De dårlige sidene ved Kingdom Hearts III

Denne teksten inneholder noen naturlige spoilere, så les med omhu.

14 år tok det, men Kingdom Hearts III er nå endelig lansert og ingen kan lenger tvile på dets eksistens. Jeg har nå spilt det en god ukes tid og prøvd å fordøye litt av hva det er jeg har vært igjennom. Vanligvis ville jeg gjort det gjennom en anmeldelse, men vi har allerede en strålende anmeldelse hvor jeg stort sett er enig med det aller meste med positivt fortegn. Men alt i Kingdom Hearts III er ikke perfekt, så i stedet for å gjenta alt det som Kingdom Hearts III gjør bra, gikk jeg i stedet inn for å finne de delene av spillet som ikke er fullt så bra, det være seg både stort og smått.

Underholdende kampsystem, men...

Kingdom Hearts III ser ut til å ha gått tilbake til røttene med bruk av evner basert rundt elementene ild, vann, is, lyn og vind. Disse evnene kan utnyttes gjennom en snarvei du kan sette opp på kontrolleren. Denne snarveien har plass til fire evner av gangen, men du kan sette opp tre ulike oppsett. Å bytte mellom disse er derimot veldig knotete, slik at du stort sett kun tar i bruk ett oppsett av gangen. Siden "keybladene" også bringer med seg egne unike evner, er dette i utgangspunktet mer enn nok å holde styr på om gangen. Evnene drar ressurser fra en magimåler nederst på skjermen, hvor ganske sentrale evner som helbredelse sluker hele måleren og setter den på "cooldown". Det er aldri noe voldsomt problem og kampene er fremdeles svært morsomme. Etter hvert begynte jeg likevel å merke et lite savn etter spillet Birth by Sleep.

Spillet fra PlayStation Portable introduserte nemlig en evnepalett du enkelt kunne rulle opp og ned ved hjelp av skulderknappene på kontrolleren. Dette førte med seg muligheten til et større antall evner i bruk om gangen, i tillegg til at BBS også hadde et stort utvalg fysiske evner og ikke bare ren magi. Om ikke det skulle være nok kunne man smelte ulike evner sammen for å låse opp enda flere heftige triks. Nå er på ingen måte kampsystemet i Kingdom Hearts III dårlig, selv om man kan gå litt lei av stadig å snurre rundt i tekopper, rafting og hestekaruseller. Men etter å ha spilt det merker jeg at jeg stadig bikker mer og mer mot å holde kampsystemet i Birth by Sleep som det aller beste i serien, og skulle faktisk ønske at Kingdom Hearts III bygget videre på det.

Har vi det travelt eller ikke?

Kingdom Hearts II var et spill som led litt av "pacingproblemer", et problem som ikke er luket bort i Kingdom Hearts III. Selve handlingen i spillet bygger på Sora og gjengens jakt på viktige rollefigurer og sin indre styrke, et utgangspunkt som egentlig er en hektisk kamp mot klokka. Likevel tar de seg svært god tid i hver enkelt Disney-verden de stikker innom. Elsa rekker blant annet å synge hele "Let It Go", du finkjemmer hver eneste krok av Monsterbedriften og går på jakt etter et tresifret antall krabber for å fikse båten din i Karibien. Nå er det å utforske Disney-verdenene mye av gleden ved hele Kingdom Hearts-serien, så rent spillmessig er dette egentlig helt greit.

Logisk gir det derimot lite mening og først mot slutten av spillet virker det som utviklerne ble klar over at hele verden holder på å slukes av mørket. Da skrus nemlig tempoet opp vesentlig, til noe som nesten virker som et hastearbeid. Slemming etter slemming står klar til å bankes opp og plutselig er rulleteksten på skjermen. For mitt vedkommende gjør dette at hele sluttsekvensen føltes litt underveldende, hvor man fremdeles også blir sittende igjen med en del ubesvarte spørsmål. Den er ikke skuffende, men den maner frem blandede følelser.

Historieformidling i særklasse

Helt siden serien begynte å utvide universet sitt, har historien i Kingdom Hearts vært et salig rør. Den ene figuren etter den andre har blitt introdusert, nye uttrykk har dukket opp og plotthullene har ligget linet opp som på en blink etter tirsdagstreningen med skyteklubben. Å prøve å snøre sammen alt dette var allerede en formidabel oppgave lenge før spillet var i produksjon, men Kingdom Hearts III gjør i hvert fall et hederlig forsøk. I løpet av spillets gang er det mulig å lese seg opp på alt som har skjedd, og hvem de fleste sentrale figurene er.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at opplevelsen er best om du allerede har spilt forgjengerne, for hvem har vel lyst til å sitte og bla i et leksikon når man spiller et videospill? Hendelsene i mindre kjente spill som Birth by Sleep, 358/2 Days, Dream Drop Distance og til og med Unchained χ, blir faktisk ganske viktige når du begynner å nærme deg slutten av Kingdom Hearts III, og jeg ser for meg at de mindre erfarne spillerne vil få en mer begrenset opplevelse i siste tredjedel av spillet. Det er mulig å forstå en del, men langt ifra alt. Et premiss som dessverre ble lagt for lenge siden...

An easy breeze?

Kingdom Hearts-spillene har alltid hatt en og annen nokså formidabel bosskamp. Selv på "standard mode" kan du ha måtte se deg nødt til å prøve flere ganger for å oppnå seier. Vanskelighetsgraden i Kingdom Hearts III ser ut til å ha blitt satt ned betraktelig. På standard mode døde jeg nå 1 gang, etter overdreven tro på Sora's evne til å slåss uten helbredelse. Med tanke på hvor frustrert jeg har vært i noen av de tidligere spillene, er det litt kjedelig at man nesten bare kan valse gjennom hele spillet nå. Nok en gang kan man selvfølgelig velge den høyeste vanskelighetsgraden "Proud", men med tanke på hvor mye enklere Standard-modusen er, kan det virke som Proud-modusen ikke er i nærheten av å være like brutalt som det har hatt rykte på seg å være.

Walt Disney presenterer...

I løpet av de 17 årene med Kingdom Hearts har vi blitt tatt med inn i en særdeles imponerende rekke Disney-verdener. Fra klassikere som Alice i Eventyrland, Askepott, Løvenes Konge, Den Lille Havfruen og Aladdin, får vi i Kingdom Hearts III et gjensyn med Herkules, Ole Brumm og Jack Sparrow, i tillegg til å besøke enestående filmer som Toy Story, Monsterbedriften og Frost. De ni verdenene i dette spillet er svært godt designet, er en ren fryd å utforske og når opptil flere av mine favorittfilmer fra Disney/Pixar er representert i et og samme spill, ville jeg fremstått som direkte borskjemt om jeg skulle spurt om mer.

Men det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. I 1998 ble det nemlig lansert en film ved navn Småkryp, eller A Bug's Life som en mer passende tittel. Dette var først og fremst en veldig ålreit film, men det var også representert med et ypperlig videospill. Jeg spilte dette iherdig på min gamle PlayStation og det er et univers jeg godt kunne tenke meg å besøke igjen. Hva kunne vel passet bedre enn å gjøre dette i Kingdom Hearts? Sora og kompani har krympet ned til mindre størrelser tidligere, men aldri ned på nivået til en maur, noe som fint kunne lagt til rette for en fargerik verden å utforske. Dessverre er det en film som ser ut til å ha forsvunnet inn i et sort hull og blitt værende der, men kanskje i et fremtidig Kingdom Hearts? Nei?

Også må jeg legge til at det er bittelitt synd at det ikke er laget en ny versjon av "The 13th Dilemma", samt at den kun spilles én gang i løpet av spillet. Det er og forblir en av de beste låtene i serien.

Har du funnet noe du vil sette fingeren på i Kingdom Hearts III, eller er alt bare fryd og gammen?