Norsk
Gamereactor
forspill
Diablo III

Diablo III

Forestill deg å vente i 10 år på et storspill, og så får du kun 30 minutter på deg i det første møtet. Vi plasserte Rasmus i nettopp denne bittersøte situasjonen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Gamescom er et travelt sted. Utstillerne ønsker å vise frem sine produkter til så mange besøkende som mulig, og de besøkende skal helst rekke å kikke på så mange forskjellige ting som mulig. Resultatet blir at alt skjer i en forrykende fart, og at alt på Gamescom finner sted innenfor vinduer på 30 minutter.

Diablo III er intet unntak. Det er et spill som man helst vil sette seg ned med i ro og mak, bruke mye tid på, og prøve ut de forskjellige klassene. Man ønsker også å gå loot og statistikker etter i sømmene, samt nøye overveie hvilke edelstener som passer i hvilke spor.

Dette rekker man ikke på 30 minutter hvis man også skal sette av tid til å felle et par monstre, samt utforske noen rom og korridorer i den grotten hvor man blir plassert. Etter en rask titt på de fire klassene som er tilgjengelig i demoen, velger jeg munken.

30 minutter med et spill man har ventet på i ti år er ikke særlig mye, men det er akkurat nok til å utrydde all frykt og uro.

Dette er en annonse:

Det er nok til å konstantere at det både ligner og føles som det Diablo vi kjenner. Det er nok til å bli bitt av basillen nok en gang. Det er nok til at man smiler dumt når man finner en rustning som tåler dobbelt så mye som den nåværende. Det er nok til at man føler seg som en hardkokt demonslakter når man hakker ned 15 fiender med kun ett angrep.

Blizzars har ikke valgt den enkleste veien. Det spillet jeg sitter foran er så ettertrykkelig Diablo, og ikke bare en halvoppgradert og grisk oppfølger, utviklet av folk som ikke forsto originalen.

Diablo III

Demoen foregår i en tidlig del av spillet, og selv om min munks evner er få, så kan han likevel dele ut en god porsjon juling. Standardangrepet er veldig effektive lyn, og siden jeg stiger fort i nivåene viser det seg at det allerede har nådd maks rank. På høyre musetast finnes et melee-angrep, men det er ikke på langt nær så effektiv. Jeg klarer rett og slett ikke å finne et bedre våpen enn det knivhanskelignende utstyret jeg starter med.

Dette er en annonse:

I stedet får jeg mitt første ferdighetspoeng ved å bruke evnen som ligger gjemt bak 1-tasten - et voldsomt AOE-angrep som gir holy-skader på fienden og helbreder mine allierte (jeg har ingen allierte akkurat nå, men det er ingen tvil om angrepet blir nyttig når vi skal spille co-op. På 2-tasten har jeg et annet AOE-angrep som blinder fiendene en kort stund, eller inntil man slår dem. Praktisk i en presset situasjon.

Munken bruker ikke mana, men en annen energitype som kalles spirit. Den lades opp hver gang jeg slår fienden, og det må et par angrep til før jeg kan bruke mitt AOE-fyrverkeri. Derfor kaster jeg meg frådende over hver eneste fiende jeg ser.

Det drysser loot i massevis, og de fleste fiendene etterlater seg helsekuler, noe som skiller dette spillet fra sine forgjengere. På et tidspunkt blir jeg likevel nødt til å slurpe i meg en helsedrikk, for jeg har simpelthen ikke tid til å dø.

Diablo III

Omgivelsene er klassisk Diablo - et mørkt fangehull, badet i et oransje lys fra mange fakler. Fiendene er zombier, demoner, okkulte folk av forskjellig art - noen store og noen små. Noen av zombiene kjemper videre etter at man har kløyvd dem i to, noe som er en veldig fin detalj. De okkulte kommer i flere utgaver og står ofte i sirkler og messer - en aktivitet som gjør dem spesielt sårbare for mitt AOE-angrep. Jeg føler meg som en guttunge i godtebutikken hver gang jeg kommer over dem.

Det har også dukket opp langt flere feller i omgivelsene enn hva jeg kan huske fra tidligere spill. I et område av fangehullet spruter det jevnlig ild opp fra grottegulvet, og de mindre intelligente fiendene spaserer intetanende rett ut i dem. Et annet sted er det enorme sverd og knivblader som gjør livet farlig. Et tredje sted kravler det konstant zombier opp av hull i gulvet helt til du aktiverer en bryter som tetter det med en stor piggete lem.

Jeg vasser i loot, men det er mye av det jeg enten ikke kan bruke, eller så er det underlegent i forhold til det utstyret jeg allerede har. Likevel finner jeg et par skikkelige oppgraderinger på min vei, samt en og annen uidentifisert gjenstand. Jeg ser ikke noe tegn til en Town Portal på den lille tiden jeg spiller, så jeg ser meg nødt til å kaste fra meg utstyr til fordel for noe bedre. Jeg antar at fraværet av en Town Portal skyldes at dette kun er en demo. Siden man bare får spille i 30 minutter, så er det neppe i Blizzards interesse at spillerne bruker tid på å traske rundt i forskjellige landsbyer.

Diablo III

Etter hvert byr det seg en anledning til å selge noe utstyr, for etter å ha ryddet fangehullet og beseiret alle bossene finner jeg en utgang som leder ut i det fri. Her dukker det opp et lite sideoppdrag i form av en NCP som tilbyr meg en handel. Jeg må bare hjelpe ham med å fange en mann som har forsøkt å snyte ham. Snart sloss vi side om side mot horder av monstre, selv om han egentlig bruker mest krutt på å skyte i løse lufta. Når vårt mål er fanget og sendt til en annen verden, er jeg rask med å selge alt overflødig loot og haster videre til neste område.

Her befinner jeg meg i et slags slott som viser seg å være hjemsøkt av spøkelser og andre udøde. I begynnelsen av dette brettet møter jeg en NCP. Han gir meg oppdraget med å sende visse ånder til de evige jaktmarker. Jeg aksepterer villig, men før jeg kommer meg videre blir jeg prikket på skulderen av en tysk Blizzard-ansatt. Min tid er ute - leit.

Til tross for en litt brå slutt, forlater jeg Diablo med godt humør. Det var bare en liten titt, men det svarte til forventningene mine: klassisk gameplay, fet lyd og nydelig grafikk - Diablo III er ekte vare.

Diablo III

Til slutt føler jeg at jeg må gi si et par ting om grafikken, for det har blitt snakket mye om de kulørte bilder som ble sendt ut i forkant av lanseringen. Ingenting av det jeg fikk se minnet om fargeklatter eller regnbuer. Fangehullet var mørkt med jordfarger, den korte utendørssekvensen er regntung og grå, og slottet var svøpt i en isende kald gråtone. Dette betyr ikke at grafikken er kjedelig - tvert imot. Den er levende og detaljrik i den grad et spill med isometrisk synsvinkel tillater det. Jeg synes også at de har valgt å holde den kursen de staket ut for lenge siden. Det er slett ikke World of Warcraft vi har med å gjøre her.

Diablo IIIDiablo IIIDiablo IIIDiablo III

Relaterte tekster

Diablo IIIScore

Diablo III

ANMELDELSE. Skrevet av Kenneth Flage

Kenneth dro til helvete og tilbake i anledning konsollanseringen av Diablo III. Har Blizzards mørke eventyr lykkes med konverteringen? Vi har satt karakter...



Loading next content