pornografisk fattige fiskeribyen like ved. Impresjonistiske portrettmaleri smelter vekk der de forsøker å skildre noe som kan ligne et menneske. Det er nesten uvirkelig, men det er der. Misære på sitt mest potente, som holder på verdigheten i motvind. Av og til er det vondt å se på, men jeg klarer ikke å se bort.

Disco ElysiumDisco Elysium
Jeg er en femukerskupong unna å bruke et svart hull som dyne.
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Fantastisk fortvilende fortelling. Temabruk med brodd. Spennende bruk av psyken som sentralmekanikk. Rikelig med rollespillmuligheter.
-
Kan bli slitsomt i lengden. Noe overflødig fortalt til tider. Litt klisjefylt, kanskje? Lunefulle mekanikker.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
Disco ElysiumScore

Disco Elysium

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Greiner Ådnesen

Fyll, mord og væpnet revolusjon. Kristian har hatt noen fantastiske dager i det som kan være et av 2019s største overraskelser.



Loading next content