Ungdommen nå til dags - del 1!

Carl Thomas klager ofte over mine gammelmannstakter: gamlismusikken min, de hjemmestrikka tøflene mine, kofta jeg pleier å ta på når det er kaldt, og dropsene mine (Fylte Kamfer og Dronningen av Danmark seff). Og selvsagt mine tirader om alt som er galt i samfunnet, i god gamlingstil.

En av tingene som er galt i samfunnet er at ungdom i dag ikke har lært seg å prate i telefonen. Akkurat nå, for noen minutter siden, ringte telefonen på kontoret. Jeg tar den og sier, "Hei, det er Jon Cato", og en ung stemme sier "Er dere et trykkeri?".

*BUZZ* FEIL!

Når du ringer til noen, så presenterer du deg og sier hva du vil, det er jeg som er høflig og bruker min tid til å besvare ditt anrop, så det minste jeg forventer er at den som ringer forteller meg hvem vedkommende er og hva vedkommende ønsker! Den som ringte til meg for få minutter siden skulle sagt dette:

"Hei, jeg heter Arne Lamo og ringer i forbindelse med et elevprosjekt der vi skal trykke en reklameplakat. Driver dere med trykkerivirksomhet?"

Det er vel ikke så veldig vanskelig å forstå? Det handler bare om høflighet! Slik samtalen forløp nå svarte jeg "Nei" og vedkommende sa "OK" og la på.

Jeg kan faktisk huske da jeg var barn på slutten av 70-tallet når vi fikk fasttelefon i huset vårt. Den grå klumpen med dreieskive. Da fikk vi opplæring av våre foreldre i hvordan vi skulle svare på telefonen og hvordan vi skulle presentere oss når vi ringte til andre.

Nei, ungdommen nå til dags! Jeg må roe nervene med et kamferdrops, tror jeg!