Norsk

Årets E3 låt. (I mine ører)

Dette innlegget er kategorisert under: E3, Musikk, Tom Clacy's Ghost Recon Wildlands, Assassins Creed Unity

Årest E3 var en fantastisk reise, med lite søvn og med gode titler som fansen har ventet lenge på, eller helt nye titler som bare venter på å bli prøvd.
Og mens alle de nydelige trailerne og montagene av gameplay ble spillt av, kunne man høre musikk for å sette stemningen på plass.
Noe av det var egne soundtracks produsert spesielt for spillet, mens noen brukte sanger fra andre artister.
I fjor ble favoritten min sangen de spilte av til Assassins Creed Unity, "Everybody Wants to Rule The World". Den satte god stemning i meg og passet ekstremt bra til action scenene som ble visst i cinematic traileren. Men selv om sangen var bra kan jeg ikke si spillet falt i like god smak.
Men det var i fjor!
I år var det "Friction" av Imagine Dragons som fikk meg opp av stolen. Den ble spilt av med Tom Clancy's Ghost Recon Wildlands gameplay traileren. Jeg har aldri spilt noe i Tom Clancy's serien, vet ikke hvorfor de alle starter Tom Clancy's, men men.
Sangen starter rolig med noe slags kinesisk instrument mens de kommer dalende ned fra himmelen med fallskjermer. De går en tur over fjellet og ankommer stedet de skal herje med. De kommer seg alle på plassene sine, diskuterer hvordan situasjonen er, før snikskytteren tar første skudd og trommene braker løs og det begynner en biljakt for å få tak i kokainet.
Traileren er i tre deler hvor de beskriver de tre måtene man kan gjenomføre oppdraget på, enten fra en distanse, fra skyggene, eller gå inn guns blazing. Og sangen passer flott inn her fordi den har de små pausene i seg hvor de får tid til å beskrive litt om måten de skal gjøre det på.
Selvfølgelig er sangen klippet litt her og der for å virkelig time den, men allikevel vil jeg si dette er en god låt, og den beste på årets E3.
Kom gjerne med deres favoritter fra E3! Om det er fra i fjor eller i år.

HQ
Det er noe med triste endinger.

Det er noe med triste endinger.

-------------"Warning, Spoiler Alerts"------------

Noe av det "verste" jeg vet i spill er triste endinger.


At noen endinger blir så triste, der hvor helten/hovedpersonen dør, i følge meg, er det at man blir så kjent med personen man spiller som, man vil bare ikke miste han/henne. Man får liksom lyst til at det skal fortsette, men så kommer det pluttselig en fiende eller to(tusen), og gjør finish på helten. eller så må han offre seg for de han elsker. Så kjenner man det (eller ikke).

Noen kan syntes at det er teit at folk blir lei seg av et spill, men det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Det er sikkert mange som har spilt et spill der hovedpersonen dør, og at man får en rar/ekkel følelse inni seg. Noen kan få noen tårer i øynene. Og til de som faktisk har følt det sånn, jeg vet hvordan det føles.

Jeg har nylig spilt Crisis Core FF7, og der fikk jeg litt av et "støkk" i magen, på slutten. det må være den tristeste endingen jeg har noengang spillt. Jeg begynnte å spille av sangen hvor helten dør, om og om igjen. Og den er like trist hver gang. Jeg må bare si at jeg gråt noen skvetter da. Og det kan jeg fortsatt gjøre.

Det samme skjedde da jeg runnet infamous 2 (good karma), bare at jeg ikke begynnte å gråte. Men det var fortsatt tungt å miste en helt som offret livet sitt for noen han brydde seg om.

Jeg håper nesten det er noen som er enig med meg.


P.S
Dette er det første innleget mitt. Så litt feedback hadde vært fint.