I Japan har den Monopol-lignende spillserien Itadaki Street gjort stor suksess i over ti år. Nå slippes et av spillene med navnet Boom Street for første gang i Europa, og bak suksessen ligger det en god grunn.
Boom Street er på mange måter likt som Monopol. Spillerne plasseres på et brett, og etter tur skal man rulle terningen for å bevege seg rundt brettet. Brettet er inndelt i distrikter, og på forskjellige steder i brettet finner man eiendommer man kan gjøre krav på.
De andre spillerne må betale en forhåndssatt pris når de lander på spillerens eiendom, og spilleren kan investere videre i sin tomt for å øke prisen de andre må betale. Lander man på spesifikke steder, kan man også trekke et bonuskort som enten gir spilleren fordeler eller motspilleren ulemper. Målet er å nå en forhåndssatt balanse. Denne balansen er summen av bokført saldo og verdien på tomtene.
I Boom Street er det dog et aksjesystem som ikke finnes i Monopol. Man kan kjøpe og selge aksjer i et distrikt. Verdien på aksjene kan påvirkes ved å investere i tomtene i distriktet hvor man har kjøpt aksjer. Dette er en anelse avansert, men svært givende detalj, ettersom man kan tjene en haug med penger hvis man dominerer et distrikt med mange aksjer.
Videre kan man tjene på motspillerens tomter ved å kjøpe aksjer i distriktet tomtene befinner seg i, og motsatt. Dette systemet åpner for en dypere form for strategi, noe som er svært velkomment i noe som ser ut som et spill for barn. Apropos barn: Boom Street er ment som et spill for hele familien, og man kan derfor velge å spille med forenklede regler. I den forenklede versjonen er aksje- og distriktssystemet utelatt.
Boom Street er , interessant nok, en krysning mellom Dragon Quest- og Marioserien, noe som reflekteres i listen over spillbare figurer. Man kan spille som 13 figurer fra enten Dragon Quest eller Mario, og man kan også velge å bruke en personlig Mii.
Boom Street er på sitt morsomste når man spiller med folk som skjønner nok til kunne spille spillet med standard regler. Men når man spiller alene er spillet regelrett uengasjerende. Å spille mot maskinen er på ingen måter gøy, og det er kjedelig å vente på sin tur. Boom Street støtter wi-fi, men mye av gleden ligger i å være i samme rom som den man spiller med. Boom Street er rett og slett døvt hvis man spiller alene.
Boom Street kom ut av ingen steder, og at det er en hyggelig overraskelse hersker det liten tvil om. Et smått avansert og givende system er dømt til å sette konkurranseinstinktet igang hos selv den mest reserverte spilleren. Problemet er bare at spillet er kjedelig når man er alene. Men med noen venner og litt kunnskap om Monopol, er Boom Street gull verdt.