Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Dear Esther

Dear Esther (PS4)

Man gjør ikke noe mer enn å vandre og oppleve omgivelsene. Sånn sett passer Dear Esther godt til turglade nordmenn, men er det nok til å fylle et spill?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det har gått åtte år siden Dear Esther begynte som en ambisiøs indie-mod, og noen år senere startet spillet det mange betrakter som "walking simulator"-sjangeren. Nå har en oppusset utgave kommet til konsollene, og vi tar en titt for å se hvordan eventyret måler seg mot dagens spill. Er det bedre å gå en ekte tur i den norske naturen, eller byr The Chinese Room på noe utenom det vanlige?

HQ

Konseptet er veldig enkelt. Du er en ukjent person som befinner seg på en av øyene i Hebridene nordvest i Skottland. Her går du langs ekstremt begrensende stier mens en fortellerstemme leser opp deler av en dagbok. Han snakker blant annet om en kvinne kalt Esther og øyas historie, og Nigel Carrington gjør en meget god jobb som fortelleren. Den beroligende stemmen hans er en av de viktigste måtene vi får formidlet historien på, og Carrington gjør en nærmest feilfri jobb med å skape rett stemning. Etter hvert som du kommer lengre ut i historien vil tonen hans dessuten stadig forandre seg, noe som hjelper med å bygge opp spenningen. Vi synes dog at noe av materialet han har å jobbe med kan bli litt vel symbolsk og påtvunget. The Chinese Room liker å ha religiøse undertoner i spillene sine, og Dear Esther er intet unntak. Det gir likevel mye rom for egen tolkning, og selv om det kan bli litt overdrevet er det bedre implementert i Dear Esther enn i mange av de øvrige spillene deres. Utsnittene Carrington leser opp gir deg akkurat nok informasjon til å gjøre enkelte historiedetaljer klare, samtidig som de gir rom for tolkning av andre. Når man samtidig kan finne ulike gjenstander for hver gjennomspilling vil man ofte ende opp med forskjellige tolkninger av historien. Dette er helt klart en historie som du og vennene dine vil kunne ha ulike meninger om.

Dear EstherDear Esther
Dette er en annonse:
Dear EstherDear Esther

Tolkningsaspektet er også en del av miljøene i spillet. Øya byr på både kystlinjer med skipsvrak, mystiske steinformasjoner, huler med dryppsteiner som lyses opp av nydelige lys, og andre områder. Dette får øya til å føles ekte, samtidig som den vekker en følelse av at noe ikke er som det skal. Miljøene er med på å forsterke ulike følelser gjennom spillet, og hjelper med å bygge opp atmosfæren. Det er derfor ekstremt skuffende at enkelte visuelle detaljer ikke lever helt opp til andre deler av spillet. Ja, enkelte områder ser helt fantastiske ut fra avstand, men går man nærmere blir det veldig tydelig at dette spillet i utgangspunktet er fire år gammelt. Gress som går gjennom murvegger, ulesbare tekster, pikselerte bakkedetaljer og mer ødelegger noe av innlevelse. Det er ikke et stort problem, men det er med på å dempe inntrykket av ellers flotte omgivelser. Når så mye av spillet handler om å studere omgivelsene er det nemlig synd at man av og til ikke er helt sikre på hva det er man ser.

Spillet er veldig sparsomt hva musikk angår. Som regel hører man kun bølgene og vinden, mens pianoet og strykeinstrumentene kun slår inn når man kommer til nye områder eller oppdager noe som er viktig for historien. Vi synes ikke så mange av melodiene er så veldig minneverdige, men de gjør en god jobb med å skape den gode atmosfære. Uheldigvis kan også musikken bli for symbolsk til tider, og i ett tilfelle ble opplevelsen vår fullstendig ødelagt av at musikken plutselig ble umelodisk og bråkete.

Dear EstherDear EstherDear EstherDear Esther
Dette er en annonse:

Dear Esther: Landmark Edition byr også på et nytt kommentarspor. På øya vil du finne enkelte snakkebobler som starter forskjellige opptak av samtaler mellom Jessica Curry, Rob Briscoe og Dan Pinchbeck. I disse ett til fem minutters klippene snakker de blant annet om utviklingen av spillet, inspirasjonskilder, tanker bak designvalg, hva de synes om "walking simulator"-begrepet. Mesteparten av kommentarene drøftet åpenbare ting de fleste trolig vet fra før, men det var også noen interesse klipp vi vil huske en stund. Om kommentarene er nok til å forsvare at man kjøper dette spillet på nytt hvis man allerede har vært gjennom det, er derimot heller tvilsomt.

Vi forstår helt klart hvorfor mange har kopiert Dear Esther de siste årene, men også hvorfor sjangeren er så kontroversiell. Måten de bygger opp historien på er meget god, men en konsekvens av dette er at spillet er ekstremt lineært. Den minste lille stein vil hindre deg fra å utforske mer enn de plassene The Chinese Room ønsker at du skal finne. Dette gjør at spillet ligger på grensen til å være en film hvor du kan studere enkelte detaljer. Det er dog denne ekstra utforskingen som gjør opplevelsen interessant. Å ha tiden man trenger for å studere alt i miljøet forsterker virkelighetsfølelsen, samtidig som den gir rom for å tolke den gripende historien på egne måter.

La det uansett være klart: Dear Esther er ikke et spill for alle. Har du aldri likt liknende spill vil nok ikke dette falle i smak heller. Det svært begrensende gameplayet, og den dype symbolikken blir raskt noe mange vil mislike. Ønsker du derimot en flott og filmatisk opplevelse, eller vil se hva som skapte en egen "sjanger", vil nok Dear Esther være verd den lave prislappen.

HQ
Dear EstherDear EstherDear EstherDear Esther
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Gripende historie. Nigel Carrington sin opptreden. Nydelige omgivelser. Den lave prisen.
-
Ekstremt begrensende gameplay, Til tider overdrevent symbolsk, De visuelle detaljene viser spillets alder.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Dear Esther (PS4)Score

Dear Esther (PS4)

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Man gjør ikke noe mer enn å vandre og oppleve omgivelsene. Sånn sett passer Dear Esther godt til turglade nordmenn, men er det nok til å fylle et spill?

0
Få Dear Esther gratis på Steam

Få Dear Esther gratis på Steam

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Nøyaktig ti år har gått siden Dear Esther nærmest startet det såkalte "walking simulator"-konseptet, noe som selvsagt må feires. Dette på en meget hyggelig måte....



Loading next content