Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Demon's Souls (2010)

Demon's Souls

Endelig kommer Demon's Souls til Europa! Det er en skam at det har tatt så lang tid å få spillet hit etter utgivelsen i Japan i februar 2009, men denne versjonen bør være av interesse selv for dem som alt har importert det. Den inkluderer nemlig soundtracket på CD pluss en bok med konseptskisser og en helt ny strategiguide.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Dette tredjepersons action-rollespillet har mye større fokus på action og oppgradering av utstyr og ferdigheter enn historie og karakterutvikling. Ved å lese manualen og snakke med karakterer får du likevel et bilde av hva som har foregått. En eldgammel demon har blitt vekket til live under kongens søken etter makt, og kongeriket Boletaria har blitt oversvømt av demoner sultne på innbyggernes sjeler. Utenfra kommer lykkejegere, som deg, reisende langveisfra på jakt etter makt, ære og sjelene som fungerer som spillets valuta.

Vanskelighetsgraden blir alltid nevnt når spillet omtales, og med god grunn. Det er mange år siden et spill har gitt meg like mye bank som dette. For å gjøre det hele enda verre, så blir spillet faktisk vanskeligere når du dør. Fiendene blir sterkere og maksimumshelsen din blir halvert. Til å begynne med er det å beseire en boss i praksis den eneste måten å få helsen tilbake på. Alle sjelene du hadde på deg blir liggende der du døde. Hvis du greier å spille helt frem dit på neste liv, får du alt tilbake, men dør du underveis forsvinner alt ut i eteren. Herlig.

Kontrollene er presise nok til at det alltid er din feil når noe skjærer seg. Du må lære fiendene å kjenne; hvilke våpen de bruker og hvilke angrepsmønstre de har. Hvilke våpen funker bra mot hvilke fiender? Hvilken rustning er det smart å bruke her? Hvilke ringer bør jeg ha på fingrene? Her får du ingenting gratis.

Det gjelder å være godt forberedt før du går i kamp, siden pauseknappen ikke finnes. Spillet lagrer kontinuerlig alt du gjør, og du kan ikke laste et lagret spill og prøve på nytt. Tar du livet av en person, er vedkommende død helt til du starter et nytt spill. Siden spillet er så vanskelig, gjelder dette selvfølgelig ikke fiendene. De kommer tilbake hver gang du dør eller forlater brettet for å reise et annet sted.

Dette er en annonse:

Spillet har en spennende vri på magibruk, med to ulike veier å gå. Det finnes selvfølgelig "vanlig" magi med trollmenn og hekser, hvor magiens kraft bestemmes av utøverens intelligens og magiske ferdigheter. Alternativt kan du ty til religion, hvor mirakler og talismaner erstatter trolldom og tryllestaver. Miraklenes kraft bestemmes, som seg hør og bør, ikke av intelligensen men hvor sterk du er i troen.

Spillere med samlemani vil få nok å henge fingrene i dersom de vil komplettere samlingen av våpen, skjold, ringer, rustninger, mirakler og trylleformularer. Våpen oppgraderes med spesielle ressurser som droppes av fiender, og enkelte av disse er så sjeldne at det langt fra er sikkert du får dem, selv etter å ha rundet spillet både en og to ganger. For å få tak i absolutt alt, må spillet rundes nesten fire ganger.

Onlinedelen av spillet er ulikt alt jeg har sett før. Rollespill av denne typen er dårlig egnet for flere spillere, siden det bare kan være én hovedperson. For ikke å klusse til historien, men likevel skape en følelse av at verdenen lever, har de inkludert noen spennende mekanismer. Når som helst kan man legge igjen en skriftlig melding til andre spillere. For eksempel for å advare dem mot en felle rundt neste hjørne, eller tipse dem om en taktikk som fungerer mot neste fiende. Selvfølgelig brukes meldingene like ofte til å lure andre rett i døden.

Du kan også av og til skimte andre spillere i noen sekunder, som hvite spøkelser, og på steder der andre har mistet livet, ligger det en blodflekk på gulvet. Ved å berøre flekken, vil du få se de siste sekundene av spillerens liv. Ofte kan du på den måten avsløre feller eller bakholdsangrep før du selv tråkker i salaten.

Dette er en annonse:

Hvis det er områder du virkelig ikke kommer forbi, kan du faktisk be andre spillere om hjelp. De dukker da opp i din verden som stumme, blå fantomer som kjemper ved din side helt til de velger å dra tilbake til sin egen verden, eller dere har tatt en boss sammen. Andre kan også påkalle deg, hvis du ønsker å hjelpe til. I tillegg finnes muligheten til å invadere (eller ufrivillig bli invadert) en annens verden som et svart fantom. Da gjelder det å jakte ned stakkaren som trolig sliter mer enn nok fra før av, og prøve å ta livet av ham i hans egen verden. Disse måtene å blande flere spillere inn i en historie som bare handler om deg er intet mindre enn geniale.

Nå har jeg skrevet mye om innovative mekanismer, men teknisk er ikke spillet mye å rope hurra for. Det er langt fra dårlig, og mye spennende design trekker opp, men det synes godt at studioet ikke har ressurser til å konkurrere med de tøffeste gutta i klassen. Nivået på grafikken varierer veldig. Her er det alt fra lavoppløste teksturer og fem år gammel lyssetting til intense boss-kamper i stemningsfulle, detaljerte og imponerende omgivelser.

Lyden lider også av det samme. Her er det enkle bakgrunnslyder som gjentas altfor ofte, samtidig som lydene monstre lager er helt uten variasjon. Interessant nok, så er surround-lyden såpass god at lyden blir et uvurderlig hjelpemiddel når du prøver å finne ut hvor, og hva, en usett fiende er. Uansett har du helt andre ting å tenke på mens du spiller, så jeg måtte ta noen runder før jeg la merke til disse svakhetene.

Er det én ting som absolutt burde vært fikset på, så er det fysikkmotoren, som er veldig dårlig implementert. Det virker rett og slett ikke som om fiendene har noen masse. Du ser det allerede på avstand, og når du går gjennom en fallen fiende spretter han rundt som en potetgullpose i vinden. Illusjonen brytes umiddelbart, og dette blir derfor en regelmessig påminnelse om at du faktisk bare sitter og spiller.

En følelse du raskt lærer å kjenne i Demon's Souls er frykten for det ukjente. Her tar det ukjente som regel livet av deg, og det venter en ny fare rundt hver sving. Det er så utrolig mange måter å dø på, og du mister så mye hver gang; så mange sjeler og så mye tid. Men så begynner du å kjenne deg selv, brettene, fiendene, våpnene og fellene, og alt faller på plass. Frykten gjør deg konsentrert, og du mestrer spillet.

Det kalde regnet plasker rundt meg der jeg står i en forgiftet myr. Jeg står helt stille og håper urtene holder sykdommen unna, mens jeg speider intenst ut i mørket. Lyset fra fakkelen når ikke så langt, men jeg tror jeg kan skimte en sky av kondens like der borte. Jo, jeg er helt sikker; det står noen der. Eller noe...

Konklusjon:
Tekniske svakheter til tross, Demon's Souls må rett og slett bare oppleves av alle som verdsetter god spillbarhet og en skikkelig utfordring. Tydeligvis betyr spillets dårligste sider lite når alt kommer til alt, for det er så lett å la seg rive med når du sitter der og svetter med hjertet i halsen. Jeg håper mange tar sjansen på en tur til Boletaria, for dette har vært en av mine aller beste spillopplevelser noensinne.

Demon's Souls (2010)Demon's Souls (2010)Demon's Souls (2010)Demon's Souls (2010)
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Vanskelig men rettferdig, innovativ onlinemodus, ekstremt stemningsfult
-
Håpløs fysikkmotor, svært varierende nivå på grafikken, simpel lyddesign
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Demon's SoulsScore

Demon's Souls

ANMELDELSE. Skrevet av Vebjørn Koksvik

Vebjørn har følt på frykten for det ukjente og stirret døden i hvitøyet. Nådeløst vissvass, eller herlig spillperle? Her er dommen...

9
Lekkede bilder fra Demon's Souls 2

Lekkede bilder fra Demon's Souls 2

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Små og kornete bilder som forestiller et spill som går under arbeidsnavnet "Project Beast" har fant veien ut på Facebook i går. Det skal tydeligvis være snakk om From...



Loading next content