Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Chocobo GP

Chocobo GP

Hele 23 år etter Mario Kart-klonen Chocobo Racing på PlayStation er det endelig duket for et nytt bilspill med den gule fuglen fra Final Fantasy i hovedrollen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Helt siden Nintendo skjøt gullfuglen med Super Mario Kart i 1992, har mange selskaper forsøkt å kopiere formelen med maskotdrevne kartracer-spill. Fans av Sega og Crash Bandicoot har fått ganske gode bilspill de siste par årene, mens Diddy Kong Racing-fansen fortsatt må vente på en oppfølger eller en nyversjon. Av mindre kjente eksempler finner vi Konami, som prøvde seg på denne formelen i sin tid med det overraskende underholdende Konami Krazy Racers på Game Boy Advance, og Square Enix (eller Square som de het den gangen) med Chocobo Racing til PlayStation. Sistnevnte er nå plutselig aktuell igjen, for etter 23 års pause er Square Enix nå endelig klar med oppfølgeren Chocobo GP til Switch.

Veien fra konsept til lansering har vært lang for Chocobo GP. Faktisk ble spillet annonsert så tidlig som under Nintendos E3-messe i 2010, samme dag som Nintendo 3DS ble vist frem for første gang. Spillet gikk den gang under navnet Codename: Chocobo Racing 3D, men etter tre år ble spillet offisielt kansellert. Ideen ble tydeligvis ikke skrotet helt, for det er mye av de originale konseptbildene fra 3DS som er gjenkjennelig i Switch-spillet som nå lanseres.

Chocobo GP

Konseptet er like enkelt som det er velkjent, for Chocobo GP følger en velkjent oppskrift og bringer ikke noe revolusjonerende nytt til bordet. Du velger å kjøre som en blant et tjuetalls sjåfører fra Final Fantasy-universet og kjører om kapp på baner inspirert av den velkjente spillserien. Her finner man kjente og kjære figurer som Chocobo, Terra, Vivi, Steiner, Gilgamesh og Shiva, så her finner man en figur for enhver smak og kjørestil. I løpet av de tre rundene i løpet gjelder det å kutte svingene mest mulig effektivt, utnytte banens fordeler på best mulig måte og gjøre livet surt for motstanderne ved hjelp av ulike våpen man plukker opp på banen.

Dette er en annonse:

I ekte Final Fantasy-stil kalles alle våpen for magicite, og som et lite nikk til klassikeren Diddy Kong Racing kan all magicite lades opp til tre ulike nivåer. Fire kan for eksempel oppgradert til Fira og det enda kraftigere Firaga. Systemet fungerer, men våpenalgoritmen føles likevel ikke like godt balansert som det man for eksempel er vant med fra Mario Kart-serien, der man får bedre våpen jo lengre bak man ligger og dermed har en mulighet til å vinne likevel. En tilsvarende balansert våpenfordeling mangler i Chocobo GP, noe som gjør det mindre underholdende for nye spillere med lite kartracer-erfaring å delta.

På det tekniske området flyter spillet forholdsvis stabilt med tanke på bildepresentasjon, og i håndholdt modus tar spillet seg ganske godt ut i 720p oppløsning. I TV-modus er oppløsningen dessverre ikke like pen og stabil, og uten å ha gode instrument for å måle dette nøyaktig virker oppløsningen å ligge nærmere 900p enn 1080p. Den er derimot uten hakking eller fall i bildefrekvens, så man får i det minste en stabil spillopplevelse. Dette gjelder også når man spiller sammen med en venn på samme skjerm, men Chocobo GP er dessverre begrenset til to spillere lokalt i stedet for fire.

Chocobo GP

Presentasjonen i spillet er fargerik og full av lekne figurer og omgivelser, så det er tydelig at Chocobo GP ønsker å legge seg på en familievennlig og inkluderende linje. Dessverre føles presentasjonen noe billig, ettersom alle omgivelsene og figurene har ganske flate teksturer og spillet er ganske sparsommelig på detaljnivået. Banen Cid's Test Track ser nesten ut som den er bygget med Fisher Price-leketøy, og selv baner av den mer lekne sorten som Monster Village og Big Bridge føles blottet for detaljer og billige i produksjonsverdien. Spillet inneholder riktignok baner satt til kjente lokasjoner fra spillene, som Gold Saucer fra Final Fantasy VII og Alexandria fra Final Fantasy IX, men detaljnivået er likevel så sparsommelig at gleden over å kjøre gjennom kjente og kjære lokasjoner uteblir.

Dette er en annonse:

Det verste med banene er imidlertid hvor få de er og hvor mye de blir resirkulert. Totalt finnes det ikke mer enn ni baner i spillet etter å ha pløyd gjennom historiedelen, noe som er altfor lite. Som en slags kompensasjon tilbyr spillet ulike former på banene, litt på samme måte som at banene i Super Smash Bros. Ultimate kan spilles i Battlefield- og Omega-form. Dermed kan enkelte av disse ni banene spilles i hele fire ulike former, men resultatet er langt ifra like storslagent og revolusjonerende som spillet vil ha det til. Tvert imot føles endringene billige og lettvinte, og man blir sittende med en følelse av at spillet resirkulerer mye innhold for å skape en illusjon av variasjon. Her er det naturligvis duket for mer innhold i fremtiden gjennom sesongpass og andre mikrotransaksjoner, men den slags bør heller være smør på flesk snarere enn noe man må betale for etter å ha kjøpt et spill til fullpris.

For å låse opp de fleste banene og figurene som er tilgjengelige i spillet må man spille gjennom en historiemodus. Slike moduser er som regel sjelden et høydepunkt i denne typen spill, og Chocobo GP er dessverre intet unntak. Historien tar Chocobo og hans moogle-venn Atla gjennom en reise av kappløp der vinneren blir lovet å få ett ønske oppfylt, og underveis samler de en bråte med nye venner og skaper et par fiender. Historien har et par festlige øyeblikk her og der, men flesteparten av disse er knyttet til tilfeldige setninger og referanser fra hovedspillene som slenges inn i totalt malplasserte kontekster, for så at man bryter den fjerde veggen med å påpeke hvor malplasserte de er. Når selve presentasjonen har en ekstremt barnevennlig stil med plagsomt stemmeskuespill og null substans, må man nesten spørre seg hvem historiemodusen er tiltenkt: Ungene vil ikke skjønne noen ting, og de voksne vil ikke orke å gå gjennom dette bare for å få med seg et par små referanser her og der.

Chocobo GP

Det store trekkplasteret i spillet er derimot verken historiemodusen eller store innovasjoner i spillmekanikk, men online-delen. Spillet lover at hele 64 spillere kan spille mot hverandre, og dette stemmer faktisk i stor grad. Man spiller riktignok ikke 64 spillere mot hverandre på en og samme bane samtidig, men i åtte puljer på åtte spillere hver. Disse kvalifiserer seg videre opp gjennom fire runder der halvparten av spillerne elimineres for hver runde, før de åtte finalistene kjemper mot hverandre til slutt. I testfasen var det ikke et langt vindu for å teste denne modusen, men i løpet av den tilgjengelige tiden fløt online-delen smertefritt uten problemer av noe slag. Med tanke på at Switch-spill som Super Smash Bros. Ultimate kan slite voldsomt med online-spilling var dette en overraskende positiv opplevelse, så hvis du er på jakt etter et fargerikt bilspill med mye online-moro er dette faktisk et spill som kan være aktuelt for deg. Dette krever imidlertid at utviklerne fikser banealgoritmene, for i løpet av en og samme online-økt risikerer man å få servert samme bane både to og tre ganger (og da til og med i samme form som sist).

Man kan ikke snakke om et Final Fantasy-spill uten å snakke om seriens legendariske musikalske arv, og spillmusikken i Final Fantasy er en kilde til mange gode opplevelser og rike minner. Det kan man derimot se langt etter i Chocobo GP, der mesteparten av musikken er pakket inn i en plagsom electronica-remix som på ingen måter er Final Fantasy-kvalitetsstempelet verdig. Selv klassiske låter som Clash on the Big Bridge, Memories of Life og Gold Saucer klarer ikke å redde den musikalske produksjonen i spillet fra å havarere, og sammenlignet med den musikalske gullstandarden i Mario Kart 8 Deluxe er dette i stikk motsatt ende av skalaen. Det er ikke på nivå med Chocobo-sangen fra Final Fantasy XIII-2 i elendighet, men det er neimen ikke langt unna.

Chocobo GP

Chocobo GP kunne fort vært et fint alternativ i kartracing-markedet, og hvis man først og fremst er på jakt etter en kartracer med god online-integrasjon er dette faktisk ikke så verst. Dessverre er dette et spill som ikke bringer med seg noe særlig nytt til landskapet, og når det allerede finnes flere og bedre alternativer på markedet er det vanskelig å slå et slag for Square Enix sitt alternativ. Med mer variert innhold og bedre blikk for detaljer kunne dette fort vært et mye bedre spill, men sluttresultatet er dessverre nokså middelmådig.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Enkelt å lære seg, stabil teknisk ytelse, online-modusen fungerer overraskende bra, stort utvalg av figurer.
-
Baneutvalget er altfor dårlig, grafikken føles billig, historiemodusen bommer fullstendig på alle målgrupper, musikken er ikke Final Fantasys kvalitetsstempel verdig.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Chocobo GPScore

Chocobo GP

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Hele 23 år etter Mario Kart-klonen Chocobo Racing på PlayStation er det endelig duket for et nytt bilspill med den gule fuglen fra Final Fantasy i hovedrollen.



Loading next content