Cities XL

Jeg hadde ikke hørt så veldig mye om den Franske utvikleren Monte Cristo sitt onlinespill Cities XL før jeg ble spurt om jeg ville teste betaen. Jeg tenkte, ja, hvorfor ikke, et spill er et spill. Jeg satt meg ned på internett, søkte litt rundt, kikket på noen bilder, og plutselig slo det meg; jeg skal teste det som tilsvarer Sim City Online.

Jeg elsker Sim City spillene, og egentlig byggespill generelt. Spill som lar spilleren være kreativ og skape ting selv faller i smak hos meg. Onlinespill er også noe av det beste jeg vet. En massiv flerspiller bybyggesimulator hvor man skal skape sin egen by blant mange tusen på en planet, og så handle og samarbeide med de andre byene er derfor nesten som en drøm som kommer i oppfyllelse for meg.

Cities XL er ganske lett å forklare. Se for deg Sim City, og så ganger du med tusen. Resultatet blir Cities XL. Det første man gjør når man kommer inn gjennom døren til spillet er å lage seg en avatar. Dette er en stillisert karikatur som skal representere deg, ordføreren i byen din, som du kan velge å la ligne på deg selv eller lage helt snål. Jeg gikk for sistnevnte og lagde meg en feit forretningsmann med bart, dressjakke og joggebukse med flammer på. Jeg ble ganske imponert over valgmulighetene du hadde når du skulle lage avatar, men det er på ingen måte en av de bedre figurskaperprogrammene jeg har vært borti. I betaen var det mulig å gå tilbake å forhandre på avataren sin hele tiden.

Jeg håper dette blir behold i den endelige versjonen av spillet, for det er lett å bli misfornøyd med avataren sin når man ser den i aksjon i byen. Man kan nemlig gå rundt i byen sin med avataren, noe som er kjempegøy. Jeg hadde en park jeg kunne gå rundt i, og det så ut til at jeg kunne besøke andre sine byer også. Etter avataren er ferdig skal man velge seg en planet å bygge byen sin på. Det var et begrenset antall byer per planet, noe som jeg mener er en veldig bra ting. Et fast antall byer vil bety at planeten ikke blir overbefolket, og ikke ender opp med å bli én stor sammehengende metropolis. Noen vil kanskje bli litt skuffet over dette, men med så mange tusen tomter som det er per planet burde det ikke bli noen plassproblemer med det første. Man velger seg en tomt, gir den et navn, og hopper inn. Det er stor variasjon mellom områdene man kan bygge på, fra snødekte fjelltopper til ørkener, og noen inneholder spesielle ressurser man kan bruke mens andre igjen er fjellete, og dermed vanskeligere å bygge på.

Når man kommer inn i bydelen av spillet vil nok de fleste kjenne seg igjen og vite instinktivt hva de skal gjøre. Man plasserer rådhuset sitt og bygger byen rundt dette. Man tegner opp felt hvor folk får bygge ulike ting, hus, butikker, kontorer, og så bygger folk her etterhvert som flere flytter inn. Det er kjempegøy å bygge, men man må passe på å tenke litt før man plasserer hus overalt. Min første by ble en katastrofe. Jeg tenkte storby og kjørte på med byggefelt, kontorfelt og tungindustri. I tillegg bygde jeg de forskjellige feltene flere mil fra hverandre, koblet sammen av motorveier. Det endte med omtrent en million i gjeld, og da skjønte jeg at spillet var tapt og at det bare var å begynne helt på nytt igjen. Det er overraskende lett å feile i Cities XL hvis man er korttenkt. Den andre byen min ble en liten, koselig småplass oppi fjellene, og denne gikk det mye bedre med. Økonomien vokste jevnt og trutt, og folk var lykkelig fordi jeg nesten ikke krevde skatt fra dem. Snille meg.

Det er mye småbehandling i Cities XL, eller 'micro managing' som det heter på fint. Man må ofte gå helt i dybden og organisere for at ting skal bli rett, og selv om det kan bli smålig plagsomt av og til, sitter jeg igjen med en følelse av å ha kontroll, og det liker jeg. Det føles også litt mer realistisk og organisk når jeg zoomer meg inn til detaljnivå og klikker på en butikk, og kan lese at det er en dagligvarebutikk og at den går godt for tiden. Jeg leste også at enkelte spesielle bygninger, slik som alpinanlegg i snøområder skal kunne behandles og fikses på samme måte som hele byen, slik at man kan bygge på nye funksjoner som ekstra skiheiser eller sauna, og oppgradere for at gjestene skal bli ekstra glade. Dette er ikke essensielt for resten av byen, men det hjelper på humøret til innbyggerne.

Musikken i Cities XL var litt plagsom. Det er sanger som ikke føles ut som de har noen sammenheng med spillet å gjøre, og den hopper inn og ut rimelig tilfeldig. Det virker for meg som heismusikk, eller bakgrunnsmusikk på et kjøpesenter, og jeg slo den fort av. Hadde musikken vært litt roligere, og litt mer tilpasset spillet og det som foregår, så hadde det vært mye bedre.

Grafikken er en av de mest imponerende tingene med Cities Xl. Monte Cristo har helgardert seg, og tilbyr grafiske løsninger for alt fra de værste grafikkhorene til de med de dårligste maskinene. Veldig skalerbar, med andre ord. Grafikken på topp er proppfull av detaljer, og ser utrolig pen ut. Det å scrolle helt ut og se byen sin i fantastiske omgivelser er en flott følelse, og det samme er det å scrolle helt inn og se på detaljene og folkene som går rundt i gatene, og også reklameplakater som står på gatehjørnene. Hvis man stiller helt ned på grafikken så ser den selvsagt rompe ut, men da kjører det helt knirkefritt, og det er av og til viktigere med smidig gameplay enn øyesnadder.

Jeg fikk ikke testet det samarbeidet som skal går mellom byene. Byen min, Friendly Town, fikk aldri noe særlig økonomi, så jeg hadde ikke noe å selge til de andre, og jeg turte aldri å besøke noen andre sin by, så jeg tør ikke å påstå altfor mye. Jeg håper samarbeidet går så langt at man kan skape en global økonomi med handel og salg, og at man også kan kjøre denne økonomien rett i dass - akkurat som i den virkelige verden!

Cities XL er ikke et onlinespill i den forstand vi er vant til. Det er et spill med en solid enspillerdel der man også kan koble seg opp mot andre spillere og handle med dem, besøke dem og kikke på byene de har laget. På en måte en mer avansert versjon av den onlinedelen Spore hadde. Jeg storkoste meg med å bygge by, og jeg skulle egentlig ønske jeg rakk å spille litt mer slik at jeg kunne få realisert storbydrømmen min. Sannsynligvis hopper jeg rett tilbake i Cities XL for å fortsette når det endelige spillet lanseres. Byggespill er rett og slett avhengighetsskapende!