Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Danganronpa V3: Killing Harmony

Danganronpa V3: Killing Harmony

Det er duket for et nytt spill i serien som kan beskrives som "Phoenix Wright møter Battle Royale." Dessverre er ikke det tredje Danganronpa-spillet helt uten svakheter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Danganronpa er uten tvil en av de japanske seriene som sårt kunne trengt et bedre navn å markedsføre seg med, ikke minst her i Skandinavia («Hva kalte du det, dragerumpa?!»). Navnet som kan oversettes med "Truth Bullets" eller "sannhetskuler" på godt norsk ruller ikke akkurat av tunga, og serien har nok med det fått noe mindre oppslutning enn den fortjener. Det er synd, for særlig det første spillet i serien - Danganronpa: Trigger Happy Havoc - er et utsøkt spill i visual novel-sjangeren som mange spillere med sansen for mordmysterier kunne hatt glede av. En spillformel som kan oppsummeres i retningen "Phoenix Wright-serien møter Battle Royale" bør jo ha en viss appell, tross alt.

Siden det første Danganronpa-spillet ble lansert på Playstation Portable i Japan i 2010 har spillene sakte men sikkert økt brukerskaren sin, mye takket være overgangen til mer tilgjengelige plattformer de senere årene. Her i Vesten fikk vi først de to første spillene til Playstation Vita, før vi fikk PC-versjoner på Steam i fjor og en samlepakke på Playstation 4 tidligere i år. Underveis har vi også fått spin off-tittelen Danganronpa Another Episode: Ultra Despair Girls, en animeversjson av det første spillet og den selvstendige animeserien Danganronpa 3: The End of Hope's Peak High School. Dermed er alt duket for at det tredje spillet i hovedserien tar oss med til nye høyder.

Det er bare ett problem: Det tredje spillet viser at formelen kanskje ikke er slitesterk nok til å rettferdiggjøre seriens lange levetid.

Danganronpa V3: Killing Harmony
Den frodige og overgrodde skolen for talentfulle ungdommer er settingen for Danganronpa V3.
Dette er en annonse:

Tradisjonen tro våkner vår hovedrollefigur opp på en videregående skole sammen med femten andre såkalte Ultimates, elever som alle er best innenfor sitt særegne felt. Ingen husker hvordan de havnet der, og skoleområdet er avstengt. Den onde og monokrome robot-teddybjørnen Monokuma er selvfølgelig tilbake (denne gangen sammen med sine fem "barn") for å forklare hva opplegget går ut på. For å slippe ut av den lukkede skolen må man ganske enkelt drepe en av sine medelever, og dersom morderen klarer unngå å bli avslørt i den påfølgende skolerettssaken slipper vedkommende ut, men på bekostning av at alle de andre elevene dør. Elevene må derfor etterforske hvert mord som finner sted og finne den skyldige, slik at kun den skyldige blir henrettet i stedet for alle de andre.

Selvsagt skjuler historien en langt dypere og mer kompleks sannhet enn dette, men halve moroa i disse spillene er tross alt å komme til bunns i mysteriet. Det er unektelig en fordel å ha spilt de to forrige spillene i hovedserien for å henge med på alt i historien, men det er ikke et krav. Uansett kommer man ikke bort ifra at historien sliter med å holde på engasjementet ditt i lengden.

De to hovedårsakene til dette er spillets lengde og persongalleriet. Danganronpa V3 er uten tvil det lengste spillet i serien, uten at dette fører til noe positivt. Tvert imot føles det som at utviklerne har tvunget med så mye vås, tåkeprat og unødvendigheter kun for å skape et lengre spill, noe som gjørl at man blir lei av å klikke seg gjennom unødvendig lange dialoger som overforklarer alt eller kommer med tåpelige vitser. Bedre blir det heller ikke av at persongalleriet er helhetlig sett det dårligste av det vi har sett i hovedspillene. Serien har til en viss grad maktet å bryte noen av de klassiske animetropene tidligere, men denne gangen blir det dessverre lite av det. Overraskelsene er få, og det føles egentlig som at teamet bak spillene begynner å gå tom for inspirasjon hva gjelder persongalleriet. Stemmeskuespillet kan man heller ikke skryte så mye av denne gangen, og verken på japansk eller engelsk finner man de helt store prestasjonene.

Danganronpa V3: Killing Harmony
Tradisjonen tro er det mye dialog i spillet. Dessverre er det for mye unødvendig og platt dialog som gjør spillet unødvendig langt.
Dette er en annonse:

Historien er naturligvis ikke bare skuffende. Tvert imot kan man si at historien i Danganronpa V3 beveger seg i en U-kurve: Første og siste kapittel er ganske gode, og særlig første kapittel har noen fine tvister som gjør at man fort får høye forhåpninger til resten av spillet. Dessverre flater det fort ut, og mesteparten av spillet befinner seg heller i dalstrøka nedenfor heller enn på toppene. En vesentlig årsak til at historien fort svikter, er at mordmysteriene i spillet blir for enkle og forutsigbare. Tidligere i serien har så å si alle mordmysteriene hatt uforutsette tvister eller noen skikkelige vriene nøtter å knekke. Denne gangen løste jeg minst halvparten av mysteriene så snart bevisene var samlet. Man kan selvfølgelig bli fristet til å tro at jeg har blitt smartere med årene, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det slettes ikke er tilfelle. Da må man trekke den logiske slutningen at mysteriene er for lette, og i krim er det den største synden.

Der historien i Danganronpa V3 svikter, er spillet derimot det klart beste rent spillmekanisk. Som tidligere i serien kan man dele spillet inn i tre deler. Den første delen er hverdagslivet (i den grad man kan snakke om hverdag når man er sperret inne på en skole med oppfordring om å drepe hverandre). I denne delen utforsker man skolen, snakker med medelevene og graver dypere i historien. Grensesnittet her har blitt mye mer dynamisk og flyter mye bedre enn det har gjort tidligere. Den andre delen aktiveres når det skjer et mord. Her skal man granske åstedet og samle bevis. Når alle bevisene er samlet går man så over i spillets tredje del, klasse-rettssaken, hvor alle de gjenlevende elevene samles for å analysere bevisene og finne den skyldige. Det er også her man tradisjonelt sett blir mest aktiv som spiller, og det er også tilfelle denne gangen.

Danganronpa V3: Killing Harmony
Mass Panic Debate krever at du følger med på tre argumentasjonsrekker samtidig.

Under klasse-rettssakene må man skyte inn bevisene man har samlet som såkalte sannhetskuler (derav navnet Danganronpa) hver gang man ser en svakhet i andre studenters argumenter. Kulene kan brukes til å argumentere mot eller si seg enig. Nytt denne gangen er at man også kan gjøre kulene om til løgn, og dermed avgi falsk forklaring for å komme nærmere sannheten. En annen nyhet som også er spennende er Mass Panic Debate, hvor tre elever argumenterer i munnen på hverandre. Dermed må du følge med på tre argumentasjonsrekker samtidig, finne riktig svakhet og skyte riktig sannhetskule. Slike debatter er intense, og å finne riktig kule på første forsøk er desto mer tilfredsstillende. En tredje nyhet som oppstår når meningene er delt på midten er Debate Scrum, hvor elevene stilles på hver sin side av debatten og du må skyte ned motstanderens argument-missiler ved å velge matchende missil for å komme med riktig kontring. Siste nyhet er Mind Mine, hvor man får opp mange fargede ruter som skal hakkes bort for å komme frem til et bilde, og hvor det er om å gjøre å matche fargene på rutene for å få vekk så mange ruter som mulig per slag.

Dette er en annonse:

Rettssak-elementer som vender tilbake i mer eller mindre uforandret format er Rebuttal Showdown hvor du må argumentere mot én enkeltelev og «kutte» ned motargumentene, Argument Armament hvor du må trykke riktig knapp i takt med musikken, og Closing Argument hvor du setter sammen hendelsesforløpet i form av en tegneserie. Hangman's Gambit har fått en liten overhaling, slik at denne gangen skal du stave riktig ord ved å velge bokstaver fra en skjerm som stort sett er skjult i mørke. Det grusomme Logic Dive fra forgjengeren har denne gangen blitt byttet ut med Psyche Taxi, et finurlig Outrun-lignende minispill hvor du kjører langs palmedekorerte veier, samler bokstavbokser og formulerer spørsmål som du deretter må svare på ved å kjøre på (og plukke opp) riktig person.

Danganronpa V3: Killing Harmony
Psyche Taxi har noe Outrun-aktig over seg, og erstatter det irriterende Logic Dive fra Danganronpa 2: Goodbye Despair.

Implementeringen av nye mekanikker og forbedringen av de gamle gjør at rettssakene i Danganronpa V3: Killing Harmony er de beste i serien teknisk sett. Derfor er det synd at ikke resten av spillet holder like høy standard. Rollefigurene er svake, mordmysteriene litt for forutsigbare, og spillet er altfor langt på grunn av mye platt og unødvendig småprat. Gode enkelthendelser bøter noe på dette, men det er ingen tvil om at utviklerne begynner å gå tom for de gode ideene. Hvis dette er det beste de klarer nå, er det kanskje greit hvis dette skulle vise seg å bli det siste spillet i serien.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Nye mekanikker som gjør rettssakene gøyere å spille enn før, flere gode enkeltøyeblikk og overraskelser, god begynnelse og avslutning.
-
For langt, forutsigbare mordmysterier gjør at spillet mister mye av spenningsfaktoren, platteste rollefigurgalleri i serien, svakt stemmeskuespill.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
Danganronpa V3: Killing HarmonyScore

Danganronpa V3: Killing Harmony

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Det er duket for et nytt spill i serien som kan beskrives som "Phoenix Wright møter Battle Royale." Dessverre er ikke det tredje Danganronpa-spillet helt uten svakheter.



Loading next content