Conflict Desert Storm II: Back To Baghdad

I fjor fikk redaksjonen seg en positiv overraskelse, da de debuterende Pivotal Games ga oss deres digitale versjon av Golf krigen. Spillet lot gameren få en følelse av tilværelsen som topptrenet britisk/amerikansk elitesoldat, under 90-tallets største militære operasjon. Tittelen høstet pene kritikker her hjemme, men fikk til gjengjeld hard medfart i USA. Dette skyldtes hovedsakelig at Socom: Navy Seals hadde kommet CDS i forkjøpet og allerede hadde bitt seg godt fast i de amerikanske gamerne. Pivotal Games står forøvrig også bak spillmatiseringen av The Great Escape.

I CDSII tas det utgangspunkt i en innbilt situasjon. Eliteenheten har rykket ytterligere 300 km inn bak fiendens linjer for å finne og tilintetgjøre Saddams kjemiske våpen, SCUD missiler og bekjempe de siste fraksjonene av den republikanske garden. Dette fører gameren ut i den ene faretruende situasjonen etter den andre, og man overlever bare med en skikkelig tilrettelagt strategi. CDSII minner på mange områder om Socom - såvel styring som genre og grunnidé er nært beslektet.

Det strategiske gameplayet er fortsatt hjertet i CDSII. Som leder har man i oppgave å kommandere folkene sine rundt i felten, for å motstå fiendens angrep, og taktikk er et viktig parameter. Det er ikke det letteste i verden å beholde overblikket over fire soldaters eskapader, men utvikleren har gjort det relativt overkommelig å holde styr på laget. Få trykk på tastene får laget til å følge i tropp, campe, splitte seg opp i mindre enheter, plaffe løs på fienden eller forholde seg rolig. Kjennskap til RTS genren vil være en fordel. De fire soldatene har hver deres spesialitet - skarpskytter, radio operatør, sprængstoffekspert og en fyr med evner innenfor håndtering av tungt artilleri. Det er nødvendig å utnytte soldaternes individuelle kunnskap når man står overfor en ny utfordring. Der lånes litt RPG elementer, da hver soldat forbedrer sine evner, jo mer han bruker et bestemt våpen.

Gjennom 10 oppdrag skal man infiltrere fiendtlige territorier, eliminere irakiske motstandsgrupper, tilintetgjøre radarstasjoner, beskytte allierte styrker mm. Det foregår hovedsaklig til fots, mens man noen ganger også får et kjøretøy til rådighet.

CDSII har dessverre også noen skyggesider. Spillet har det med å dynke gameren med irritation med sine beskedne to save-muligheter underveis i et oppdrag. Å spille de samme 10-15 minuttene omigjen 5 ganger i strekk, er ikke videre morsomt. Med sitt massive utvalg av våpen, miner, granater, bazookaer, air-strikes m.m., tigger og ber spillet gameren om å eksperimentere, men når spillet er så strengt med begrensede save-muligheter og nulltoleranse overfor feiltrinn, fristes man ikke til å eksperimentere, men i stedet gå etter det sikre, og det er virkelig synd. I tillegg er det slutt om bare en kagkamerat dør. Spillet opererer med to stadier: Først såres soldaten, og et par minutter senere dør han, hvis man ikke får healet ham.

Lag AI'en er ikke fri for å inneholde et par uheldige feil. Når Pivotal Games har gjort så mye ut av å tilføre genren strategi elementer, så ripes lakken når man ser sine soldater tømme deres magasiner ut i det tomme intet eller inn i murer, fordi AI'en feilaktig tror den har fienden på kornet. I tillegg opplevede jeg flere ganger, at en lagkamerat forsøkte å løpe gjennom en mur. Da blir det plutselig veldig vanskelig å få samlet gruppen.

Grafisk har det skjed en del siden sist. Det er ikke spart på detaljene som gir CDSII et flottere og skarpere utseende. Grafikken gjør sitt til å underbygge følelsen av at man befinner seg på arabisk jord. Grafikkmotoren kjører fortsatt ikke helt glatt, og ofte dukker det opp frame-rate problemer.

Pivotal Games' andre ørkenvandring er en oppsiktsvekkende utgivelse. Blandingen av vanlig 3D combat og RTS elementer er interessant, og generelt gjør CDSII mange ting riktig. Men at utvikleren har syntes at to saves er nok til så store levels, og selv det minste feiltrinn straffes så hardt, er uforståelig. CDSII er ikke for alle, men kan man leve med spillets uheldige innslag og tåler man motgang - også når det synes å være direkte urettferdig - så er CDSII helt klart ikke et dårlig valg.