Norsk
Blog
Årets spill 2018!

Årets spill 2018!

Spillåret 2018 er over. Et år som vil huskes for sine mange spilltriumfer og kaotiske fiaskoer. Er år med en god klype storspill vi har ventet lenge på og også mindre spill som har overasket positivt. Jeg har pløyd meg gjennom mange titler og brukt alt for mye gryn på gaming i 2018 også, så nå er det på tide å gjøre seg opp en mening. Dette er mine favorittspill fra 2018. Ikke bare utgitt i 2018, men som jeg først har fått spillt i 2018.
Der er en liste med ti spill hvor nummer 1 selvsagt står igjen som vinneren for min del.


Nr. 10: Sea Of Thieves

Greit, jeg skal innrømme at jeg mistet gnisten på sjørøverlivet etter hvert, men jeg vil aldri glemme de morsomme og spennende reisene til sjøss. Et vakkert spill som har fått litt ekstra innhold med tiden, men som desverre enda må gjøre litt mer for å hekte meg igjen. Likevel fortjener det en plass på listen, selv om det ble sisteplass.


Nr. 9: Fallout 4

Jeg gikk ikke til innkjøp av Fallout 4 før i år, men jammen fikk jeg pløyd unna mange timer i denne postapokalyptiske perlen som fenget meg mye med sine historier, steder, karakterer og ikke minst en kul byggesimulator. DLC-ene gjorde heller ikke noe skam på spillet. Et supert RPG fra Bethesda. Noe helt annet enn det vi faktisk fikk servert fra dem i 2018. Ja, jeg snakker om Fallout 76. Hmmm...


Nr. 8: Overcooked 2

En oppfølger som fortsetter å tvinge oss til å holde tunga i kjeften for å ha kontroll på alle matbestillingene som flyr inn. Et spill som vil teste samarbeidet med dine medspillere om du spiller med noen. På de fleste måter en mye bedre opplevelse enn forgjengeren, og det må jo være en bra omtale å få.

Nr. 7: 7 Days To Die

Et spill som sikkert trenger litt finpuss, men som holder koken likevel. Jeg har iallfall vært mye hektet på denne Zombie-grøsseren, og med sofaspilling med min samboer over delt skjerm har timene forran skjermen blitt mange.


Nr. 6: Spyro - Reignited Trilogy

En fargerik platformsamling med oppussede versjoner av tre gamle Spyro-spill. Morsomme karakterer, vakre omgivelser og den gode platformer-feelingen tvinger meg til å ikke glemme å nevne Spyro og resten av dragegjengen hans.


Nr. 5: Gears Of War 4

Med nytt team både i utviklerbåsen og på skjermen var jeg nokså unådig da jeg skulle ta del i GOW4. Som sønn av Marcus Fenix ble jeg med på en utrolig actionfyllt historie som aldri ble repeterende eller kjedelig. Det er fortsatt liv i denne serien, og selv om savnet etter å spille som Marcus var til stede, så ble dette et verdig tilskudd til serien.


Nr. 4: Inside

Vel, et spill fra 2016, men samma det. Det fikk min fulle oppmerksomhet fra start til slutt i år og jeg vil aldri glemme denne syke og mystiske verdenen og alt det underlige som skjedde på reisen.


Nr. 3: A Way Out

Etter min mening årets mest gjennomførte samarbeidsspill. Med en gripende historie, livnære karakterer og miljøer, samt oppdrag som er både morsomme og varierte, må dette spillet nå høyt oppe på skalaen for min del.


Nr. 2: Call Of Duty: Black Ops 4

Her setter jeg CoD: BO4 ene og alene fordi Battle Royale-modusen Blackout har hatt et så stor avhengighetsdrag på meg. Det er vanskelig å slutte å spille den, og timene flyr lett forbi. Et stort pluss er det også at den tilbyr split-screen hvilket jeg synes er toppers.


Nr. 1: Red Dead Redemption 2

Ingen høyere. Ingen ringere. Et tvers gjennom fantastisk spill som fikk meg hektet i høst, og som jeg fortsatt føler meg langt fra ferdig med. Et spill som lar oss titte inn i den neste generasjonens spill. Ja, for slik skal det gjøres. RDR2 er og blir et mesterverk av dimensjoner, med en utrolig levende verden, engasjerende historie og hundrevis av ting å ta seg til. Det er sjelden jeg har brukt to strake timer på jakt i en skog etter en grizzly eller en panter. Sjelden jeg har stått pal og fisket i en elv i et spill i en hel time uten å føle kjedsomheten på kroppen. Jeg har blitt betatt av verdenen, fått medfølese i figurene og blitt bergtatt gang på gang. Når dette en gang vil være historie og jeg føler meg ferdig med spillet, vil jeg ha passert hundretalls med timer og ha en bråte av minner.
Det vil få prisene for årets historie, årets musikk og årets grafikkmessige ener i min bok.
Spillet som for meg vil bli husket som kongen av 2018 er så absolutt dette, og Arthur Morgan; du er en legende!

------

Så takk for et supert år forran skjermen. Ikke fra bare disse ti spillene men også fra resten av spillkartoteket jeg har hatt æren av å fått spillt i 2018.
Måtte 2019 bli like bra!

HQ
God jul! (2018)

God jul! (2018)

Da er det vel på tide å la juleklokkene ringe kling-klang-klong, peise ribba inn i ovnen, la surkålen koke og sausen puttre mens medister og erterstuing står og godgjør seg. Fyll glassene med julebrus og det som sterkere måtte være. Ja, julen er endelig her, og jammen kom den raskt i år også.

Jeg og mine må ty til å ta julemiddagen en dag på forskudd i år, da selve julekvelden blir belastet av jobb for min bedre halvdel. Julemat i dag, pakkeåpning og restemat i morgen. Helt greit for en gangs skyld det også.

Julen har alltid vært en betydningsfull høytid for meg. Den er fyllt av minner fra fortiden og med mange muligheter for å skape nye. I fjor ble jeg stygg-dårlig på julaften, og lå syk helt til nyttårsaften. Er litt uggen i år også, men tror jeg skal greie å holde meg oppegående. Skal selv jobbe en del i jula.

For tiden gamer jeg CoD: BO4, og da for det meste Blackout. Det blir også noen rideturer i Red Dead Redemption 2, litt leking med Spyro-trilogien, samt en mengde South Park: Fractured But Whole.

Jeg har alltid forbundet julen med gaming. Har mange minner derfra, hvor kanskje Zelda: Majora's Mask og Mario Kart: Double Dash!! står mest sentralt i tillegg til Morrowind. Dette er bare noen i en rekke av mange flere selvsagt. Tror jeg har blogget om det tidligere, hvis ikke får jeg gjøre noe med det.

Jeg har også vært så heldig å vinne i kalenderkonkurransen så det kommer nok et Fifa 19 i posten i romjula eller ved nyttår. Takker GR for den fine julegaven og håper jeg ikke er like dårlig på banen som da jeg en gang gamet Fifa 2004. Ja, det er lenge siden. Jeg vet.

Selv har jeg egentlig ikke vært så veldig aktiv her inne den siste tiden. Det er så mye annet som gjerne kommer i veien nå i førjulstida. Men nå som alt stresset er unnagjort kan man sette seg tilbake og ta en oppkvikket gløgg med god samvittighet.

Ha en god jul alle sammen!

HQ

Bethesda FØKKER opp og RDR2 seirer!

Som en av Bethesdas ivrigste tilhengere, er det med tungt hjerte jeg nå innrømmer dette; DERE FØKKA DET OPP!!!

Selv om Fallout-serien alltid vil bli i skyggen av The Elder Scrolls for meg, så har jeg også kost meg mye i Fallout 3 og særlig 4. Da et nytt Fallout-spill ble annonsert, var jeg overlykkelig. Et splitter nytt Fallout-spill som for første gang også kunne spilles online. Jeg gledet meg helt til bomben kom. Det skulle nemlig ikke være noen levende NPC-er i spillet, foruten kjedelige robotter og fiender. Ingen synlige karakterer og stifte bånd med. En dybde i Bethesdas kartotek som faktisk var grunnleggende for at spillene deres skulle lykkes. Uten dette elementet måtte det gå til helvete. Og så visst gjorde det nettopp det.

Nå er både Beta og utgivelsen historie, og vi må nok helt tilbake til No Man's Sky sin flopp ved første utgivelse for å finne den mengden med sure og hatefulle gamere som nå er på banen. Selskapet og Todd Howard har blitt en utslitt huggestamme som snart vil revne. Vi glemmer de gode spillene og legger alt til grunne fordi Fallout 76 er rævva. Vi tenker ikke engang på at dette spillet skal formes etter hvert, på lik linje med spill som Sea Of Thieves. Sistnevnte er gått i glemmeboken min. Det sier mye om hvordan denne praktiseringen lett får spillere til å falle av lasset.

Problemet her er ikke bare de utelukkende faktorene som bandt Fallout sammen, men også alle løgnene. Løgner om at dette er selskapets største verk. Vel, hvorfor trengte de så mange folk og selskapsavdelinger for å koke sammen denne tørre havregrøten? De nekter i større grad også spillere refusjon. Og på toppen av det hele forsvarer de sitt manglende produkt som følger med Power Armor-utgaven med at DE IKKE KUNNE PÅKOSTE å lage veskene i det tøyproduktet de lovte i reklamen. De har gått fra å love oss en Canvas Bag og heller spyttet ut en sårere bag laget av nylon i en utgave hvor spillere og samlere må punge ut om lag 1900kr.
Dessuten har de mikrotransaksjoner hvor vi må punge ut mye om vi skal kunne kjøpe noen kule klær som egentlig er helt unødvendig.
Som plaster på såret for denne veskefeilen har selskapet gitt spillere 500 Atoms som tilsvarer 40kr. Det er ikke nok til å kjøpe Canvas-vesken in-game engang.

Beklager å måtte innrømme det, men det virker som om Bethesda er mere opptatt av penger enn spillene de lager. Desverre. Og det er jo pengene som rår. Med dette så setter de alle sine tilhengere i gapestokken. Jeg tørr ikke tenke tanken om det nye Elder Scrolls også fråtser ut på samme måte.
Min favoritt er uansett Morrowind. Deretter kommer Skyrim og Fallout 4. Jeg kan tilgi selskapets sårlige form av bugs, men i 76 så er det alt for mye av dette.
De har ingen bakgrunn for å lage Online-spill og de greier aldri å knekke koden for å utelate haugevis av bugs, selv ikke i 2018.
Og kom ikke her å si at spillene har for mange elementer til at bugs vil oppstå. Ta Red Dead Redemption 2; joda, noen få bugs, men langt i fra så mange som i Bethesdas spill. Og kom heller ikke her å si at RDR2 ikke har mange elementer.


Hvordan kan det ha seg at jeg har fullført 40% av Red Dead Redemption 2 sin historiedel og allerede kvernet ned hele 90 timer i spillet? Jo, fordi det er så fordømt godt laget, appelerer til meg og trer et steg lengre frem i spillhistorien. I bakgrunnen står spill som ikke er i nærheten av å virke så levende og kompakt som det siste skriket fra Rockstar. Jeg har fått et alter ego; Arthur Morgan er hans navn og han er en du ikke kødder med.
Likevel er trærne blitt hans værste fiende.

Når man har greid å presse saften fra frukten, finner man etter hvert ut at RDR2 har sine feil, og man ender oppi noen repeterende momenter. Men enda jeg har slukt 90 timer så finner jeg likevel nye ting å oppleve selv utenfor storyen. Jeg er enig i at menysystemene og inventory-hjulet er litt knotete, samt at kontrollene ikke bestandig reagerer, men søren heller; dette er jo flisespikkeri fra ende til annen. Dessuten kan Rockstar fikse dette med en oppdatering. La denne ballen ligge død. Er dette spillets svakhet så kan iallfall jeg leve med det.

RDR2 er årets spill for meg. Ingen over og ingen under. Ingen kan ta fra meg det å vite at dette spillet har latt meg spille på en helt annen måte. Det har blitt et slags parallelt liv hvor jeg rir over viddene på min stolte ganger, stadig ute etter nye eventyr. Kanskje blir jeg stormet ned av noen innfødte. Kanskje velger jeg å bruke en time på å fiske i elva. Kanskje dra på jakt ute i skogen. Søke og finne en Grizzly. Ta fine landskapsbilder. Stjele en hest. Kreve inn penger. Angripe noen. Rane er tog. Drikke meg dritings. Eller bare ri rundt og se dag blir til natt for så å lyse opp en ny morgensol over prærien. Denne listen kunne raskt blitt lengre, men jeg stopper der.

Jeg funderte på å skaffe meg Fallout 76, men jeg er sjeleglad det bare ble med tanken selv om spillet få dager etter release ble sunket til en litt over 200kr. lavere pris (!).
Jeg ser i ettertid at Fallout 76 har blitt en fin gapestokk, men jeg respekterer også de som liker det. Hvem vet, kanskje kan Bethesda fikse dette tilsynelatende makkverket? De burde kanskje prøvd litt mer før de ga det ut? JA, KANSKJE DET!!!
Det som uansett ble min største grunn til å la være å kjøpe det var som sagt mangelen på NPC-er. Jeg ville nok heller ikke likt RDR2 om det manglet en verden hvor folk bodde og levde i form av NPC-er. Jeg ble overveldet da Todd Howard kunngjorde at Fallout 76 var på vei, men mine bange anelser kom allerede første gangen jeg fikk nyss i at NPC-er ble uteblivende.
Noen som kan motsi alle anmeldere som har gjort Fallout 76 til en mørbanket hoggestamme? I så fall; kjør på!

Så jeg har altså ikke det grunnlaget til å si at Fallout 76 er rævva siden jeg ikke har spillt det. Jeg har bare sett og lest alle reviews og tjue-tredve gameplay videoer av det. Jeg kan jo ta feil.....men jeg tror egentlig ikke det.

Tilbake til RDR2. Dette spillet er helt fantastisk, og jeg ville tro jeg skulle føle meg mettet etter 90 timer. Neida, jeg er sulten på mer. Og mer er det i vente. Mye mer. Det skjer noe nytt hver gang jeg spiller. Noen ting har jeg sett før, men når man etter 90 timer enda finner noe nytt å glede seg over, synes jeg spillet gjør en god jobb. For all del; jeg kan jo faktisk finne på å ro ut med en båt lf fiske i et vann i en times tid. Bare la stillheten senke seg. Ja, som om det var i det virkelige liv. Egentlig er det ganske sykt, men slik er det.
Om jeg en dag skulle gå lei dette western-eventyret, så vet jeg at jeg vil trekke tilbake til det igjen. Trekke tilbake til alt av finurlige ting som møter meg i spillet. Trekke tilbake til Arthur Morgan og hans ville tilværelse i en spillverden som lever mer enn noen annen.

Storspill Høsten 2018 (Red Dead 2 - COD BO4 - Fallout 76)

J


Det er en stund siden sist jeg blogget. Har vært bortreist på prærien. Skutt hatten av dusørjegere og vært på intens bjørnejakt. På tide å si noe om noen av denne høstens, i mine øyne, største spill...

urderte lenge før jeg gikk til innkjøp av Red Dead Redemption 2, Rockstars siste utskudd og etter min mening deres beste spill ever. Kjøpte ved midnatt ved release og lot det nedlaste iløpet av natten. Våknet opp alt for tidlig kun for å starte cowboylivet. Og for et spill! For et spill!
Jeg tror min anmeldelse taler for seg selv og jeg må si jeg enda ikke har opplevd at jeg angrer på noen ord i den. Spillet er rett og slett formidabelt og går de fleste open world-spill en høy gang.

Ja, jeg er blitt hektet og timene suser fra meg når jeg først får tid til å spille. For tiden jobber jeg mye, stort sett 12-timers dager, og det er et helvete når du heller skulle vært hjemme, benket forran TV-en og ridd på engene.
Det er tydelig at årets spillsnakkis er på manges lepper, og selv er jeg medlem av en FB-gruppe hvor det oppdateres jevnlig. Folk er rett og slett oppslukt av RDR2. Spørs hvor lenge dette varer, men jeg tror det vil gå en stund før vi føler oss mettet.

Har også gått til innkjøp av COD: Black Ops 4, og det blir nok det siste "nye" spillet for meg i år. Som tilhenger av split-screen har jeg selvsagt sett for meg å game med blandt annet min samboer fra sofaen. Desverre skulle vi nok hatt en større TV, for teksten og kartet blir knøttsmått via delt skjerm, men man kan venne seg til dette også. Er uansett ikke å anbefale for de med liten TV om split-screen er hovedgrunnen for å gå til innkjøp av spillet.

Jeg har ventet på Fallout 76 siden Bethesda slapp nyheten. Av økonomiske grunner kan jeg ikke kjøpe alle nye spill, og jeg er glad jeg ikke forhåndsbestilte dette. Jeg har sett mange beta-gameplay videoer og lest meg opp på hva spillet kan tilby, og jeg tror dette kan bli en flopp. Det er selvsagt for tidlig å si, men jeg frykter de går på en smell denne gangen.
For det første er kartet mange ganger større enn i Fallout 4, hvilket er storflott om man hadde hatt en verden med interressante innslag, men da det kanskje blir 40 spillere på et så stort kart, er det muligens lite sjans for å møte så mange andre. Dessuten er det et problem at det ikke er noen NPC-er i spillet bortsett fra gørra kjedelige roboter. Og oppdragene får man fra disse samt datamaskiner. Dessuten går oppdragene mye ut på å finne andre mennesker som vi VET er døde da det ikke er noen NPC-er i spillet. Dessuten er det så strenge PvP-krav at man ikke kan være jævel i spillet heller. Det blir en simulator for å vandre rundt å samle drit og lort som man egentlig ikke har noe bruk for. Men det er uansett for tidlig å si og bør tas med en klype salt da jeg selv ikke har spillt Betaen heller.
Flere som tenker noe rundt dette?
Eller noen som kan overtale meg til å få lyst til å gå til innkjøp av Fallout 76, som allerede har utforsket Beta?

Uansett...ha en fin dag videre :)

Skrekk og gru!!! (Grøssespill)

Skrekk og gru!!! (Grøssespill)

Da var sommeren over og høsten i full gang med masse regn, sterk vind, trær som kler seg nakne og mørke netter. En tid hvor menneskerasen nordmenn kryper inn i hiet sitt med en kopp te, benket i sofaen fremfor TV-skjermen mens stormene får jage kring husnåva.
Hva forbinder man med høstmørket og den dystre årstiden? Jo, skrekk og grøss. Nå er vi jo allerede i Oktober, måneden som avsluttes med allehelgensaften. Da er det vel på sin rettmessige plass å spre heder og ære over skrekkspilla som nesten har fått skylden for at vi har ligget i fosterstilling og vetet sengene i ukontrollert frykt.
Ja, her er altså en liste spill jeg mener fortjener heder og ære for å være skremmende, grøssende og direkte grusomme, basert på spill jeg selv har pint meg gjennom. Har du noen som ikke blir nevnt, er det bare å spytte inn forslag i kommentarfeltet.

-

Først vil jeg bringe frem Amnesia - The Dark Descent siden jeg nettopp har fullført det. Amnesia er et av de mest mørklagte spillene jeg har sett, og jeg må innrømme jeg fjusket litt med å stille lyssettingen på mere lys enn det var ment å skulle være. Det er en skrekkopplevelse som bygger mye mer på selve atmosfæren enn hva det gjør av fiender, selv om de man møter også er skumle.

-

Outlast er en tittel som jeg har fått mye adrenalinspreng fra. Det å svirre rundt i mørke kriker og kroker i et sinnsykehus hvor en demonisk ånd har tatt overhånd, ble ofte en tøff ferd med skrikende psykopater rundt hver sving. Armert er man, med et lite kamera med nattsyn...og det går selvsagt på batterier.

Jeg synes selv at oppfølgeren, Outlast 2, var en mye mer fryd av en skrekkopplevelse. Her gikk man litt vekk fra det normale (hvis et besatt sinnsykehus kan regnes som normalt) og ut i naturen med skog og fjell, elver og vann. En koselig tur i guds frie natur, tenker kanskje noen, men neida, her bryter helvete løs. En religiøs kult har nemlig fått det for seg at kona di, som med deg er innblandet i en helikopterstyrt, bærer djevelen i magen. Outlast 2 er mørk, men mye vakrere fremstilt, og med en historie som drar oss med seg. Mektigere. Absolutt en av mine favoritt-skrekkspill gjennom tidene.

-

Nei, jeg glemmer ikke Little Nightmares. Hva kan vel et spill som blir spilt i så og si 2D-stil by på av skrekk? Ganske mye. Du spiller den 9 år gamle jenta i gul regnfrakk som fortvilet prøver å unnslippe et slags fengsel ved navn The Maw, som dukker opp på havet en gang i året. Her samles gjester for å spise masse mat, gjerne også barn. En mystisk bakgrunn som er noe vanskelig å tolke, men som jeg elsket å spille. Korridorene er preget av mørke skygger, uforglemmelige monstre og en stadig følelse av hjelpesløshet. Det er en kreativ røre som er laget på et fantastisk vis, både i gameplay og design. Nervepirrende og grøssende som bare fy. Et must for de som vil oppleve en litt annen måte å fremprovosere hjerteinnfarkt på oss gamere enn det mer tradisjonelle. Anbefales sterkt!

-

Alien Isolation er også et spill jeg i tillegg til Amnesia, har kost...nei, pint meg gjennom i det siste. Det er helt forferdelig å være i Amandas sko på en tilsynelatende tom romstasjon på jakt etter spor av sin mor. Alt går til helvete og vi må prøve å komme oss vekk fra stasjonen. Vi finner derimot ut at stasjonen ikke er forlatt, og det mest grusomme vi vil møte på er et brutalt utenomjordisk vesen. Her føler man seh aldri trygg. Det hjelper svært lite at romvesenet er såpass dyktig som det er. Et velfungerende skrekk og snikespill som vil gjøre deg uvell. Et must for de som liker skrekk satt til mer science fiction-relaterte miljøer.

-

Layers Of Fear har jeg skreket meg gjennom to ganger, like skrekkslagende hver gang. Her brukes derimot kunstformen illusjon. Du kan gå inn en dør, tro du er i et lite rom, se bak deg og finne ut at døren er borte og erstattet med en lang gang med en tom rullestol i enden. Du vil utforske et utrolig stort hus som vil gi deg skrekken langt inne i magen. Et hus som hele tiden forandrer seg. Dette er et kreativt designet mesterverk i mine øyne, og er absolutt et spill jeg vil trekke frem.

-

Hvis jeg sier Zelda, sier du vel hæ? Zelda på en skrekk-liste? Om jeg sier The Legend Of Zelda: Majora's Mask, da? Da begynner det vel å demre. Zelda MM er ikke et spill du hopper i sofaen av skrekk for. Nei, svært sjelden, men det er et grøssende dystert spill jeg synes bør få sin plass her. Ikke alle skrekkspill trenger å skremme livskiten utav deg ved at det plutselig smeller opp en dør. Dessuten er MM det spillet som skiller seg svært mye ut fra resten av serien. Her havner du i Termina, en paralellverden fra Hyrule. En måne er på vei mot jordflaten og Link har tre dager på å stoppe den. Det er dystert og melankolsk grøss på et brutalt nivå hvor vi får oppleve innbyggere som venter på dommedag. Et skrekkelig spill på mange måter, selv uten å se snurten av noe sinnsykehus.

-

Slender - The Arrival er også et spill jeg vil føye til her. De fleste har vel hørt om det klassiske Slenderman-spillet. Dette er en mye mer oppusset versjon med varierte miljøer og mer dybde, samt historie. Jeg grøsser av synet når den lange, tynne mannen i dress plutselig står bak et tre på en ås like ved, eller er i enden av korridoren i et mørklagt hus. Jeg synes dette spillet er forferdelig å spille. Jeg angrer hver gang for jeg vet jeg vil skvette og få hjertet i halsen.

-

Resident Evil 7 Biohazzard bør selvsagt også få slippe til. Det er et spill som raskt får meg til å minnes Texas Chainsaw Massacre på grunn av selve følelsen. Vi blir tatt til fange av en gal familie i Louisiana på jakt etter kona til hovedpersonen. Hun skal ha vært død i tre år. RE7 gir oss en både jordnær og urealistisk skrekkopplevelse, og jeg må si at det å gjemme meg i huset for Baker-familien ofte var et endeløst mareritt. Godt skrevet og flott presentert skrekk du vil kjenne på kroppen. Kan alle hår på armen som er enige, reise seg? Jepp, da var det enstemmig vedtatt!


Vel, med dette så får jeg si meg fornøyd med å prøve å annbefale en liten klype skrekk og grøssespill som jeg husker her og nå. Jeg vet det finnes flere der ute, men disse er absolutt verdt en titt.

Ha en fin høst...