Norsk
Blog
Spillåret 2013

Spillåret 2013

2013 er forlengst forbi, men spillåret 2013 sluttet ikke før sist helg for min egen del, da jeg fortsatt hadde Bravely Default som måtte spilles igjennom. Dette kommer ikke til å bli noen topp 10 liste eller noe slikt, men heller en blogg hvor jeg skriver om spillene som jeg likte best fra i fjor.

Fire Emblem: Awakening
Jeg har aldri vært noen stor fan av Fire Emblem serien, og har ikke spilt så mange av spillene heller. Til tross for dette, valgte jeg å gå til anskaffelse av Awakening, etter å ha lest mye positivt om spillet. Spillet overrasket stort, og det på en god måte. Muligheten for å kunne ta kamper utenfor historien, lage en egen figur, den gode og varierte musikken, og ikke minst en historie og persongalleri av ypperste klasse, gjør at spillet fortjener en plass i denne bloggen. Jeg har egentlig ikke stort å klage på, men skulle gjerne sett at man kunne begynt på høyere vanskelighetsgrad, med en eksisterende fil. Det er litt kjipt å måtte begynne helt på nytt når man har knyttet så tette bånd til figurene man har utviklet gjennom spillets gang.

Pokemon XY
Pokemon er en serie jeg aldri går lei av, og det var derfor en selvfølge at det nyeste spillet i serien skulle anskaffes. Gamefreak har gjort en imponerende jobb med tanke på overgangen fra 2D til 3D. Spillet ser for det meste utrolig pent ut, og innholdet er heller ikke stort å klage på. Jeg har dessverre ikke fått spilt spillet så mye som en god del andre har, men etter rundt 72 timer kan jeg fastslå at Pokemon XY er en av mine favoritter i serien.

The Legend of Zelda: A Link Between Worlds
Som en av de få i verden som ikke er noe begeistret for A Link to the Past, er det kanskje litt merkelig at jeg gikk til anskaffelse av A Link Between Worlds. Med det sagt, jeg er en stor Zelda fan, noe som gjør at jeg gir de fleste spill i serien en sjanse. Jeg hadde lest mye bra om spillet, men valgte å holde forventningene lave. Spillet skuffet heldigvis ikke tvert imot det imponerte på de fleste områder. Spillet har muligens de beste templene jeg noen gang har sett i et Zelda spill, med enorm variasjon, og genial implementasjon av evnen til å bli et maleri. Det at man kan transporteres til ulike steder på kartet er heller ikke en dum ting, selv om destinasjonene kunne vært litt mer spredt rundt om. Visst jeg skal sette fingeren på noe, må det være at spillet er i overkant ubalansert rundt muligheten for å ta templene i rekkefølgen man vil. Enkelte templer har rett og slett mye sterkere fiender, men man kan allikevel ta dem først. Til tross for dette er A Link Between Worlds en favoritt i serien, og stiller seg som toppen av håndholdte Zelda spill sammen med Minish Cap.


Tales of Xillia
Etter å ha fullført Tales of Vesperia i 2009, har jeg blitt riktig så glad i Tales of serien. Med det sagt så imponerte ikke Tales of Graces F like mye som de tidligere spillene i serien, og jeg håpte derfor på at Tales of Xillia skulle snu på trenden. Dette skjedde dessverre ikke. Tales of Xillia er et utrolig bra spill, og jeg har ingen problemer med å gi det 9/10. Dessverre er ikke dette nok til å leve opp til Tales of Vesperia og Tales of the Abyss, som jeg begge gir 10/10. Tales of Xillia gjør det meste riktig, men gjør en stor tabbe når det kommer til kampsystemet. I Tales of spillene har man noe som kalles arts, som er en form for spesial angrep. I Xillia har man mulighet for å kunne «linke» sammen 2 figurer i kamp, for å gjøre en art. Problemet med dette er at om man «linker» med en ekte spiller, vil den spilleren miste kontroll over figuren sin. Når jeg da spilte igjennom spillet med en venn og broren min, gjorde dette at vi ikke benyttet det i det hele tatt, noe som satt en stor demper på opplevelsen for min egen del. Spillet er også litt repetivt, men det plaget meg ikke stort. Jeg gleder meg allikevel stort til Xillia 2, og håper de har fått gjort noe med problemene.

Bravely Default
Bravely Default, eller det nye Final Fantasy som jeg selv liker å kalle det, er et utrolig godt gjennomført turbasert RPG, som føles gammeldags samtidig som det bringer med seg noe nytt. Jeg har veldig lite å utsette på spillet, så da får jeg heller nevne det som er positivt. Først av alt er Kampsystemet noe som er lettkjennelig for de fleste, men som samtidig har noen nye spennende mekanikker. Det at man kan gjøre flere handlinger per tur gir en ekstra taktisk dybde mot sjefsfiender, samtidig som det funker utmerket for å kverke vanlige fiender fort og gale. Spillet imponerer også med store muligheter for tilpasning. Man kan sette hvor ofte man møter fiender, vanskelighetsgrad, velge hvilke jobb hovedpersonene skal ha osv. Historien blir litt kjedelig til tider, men omfattende sideoppdrag kombinert med noen overraskende vendinger i historien, gjør opp for det. Spillet er til tider overkant vanskelig, men utenom det underholdt spillet stort, og jeg gleder meg til oppfølgeren lanseres.

Dota 2
Enkelte er kanskje overrasket over å se et F2P spill her, men for de som har sett profilen min på Steam, er det lett å skjønne hvorfor. Dota 2 er spillet jeg har brukt lengst tid på, og det til tross for at jeg ikke spilte det før september 2012, når det fortsatt var i beta. På rundt 1½ år har jeg brukt nærmest 1400 timer på spillet, noe som sier sitt. Grunnen til at jeg har brukt så mye tid på det, er at spillet har en enorm dybde, med et godt utvalg av ulike helter å spille som. Dota 2 er uten tvil MOBA/ARTS for meg, og med tanke på at jeg også har en god del venner som spiller det, slutter jeg nok ikke med det første. Spillet ble offisielt lansert i 2013, og med tanke på hvor mange timer med underholdning det har gitt, velger jeg å kåre Dota 2 som GOTY 2013.

Hvilke spill likte dere best fra 2013?

HQ