Bow to Blood: Last Captain Standing

Jeg fikk lavest score denne runden. Jeg står i fare for å bli stemt ut av mine motstandere. Jeg har et godt forhold til minst to andre kapteiner. Vil det være nok? Vil de stemme for at jeg får bli med en runde til? Stemmene telles opp, jeg klarte såvidt å bli med til neste runde. Det er ikke over enda. Jeg har fortsatt en sjanse til å bli seierherre!

I Bow to Blood: Last Captain Standing er man en romkaptein på et romskip med sitt eget mannskap. Man må styre skipet samtidig som man må bestemme hvilke systemer som skal få høyest prioritet. Litt som i spillet, FTL: Faster Than Light, tar man kommando over et mannskap som skal ta forskjellige poster på et romskip. Man har skjold, motor, våpen osv. Selv om man har et mannskap så tar man selv kontroll over kanonene på skipet. Mannskapet er bare med på å forbedre hvert aspekt ved skipet man stasjonerer dem på. Man er dermed nødt til å lære seg å fly et skip samtidig som man må sikte på ting i en 360 graders vinkel. Etter en rask tutorial i spillet følte jeg ikke at jeg hadde fått helt teken på det enda.

Jeg er en person som veldig raskt gjør meg opp en mening om et spill basert på førsteinntrykket. Bow to Blood: Last Captain Standing er et spill jeg den første halvtimen var nesten sikker på at var et ganske døvt, upolert og alt for knotete spill for meg. Den litt labre presentasjonen blandet med at man blir kastet inn i spillet uten å egentlig vite hvor man er eller hvorfor, gjorde meg i utgangspunktet litt skeptisk. Spillet lærer deg hvordan man skal spille spillet, så blir man fortalt at man visstnok er med i en stor arenakamp med 7 andre romkapteiner som skal kjempe om å bli den seirende mester. Man skal gjennom flere runder sanke poeng for å bli den beste til slutt.

Hver runde er delt inn i to deler, hvor man reiser til to forskjellige planeter med forskjellige mål man må nå. Det vanligste er at man skal utforske et område for å finne en nøkkel slik at man kan bruke lysfart til å unnslippe og komme videre til neste del av runden. Når man leter etter denne nøkkelen må man navigere et stort åpent område med diverse hindringer og fiendeskip som må knertes for å sanke poeng. Her gjelder det å sanke så mange poeng som mulig, man kan være heldig og finne nøkkelen nesten med en gang, men da kan det være lurt å ikke forlate området umiddelbart for da kan du fort gå glipp av verdifulle poeng man kan sanke før man drar videre. Det er selvfølgelig en risk å bli værende for lenge også, for all skade skipet ditt påføres blir med videre til den neste runden. Noe som er litt synd er at å bli værende i en sone fort kan bli repetitivt, noe spillet generelt sliter med til tider. Spillet er best i små doser.

Noe som overrasket meg, og som er det absolutt kuleste med spillet er diplomatisystemet. Underveis møter man nemlig på de andre kapteinene som har samme mål som deg, og de vil som regel ta kontakt med deg. Noen ganger er det bare småprat hvor man ved å si de riktige tingene kan bedre forholdet til den kapteinen. Andre ganger er det mer dramatisk. Som at man blir bedt om å overrekke 1000 poeng til en annen kaptein, ellers får man svi. Ellers kan det være snakk om kapteiner som ønsker å samarbeide om et mål og dele utbyttet. Det kule med det er at man kan avtale å samarbeide, for så å nekte å dele utbyttet likt. Dette vil nok ødelegge forholdet ditt til denne kapteinen, men her er det om å gjøre å sanke mest poeng og drite i hva andre synes, ikke sant? Det kan virke sånn i starten, men om man blir blant de to nederst på poenglista risikerer man å bli stemt ut. Regelmessig samles alle kapteiner for å stemme på hvem som skal på huet og ræva ut av arenaen. Hvis ingen andre kapteiner liker deg, er det stor sannsynlighet for å bli stemt ut om du er blant de to med lavest poengsum.

Gjennom spillets gang vil også andre kapteiner konversere og det kan føre til hemmelige allianser som kan knekke deg. Kanskje trodde du noen hadde ryggen din, før du på brutalt vis blir forrådt av han som lovet å forhindre din utvisning fra arenaen. Dette konstante rollespillet gjør hver runde veldig spennende. Ender man opp med å bli stemt ut og tape, må man begynne forfra igjen med blanke ark, som i et typisk roguelike-spill.

Det er ikke til å legge skjul på at spillets gameplay kunne vært hakket bedre utført. Bow to Blood: Last Captain Standing er et spill som først kun var ute til Playstation VR, det er dermed utviklet med dette i tankene, og det merkes. Det kan til tider føles litt knotete å sikte fra det perspektivet man ser fra på romskipet. Og spillet har så og si ingen innstillinger på PC. Det eneste man kan fikse på er oppløsningen og om du vil spille i fullskjerm eller vindu. Det er alt. Det har ikke gått voldsomt utover meg personlig, men dette er noe som jeg vet mange vil irritere seg over. Ikke helt heldig å bli nødt til å spille spillet i 359 bilder i sekundet heller når PC-skjermen min kun er 60 hz. Håndkontroller er forresten et must siden tastatur- og mus-kontrollene er helt forferdelige og kan ikke endres på.

Bow to Blood: Last Captain Standing har bydd på mange kule øyeblikk, hovedsaklig på grunn av det vellagde diplomatisystemet. Plutselig ble jeg kastet inn i noe helt annet enn førsteinntrykket antok. Og det var veldig gøy å sakte med sikkert se at spillet var noe mye mer enn først antatt. Selve romskip-gameplayet og planetene man utforsker hadde dog hatt godt av en ekstra finpuss. Hvis du er glad i roguelikes og dialogsystemer med konsekvenser så tror jeg du vil like Bow to Blood: Last Captain Standing, men vær klar over at det til tider er litt repetitivt og at mye av spillet føles litt uferdig.