Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Minnene med Uncharted

Minnene med Uncharted

Skrevet av SirThomas den 18 mai 2016 klokken 05:05

7 år - så lenge har du vært en del av livet mitt, Nathan Drake.

Aldri har jeg likt å prøve ut nye ting, og jeg vegret meg for å kjøpe Playstation 3. Hadde jo ørten spill til PS2 som jeg hadde utallige minner med, som hadde definert hele barndommen min - og som jeg tydeligvis ikke kunne spille på PS3, så det var helt krise. Enn så lenge var Mirror's Edge og Assassin's Creed de eneste spillene som hadde rukket å vise meg hva konsollen kunne gjøre. Men jeg husker fortsatt følelsen. En følelse ingen andre spill har gitt meg.

Jeg var 14 år da jeg forelsket meg i Uncharted: Drake's Fortune for første gang.

Det har i alle år vært favoritten min i serien. Misforstå meg rett, jeg elsket også Uncharted 2: Among Thieves. Men det er noe helt annet den første gangen. Forventningene eksisterte ikke. Jeg tror ikke engang jeg visste hva ordet forventninger betydde.

Dette var også et par år før jeg visste om eksistensen til Gamereactor, eller andre sider som anmeldte spill i det hele tatt. Å bruke nettet som en arena til å finne frem spill, var ukjent for meg på denne tiden. Skal jeg være helt ærlig, så er det nærmeste jeg kom - reklame for Whiplash og Mirror's Edge sine "ekte" spill, mens jeg spilte 2D-versjonen av dem på 1001spill.no

Poenget, jeg hadde aldri hørt om Uncharted eller Nathan Drake - og jeg visste ikke hva han var. Det eneste som fikk meg til å kjøpe spillet, var en anbefaling fra bestekompisen min fra barndommen, som jeg hadde mistet kontakten med noen år tidligere - og som jeg desperat prøvde å finne tilbake til.

Sakte men sikkert ble jeg kjent med det nye universet til skaperne av Crash Bandicoot og Jak & Daxter, for herregud så glad jeg ble i det spillet. I samme tidsperiode gjenopptok jeg kontakten med en annen tidligere barndomskompis av meg som jeg ikke hadde vært med på flere år, Nikolas - og det første jeg gjorde var å vise han Uncharted.

Så heldig var jeg også med timingen, at oppfølgeren var rett rundt hjørnet. Jeg kan ikke beskrive nøyaktig hvor sinnssykt hyped jeg ble av å se denne teaseren igjen og igjen.

2009 ble altså året der jeg fikk oppleve Nathan Drake's første og andre eventyr, og jeg har ubeskrivelig med gode minner fra begge to. Etter slutten på Among Thieves var jeg fortsatt så lysten og desperat etter nok en oppfølger - jeg ville ha mer!

Men det måtte jeg vente litt over 2 år på. Min første negative opplevelse med Uncharted 3 kom med forhåndsbestillingen. Jeg bestilte Collector's Edition hos GameStop, men de klarte selvfølgelig å fucke opp bestillingen, slik at de ikke hadde fått inn nok av den ekstraordinære utgaven jeg hadde bestilt og ventet så sårt etter å få i hendene. Jeg måtte faktisk vente nesten en hel måned før jeg fikk den. Når jeg tenker tilbake forstår jeg verken at det var mulig, eller at jeg godtok den lange ekstra ventetiden.

Når jeg omsider fikk det hadde jeg heller ikke tid til spillet, ettersom jeg hadde hendene fulle med å finkjemme Brotherhood før jeg skulle begynne på Revelations, det nyeste tilskuddet i spillserien jeg nå hadde som favoritt.

Så, i starten av februar 2012 fikk jeg endelig Nikolas på overnatting igjen, og det var tid for å gjenforenes med Drake.

"Ubeskrivelige gode minner" er dessverre ikke noe jeg kan si om det tredje spillet i serien. Ja, det var Uncharted og jeg likte det naturligvis - men det var ikke i nærheten av de to første. Den ene avgjørende faktoren til det kan være at jeg så det største "sjokkmomentet" i spillet, allerede i trailerne i forkant av lanseringen. Det andre er nok bare noe så enkelt som at jeg ikke hang med på historien, jeg likte rett og slett ikke måten den utviklet seg på.

Det tredje som drepte det litt for meg, var motion capture-arbeidet. Jeg fikk crush på Chloe fra Uncharted 2, men i Drake's Deception så hun bare forjævlig ut. Elena hadde også et ganske merkelig ansikt i forhold til hvordan hun så ut i de to første. Men det siste som sikkert da satt igjen som totalopplevelsen, var følelsen jeg fikk etter å ha fullført spillet: Jeg var mett. Følte ikke behovet for et nytt spill i serien.

...og passende nok, jobbet Naughty Dog med The Last of Us på dette tidspunktet.

4 år har gått siden den gang, og på den tiden rekker man heldigvis å endre mening. I mitt tilfelle rakk jeg også å gjøre meg kjent med dere på GR. Den siste tiden frem mot lansering, gledet jeg meg noe helt vilt til Uncharted 4 - som jeg så frem til å oppleve med Nikolas, men slik ble det ikke.

For noen år tilbake var det rykter om at Drake skulle til Norge og følge i fotsporene til Roald Amundsen - en av skaperne bak serien, Amy Hennig sa vel på rundt samme tidspunkt at hun så for seg at vår vittigste eventyrer i spillbransjen skulle få mange flere opplevelser - det så jeg også for meg. Hadde ikke trodd at serien skulle stå ved veis ende, men nå er vi altså her.

Magnus Groth-Andersen som anmeldte spillet for GR, kalte det for det beste spillet han noen gang hadde spilt - og jeg fikk akkurat den samme følelsen. Aldri før har et spill klart å gi meg vanvittig mange følelser, som det siste spillet i en av mine absolutte favorittserier. Sist et spill rørte så mye i meg må være The Last of Us, men selv ikke det er i nærheten av det Uncharted 4 klarte å fremkalle.

Alle minnene jeg har hatt med serien i sin helhet kom til overflaten, men jeg reflekterte også over hvordan jeg hadde forandret meg som person. I 2013 ble jeg kjent på dette forumet ved å skrive ekstremt masse om privatlivet mitt, og spesielt besettelsen min for to jenter. For de som kjenner meg ekstra godt, vet de også at livet mitt ikke har vært en stor oppoverbakke etter dette.

Før den tiden hvor besettelsen min for to jenter styrte livet mitt, var jeg en annen person. En person som kun brydde seg om spill, hvor det var det eneste av betydning for at jeg skulle være lykkelig.

Uncharted 4 lot meg få gjenoppleve følelsen av å være den personen igjen.

Tusen takk, Naughty Dog!

HQ