Catwoman

Først vil jeg beklage til alle som tror at dette er et spill som tar utgangspunkt i Harald Eias tolkning av kattekvinnen; det er dessverre ikke det. Likhetene er imidlertid mange, så beundrere av denne rollefiguren vil nok være interessert i hva spillet kan by på. Kattekvinnen smyger seg rundt i en fiktiv by, og kommer fort i trøbbel med politiet selv om hun "mener alt godt". I det første oppdraget blir hun tatt for å være tyv, så det er om å gjøre å unnslippe med spenstig akrobatikk og dristige byks.

Mange vil huske Michelle Pfeiffers slibrige tolkning av Catwoman i 1992s Batman Returns. Her spilte hun Selena Kyle som etter sin død ble til Catwoman fra "DC Comics". I den nå aktuelle filmen med Halle Berry i hovedrollen, er handlingen basert på de samme ideene, men tar noen avsporinger i forhold til den originale fortellingen. Berry spiller ikke Selena Kyle, men derimot Patience Phillips. Byen er ikke den samme som i tegneserien, og historien rundt Catwoman utspiller seg annerledes.

Phillips er en kvinne med dårlig selvtillit som prøver å finne sin rolle i hverdagen. Hun jobber som grafisk designer i et kosmetikkfirma, og oppdager uforskyldt arbeidsgiverens lyssky hemmeligheter. Ting skjer, og Phillips dør. Når hun så blir gjenopplivet av en egyptisk katt, får hun mange av de samme ferdighetene katten kan benytte seg av. Nå starter altså et nytt liv for Patience Phillips, livet som en slags superhelt. I spillet følger vi Catwoman fra et tredjepersonsperspektiv, som eksempelvis Lara Croft i Tomb Raider.

Alle disse spillene basert på ulike filmer pleier som regel å være av ytterst tvilsom kvalitet. Forventningene er på ingen måte høye til Catwoman, så spillet har alt å vinne. Det første jeg reagerer på, er et merkelig oppsett av kontroller - og hvor få trekk man innledningsvis kan gjøre med denne kattekvinnen. Bare et fåtall av knappene på kontrolleren er i bruk. Når de første tyvene skal tas, oppleves det som keitete å treffe dem med velrettede spark.

Ofte må man også geleide motstanderne til helt spesielle plasser for å komme videre, noe som ikke er like greit med svak kontroll. Én plass må en forbryter sparkes inn i en søppelcontainer for at Catwoman så skal kunne bykse opp på denne - og springe videre oppover veggen. Vi har tidligere sett det aller meste Catwoman har å by på. Å springe oppover, eller langs, vegger, er eksempelvis kjent fra Prince of Persia og Spider-man. Et spill trenger ikke nødvendigvis å by på så mye nytt for å være godt, men det er en tommelfingerregel at en tittel selvfølgelig må være interessant spillmessig.

Catwoman blir aldri et interessant spill, men mer og mer irriterende på grunn av svak kontroll og et ustyrlig kamera. Ofte er det meget vanskelig å se hvor kattekvinnen burde bevege seg ettersom kameraet har motsatt fokus. Det går an å stille litt på kameraet manuelt, men ikke 360 grader. I tidsknappe situasjoner nytter det uansett ikke å måtte endre kamerafokuset.

Det er svært vanskelig å anbefale denne tittelen til andre enn fans av Catwoman-figuren, og følgelig må ha alt av superhelten i samlingen. Historien er som nevnt slett ikke tegneserien tro, så det spørs hva slags tilhengere Catwoman kan appellere til. Utgivelsen kan ikke by på noe særlig nytt, og blir aldri engasjerende eller verdt tiden man bruker på å spille. EA gir her ut et spill som et ledd av en markedsføringskampanje for en - etter anmeldelsene - svak film. Det er tydeligvis ikke jobbet godt nok med verken filmen eller spillet, så hva er det utgiverne ønsker at folket skal bruke penger på?