Borderlands Legends

Borderlands-spillene er fantastiske. De har så mye innhold, og er en så gjennomført sammensmelting av sjangre at spillere har problemer med å finne grunnlag for skikkelig kritikk. De er en solid pakke med førstepersons skytespill, rollespill og haugevis med loot.

Spør du enhver fan av Borderlands 1 og 2 om hva som gjør spillene så gode, så er sjansen stor for at svaret vil være en liste i denne gaten: Pent, suveren co-op, evig jakt på bedre utstyr, spenningen knyttet til å teste nye våpen, den lekre visuelle stilen og de enorme områdene man kan utforske. Kanskje de også vil nevne Clap Traps irriterende, men fornøyelige sinnstilstand.

Hvis du derimot spør hva som gjør Borderlands dårlig, så vil nok mange nevne den trege opplæringsdelen. Men for å være helt ærlig, så er dette en bagatell i den store sammenhengen.

IOS-utgaven heter Borderlands Legends, og hvis du lurer på hvor mange av de nevnte punktene det har til felles med de to andre spillene, så er svaret enkelt: Ett punkt - og det er dessverre den trege opplæringsdelen. Det er nesten til å grine av.

De har tappet spillet for alt som er bra. Her skal du kjøpe loot på automatene, de ulike våpenmerkene er borte, det har kun enspiller, det er ikke et førstepersons skytespill og du finner ikke loot hos falne fiender. Ja, du leste riktig - du kan ikke plukke opp loot fra fiender du nettopp har tatt av dage. Spillets kart består også av små arenaer - komplett med tilfeldige oppdrag og gjentagende omgivelser. Selv om det er snakk om små arenaer, så har ikke folkene bak dette giddet å lage mer enn en håndfull av dem. De har heller ikke tatt seg bryet med å gi selveste Clap Trap en eneste replikk. Mangelen på intelligens er også kritikkverdig, i tillegg til lite responsiv styring og dårlig verktøy for å finne ut hvor du skal gå.

Til gjengjeld har spillet flott grafikk, og stilen er en perfekt ramme for Borderlands. Men trodde virkelig sjefene i 2K at de kunne stjele markedsandeler på IOS-plattformen med en så dårlig spin-off? Jeg husker fortsatt hvordan utviklere lagde plattformspill av alle mulige lisenstitler på 80-tallet, for så å lene seg tilbake og vente på at intetanende ungdommer skulle kjøpe spillene. Jeg var dessverre en av dem som kastet pengene etter slike melkekuer - Borderlands Legends er en slik melkeku. Uten sjarm. Det er kjedelig, kontrollen er dårlig, områdene er få i tallet og stort sett alt jeg elsker med Borderlands-spillene er plukket vekk.

Det vi sitter igjen med er et spill som gjerne vil være en kul utgave av det ypperlige IOS-spillet Battleheart. Det er et spill hvor man, på et svært avgrenset område, styrer sine fire figurer ved å trekke dem rundt, eller markere på skjermen hvor de skal gå. Selv dét virker ikke alltid her.

Det ovennevnte er dessuten en viktig del av det du skal gjøre i Borderlands Legends. Du styrer de fire hovedfigurene fra det første spillet i deres kamp mot en lang rekke velkjente fiender. Når du blir sterk nok kan du overleve det meste, men hvis du likevel havner i trøbbel, trenger du bare å være i nærheten av en lagkamerat for å fylle opp helsemåleren. Med andre ord: Stå samlet i kamp, skyt, skyt, skyt, dø, gjenoppliv, skyt, skyt, skyt. Skyt en boss, og bruk pengene dine på en automat. Gjenta prosessen.

Av og til stiger du i nivå, og kjøper nye evner. Senere i spillet får du perks som vi også kjenner fra de eneren og toeren, men det finnes ingen strategi eller utfordring. På et tidspunkt glemte jeg faktisk at jeg spilte mens jeg satt og funderte over anmeldelsen. En annen gang hadde jeg plutselig steget fire nivåer uten å røre skjermen, og det er dessverre ikke en overdrivelse. Man trenger bare å følge oppskriften jeg nevnte tidligere. Fiendene stiger i takt med deg, men det spiller liten rolle når man gjentar seansen gang på gang. Derfor er det ekstra dumt at spillet ikke engang har orden på enkle grunnmekanikker.

Borderlands Legends kunne virkelig levert på tross av arenaer og annerledes gameplay-mekanikker, for det har vi sett før. Dungeon Hunter er et godt eksempel på en serie som tok spranget over til arenabasert gameplay, og det leverte god underholdning. Det hadde ganske enkelt mer interessante områder, i tillegg til en tilfredstillende omgang med hack 'n' slash.

Battleheart er det gameplay-messige forbildet til Bordlands Legends, og det har langt bedre mekanikker og mye mer presis kontroll. Gun Bros er også et isometrisk skytespill, men det har co-op og god skyteaction. Poenget er at disse spillene er bedre, og de er nærmest gratis.

Med Dead Space viste EA hvordan man lager et skikkelig mobilspill som ligger tett opp mot originalen, og Ubisoft leverte en fantastisk spinn-off av Rayman. Det hadde virkelig ikke vært så vanskelig å få dette til å fungere, for Borderlands Legends har grafikken, musikken, et herlig figurgalleri og stilen på sin side.

Hadde jeg vært ansatt hos Gearbox, ville jeg blitt trist av å se hvordan 2K China har mishandlet hjertebarnet mitt. Som anmelder har jeg kun én positiv ting å si om spillet: Det ser pent ut på Ipaden. Ligg unna.