Blur

Konseptet er lett å skjønne. Forestill deg et seriøst og realisitisk bilspill som Project Gotham Racing. Du ligger på andreplass, med din argeste konkurrent i synsfeltet, men en altfor kort strekning i jevn fart frem til mållinjen betyr at du er sjanseløs til å hente ham inn. Vi har alle vært i den situasjonen flere ganger, og ettersom det ikke akkurat hjelper å tippe på TV-en, blir eneste løsning - og her kommer Blur inn i bildet - rakettdingsutskyter!

For hvem er det som ikke vil ha en rakettrampe på taket? På vei hjem fra jobb, på påskefjellet eller bare for å vise seg utenfor de hotteste utesteder. Listen er lang. Så ideen og konspetet utviklerne i Bizzare Creations har bygget på har i det minste noe interessant ved seg. La oss kombinere realistisk racing, virkelige biler og god kjørefysikk med overdrevne power-ups - en slags Mario Kart møter Project Gotham Racing. En litt merkelig, men også i utgangspunktet spennende idé som leder oss til spørsmålet: Er det egentlig noe gøy?

For når jeg spiller Blur er jeg rastløs. Jeg syntes bare ikke det er noe moro. Kombinasjonen mellom galskap og realisme fungerer ikke. Denne alt for seriøse versjonen av Mario Kart mangler sjarme og glimt i øyet, og utviklerne har virkelig hatt mangel på kreativitet når de har utviklet power-up-systemet. Lyn, raketter, mine, skjold og nitro er fem av åtte helt uinsiprerende power-ups. Når man først skal plassere arkade-elementer som power-ups i et realistisk bilspill, er det klart at de må tilføre spillet noe, og selv om en del av effektene er kule, blir det altfor forutsigbart og uinspirert.

Jeg startet karrieredelen uten noe opplæring, gikk inn i valgmenyen og tok en titt på knappeoppsettet, kikket bak på spillcoveret for å se hvilke egenskaper de forskjellige power-ups hadde, og kjørte inn til en godkjent andreplass. En lite inspirerende lærekurve andre spill i samme sjanger som Burnout og Split/Second: Velocity har gjort mye bedre. Oppsettet er ganske likt det vi finner i Project Gotham Racing, hvor kudos-sytemet er byttet ut med noe som kalles "Fan Points", hvor man må bruke power-ups og andre stunts for å tjene inn poeng og drive karrieren fremover.

Det er tydelig at Bizzarre Creations har tatt utgangspunkt i bilfysikken og kjøreegenskapene fra Project Gotham Racing, men allikevel forenklet og tilpasset det til arkadesjangeren. Noe som fungerer bra. Men dersom du fokuserer på å holde gode kjørelinjer, kjører bra og ligger plassert helt i teten, kan du banne på at det snart blir sendt av gårde en varmesøkende rakett i retning ræva di, og da er du raskt nede på en tolvteplass igjen. Fokuserer du mer på power-ups, havner du raskt bakerst i feltet, og må slite med å krige deg tilbake til toppen. Det kan innebære å måtte kjøre forbi 18 biler fullastet med power-ups, og veien til toppen kan fort virke både urettferdig og tilfeldig. Vanskelighetgraden i Blur er nemlig i høyeste laget, og for å lykkes må man både beherske bruken av power-ups og samtidig mestre det presise kjøremønsteret vi kjenner fra Project Gotham Racing, noe som krever sin mann.

Derfor er det deilig at flerspillerdelen fungerer bedre. Hvor et system for å låse opp gevinster, som nye biler, fort kan gjøre deg hektet. Fordelen er at man kke nødvendigvis trengerå vinne for å tjene inn poeng, ettersom man blir belønnet for flere ting under et race. Med 20 spillere blir det fort usannsynlig hektisk, som kan gi både et positivt og negativt utslag. Du er ikke interessert i å havne i den klynga som kriger mens førsteplassen kjører ifra, men på en annen side er det utrolig digg å ligge først mens konkurrentene dine tar kverken på hverandre. En av mine favorittmoduser er Team Race, hvor man kjører i små grupper og prøver å forsvare hverandre mot motstanderne. Det tilfører litt mer strategi og lagspill i en ellers frisk og fartsfylt flerspillerdel.

Neonfarger og glødeeffekter er Blurs visuelle profil. Fra startmenyen i spillet til fartsfylte race med varmesøkende raketter - de lekre glødende neonfargene skinner gjennom det meste, og jeg digger det. Omgivelsene er lagt til London, Los Angeles og Barcelona, og selv om veier i byene ikke er nøyaktig gjengitt av hensyn til kjøreopplevelsen, finner vi flere av områdene og kjente landemerker fra byene. Til tider er det utrolig stilig å se mer realsitiske omgivelser, bli farget av de totalt overdrevne blur- og neon-effektene fra forskjellige power-ups. Men med tanke på at Bizzarre Creations en gang satte standaren for grafikk til Xbox 360 med Project Gotham Racing 3, er jeg litt underveldet, selv om Blurs visuelle profil er mer enn godkjent.

Totalopplevelsen av Blur ender midt på treet. Det er ingen fordel for et relativt vanskelig racingspill å kjennes tilfeldig. Ingen god kombinasjon. Power-up-elementene er uinspirerende og skaper ikke noe magi til en ellers så realistisk kjøreopplevelse. Det er fartsfylt, det er hektisk, men ikke så moro. Det blir hverken fugl eller fisk. Mario Kart møter Project Gotham Racing i et godkjent førsøk, men faller til kort for andre spill i samme sjanger som Burnout-spillene og Split/Second: Velocity.