Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Bravely Default

Bravely Default

Et klassisk Final Fantasy-spill som ikke har Final Fantasy i tittelen? Omtrent slik kan man oppsummere Bravely Default, og vi har satt karakter...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Hvis du har plukket opp det nyeste GR-magasinet har kanskje lest kommentaren min hvor jeg kaller 2013 for spillåret der JRPG-spillene har gjort comeback. Med titler som Fire Emblem: Awakening, Ni no Kuni: Wrath of the White Witch og Persona 4: Golden (bare for å nevne noen ytterst få) har det ikke manglet på godsaker for alle som er glad i nivåklatring, karakterfokus, pompøs musikk og lange kamper mot sterke fiender.

Én bauta har likevel glimret med sitt fravær, og det er Square Enix. Studioet som alltid har vært kjent for å være blant frontfigurene innenfor JRPG-sjangeren, har tydeligvis viet all fokus på å gi ut Final Fantasy XIV: A Realm Reborn akkurat i år. Eller kanskje ikke? Å skulle nøye seg med å gi ut kun ett JRPG-spill i år må ha vært en uvirkelig tanke for studioet, og i siste liten lanserer de - etter sterk oppfordring fra fansen - Nintendo 3DS-spillet Bravely Default.

At man får et omfattende rollespill i tiden før juleferien setter inn, må bare klassifiseres som et pluss.

Bravely Default
Som ethvert japansk rollespill med respekt for seg selv har Bravely Default en ung, vakker kvinne med spesielle evner som en av hovedpersonene.
Dette er en annonse:

Hvis man skal beskrive Bravely Default, er det uten tvil lettest å gjøre dette ved hjelp av sammenligninger. For Bravely Default er en bevisst sammenblanding av elementer fra andre rollespill i Square Enix-katalogen. Først og fremst er det inspirert av de eldre Final Fantasy-spillene, men også spill i Dragon Quest-serien.

Man har en historie som sentrerer seg rundt fire krystaller som opprettholder verdensbalansen, en balanse som nå er i ferd med å bli truet. Fire helter blir derfor kalt inn for å være lysets helter og redde verden (akkurat som i Final Fantasy I, III, IV og V). Man har luftskip med gigantiske rotorer som gir deg en skikkelig steampunkfølelse. Man har et klassesystem hvor en klasse kalles for job, og evner man etterhvert lærer å mestre innenfor en klasse kan man senere bruke i kombinasjon med en annen klasse (Final Fantasy III og V). Og sist men ikke minst, man har en visuell stilart som minner sterkt om en kombinasjon av DS-nyversjonen av Final Fantasy IV og Final Fantasy: The 4 Heroes of Light. Kanskje ikke så rart, ettersom Bravely Default begynte som en oppfølger til sistnevnte, men endte opp som et selvstedig prosjekt.

Summa summarum: Et Final Fantasy-spill i ett og alt, bortsett fra navnet? Jeg tror spikeren herved er truffet på hodet.

Ikke at dette er en negativ ting. Et av Bravely Defaults sterkeste trekk er spillets evne til mesterlig å blande det hele sammen til en underholdende helhet. Det føles som et herlig blast-from-the-past, samtidig som spillet også står stødig på sine egne bein. Man behøver ikke være en gammel Final Fantasy-entusiast for å sette seg ned med dette, men at erfaring vil kunne styrke opplevelsen er imidlertid en annen sak.

Dette er en annonse:
Bravely Default
Bli med på en reise gjennom et høyst fantasifullt landskap.

Man får et spill som går på gamle, kjente stier. Dette betyr også en rekke klisjeer, ikke minst når det gjelder rollefigurene. Blant de fire lysets helter finner vi vindkrystallens vestalinne Agnés, gjetergutten Tiz, som ser landsbyen og lillebroren bukke under for en naturkatastrofe, storsjarmøren og skjørtejegeren Ringabel, som lider av hukommelsestap, og Edea, soldaten i det mektige imperiet Eternias hær som får nok av stormaktens framferd. Sammen må de fire heltene ikke bare gjenopprette krystallenes kraft og hindre verdens undergang, de må også kjempe mot en stadig økende misnøye blant folket. Dette takket være en bevegelse kalt anti-krystallisme, en progressiv filosofi som setter fremskrittet foran den gamle respekten for krystallene og deres tjenere.

Det er uten tvil her Square Enix og utviklerne i Silicon Studio hadde tjent mest på å satse mer. Til tross for morsomme dialoger og rollefigurer er historien noe jeg har spilt altfor mange ganger allerede. Overraskelsene er få, og selv om jeg lar meg engasjere lar jeg meg sjelden begeistre. Jeg skulle ønske utviklerne stolte nok på prosjektet sitt til å tørre litt mer. Samtidig passer de historiemessige klisjeene godt overens med preget resten av spillet har, nemlig en hyllest til sjangerens røtter. Da kan jeg lære meg å leve med dem.

Bravely Default
Verdenskart-utforsking slik vi kjenner det fra gode, gamle dager.

Et modig forsøk på nyvinninger ser man imidlertid innenfor kampsystemet. Som i gamle rollespill er kampene i all hovedsak tilfeldige, men man har mulighet til å skru treffraten opp eller ned. Skulle det hele bli for vanskelig har man også muligheten for å justere vanskelighetsgraden, noe enkelte antakeligvis vil finne kjærkomment. Spillet er nemlig vanskelig, ingen tvil om det, og den kronglete opplæringsdelen gjør ikke akkurat mye for å lette på utfordringen.

Den mest spennende funksjonen er likevel systemet knyttet til Brave- og Default-funksjonene. I Bravely Default er kampene turbaserte, og som i turbaserte kamper flest kan man velge å forsvare seg fremfor å angripe. I spillet kalles dette Default. Forskjellen fra de gamle rollespillene som spillet er inspirert av, er at man sparer opp såkalte Battle Points ved å bruke Default. Disse kan man senere benytte ved hjelp av funksjonen Brave for å angripe flere ganger i løpet av en og samme tur. Systemet med Brave og Default skaper en strategisk dimensjon i spillet som er essensiell å mestre for å klare kampene. Å vite når man skal vente og når man skal satse alt man har på ett kort har avgjort mer enn én kamp under testfasen.

Brave & Default kombineres med et klassesystem som er blåkopiert fra Final Fantasy V. Man kan tilegne hver rollefigur en klasse, eller et yrke (job) som det heter i spillet. Alle de fire heltene kan benytte seg av alle klassene, som varierer i funksjon, styrker og spesialegenskaper. Mestrer man et yrke godt nok, kan man sette evner og støttefunksjoner fra det ene yrket som passive egenskaper til et annet yrke. Kombinert med mestringen av Brave & Default, er det å vite til enhver tid hvilke yrker man skal fokusere på noe av det som engasjerer mest med Bravely Default.

Bravely Default
Kampsystemet byr på mange klasser og strategiske utfordringer, og er spillets hovedattraksjon.

Et annet punkt som virkelig engasjerer er musikken. Det er ikke bare klassiske toner med nostalgisk preg i spillet, men også tøffe orkestreringer og til tider skikkelig røff progrock. Hvis du synes tonebildet høres kjent ut underveis, kan det hende dette har sin årsak. Komponisten Revo er nemlig lederen for Linked Horizon, best kjent for åpningstemaet til den populære animeserien Attack on Titan. Bare gjør deg selv en tjeneste og spill dette med et godt headset, 3DS-høytalerne er ikke musikken verdig.

Noen andre nyvinninger har Silicon Studio også forsøkt seg på. Disse er hovedsaklig knyttet til StreetPass- og AR-funksjonene til 3DS. Sistnevnte benyttes i heller ubetydelig grad, og førstnevnte har naturlig nok vært vanskelig å teste i noen særlig grad før lansering. Mulighetene er der, men en sentral del av spillet blir det likevel aldri, og det er kanskje like greit for oss i grissgrendte Norge.

Tydelige tegn på svakheter møter man også i grafikken. For all del, den fungerer jevnt over helt greit. Samtidig føles det som et betydelig skritt tilbake å spille Bravely Default når man akkurat har gjort seg ferdig med The Legend of Zelda: A Link Between Worlds. Problemer med svartbalansen gjør ikke inntrykket bedre, og 3D-funksjonen i spillet er såpass dårlig at den skrus av umiddelbart. Det er første gang jeg har gjort dette konsekvent med et 3DS-spill, og jeg liker det ikke. Spillet ser ikke dårlig ut, men den visuelle presentasjonen burde vært bedre.

Bravely Default
Jeg lærte meg en ny egenskap i dag. Den kalles "Overkill".

Alt i alt klager jeg likevel ikke. Sluttproduktet er solid, underholdende og det åpner opp for flere titalls timer med prima rollespillmoro. Bravely Default er en herlig hyllest til gode, gammeldagse rollespill av den japanske sorten, for de som verdsetter den slags.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Herlig hyllest til gamle japanske rollespill, blander sammen elementer fra sjangeren på en god måte, jobbsystemet, utfordrende, Brave- & Default-systemet, utsøkt musikk, spillet har japansk tale.
-
Grafiske svakheter, historien mangler det helt originale, kronglete opplæring, kunne stolt mer på seg selv og vært mer nyskapende.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

7
Bravely DefaultScore

Bravely Default

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Et klassisk Final Fantasy-spill som ikke har Final Fantasy i tittelen? Omtrent slik kan man oppsummere Bravely Default, og vi har satt karakter...

6
Prøvespill Bravely Default allerede i dag

Prøvespill Bravely Default allerede i dag

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Nintendo Direct er i full gang, og i forbindelse med at de viste frem en ny trailer fra det kommende rollespillet Bravely Default: Flying Fairy sørget Nintendo for å...

2
Bravely Default slippes i år

Bravely Default slippes i år

NYHET. Skrevet av Sofia Hariz

Mange ble skuffet da Nintendo annonserte at det etterlengtede Bravely Default: Flying Fairy ville ikke bli sluppet i Europa til Nintendo 3DS før neste år. Nå har det...



Loading next content