Norsk

Litt krøll om KRØLLING!!!

Alle har vel til tider vært borti skrivefeiler....men hvordan står det egentlig til med TALEFEILER?? Når tunga bare krøller seg helt borti natta.

Jeg mener, å skrive ting feil er jo egentlig ikke så ille. Det kan fort fikses med ett trykk på backspacen. Talekrøller derimot blir liksom hengende der..de plumper ut og er noe vanskeligere å spole tilbake på.

Selv har jeg en tendens til å sulle noe sinnsykt når jeg snakker. Jeg kan uten noe problem snu en samtale til noe totalt meningsløst, ved å utbryte lattelige ting som:

-Jeg har et DigiDALkamera, med så og så mye, i LOPPLØYSING...
Eller, -Åh, se! Ei bukseløs lomme.

Jeg er ekspert i å krølle. Særlig når jeg av en eller annen merkelig grunn, ombestemmer meg for hvilket ord jeg vil bruke noen hundredels sekunder før jeg skal si det. Jeg har fått sagt mye rart på grunn av denne..eh..tendensen..

F.eks. En gang skulle jeg si "oppmerksom" og like før jeg skulle si det bestemte jeg meg for å si "observant" istede. Dermed ble ordet som jeg faktisk sa "oppsermerksom".

Eh..jaha.. Det høres jo litt fancy ut da. Å være oppsermerksom! Tja, hadde jeg virkelig vært oppsermerksom hadde jeg vel en del år tidligere, i ett pent selskap, kanskje unngått å si "-Oi, et kuk-ur" om gjøkuret som hang på veggen.

En annen gang INSISTERTE jeg på at venninna mi skulle "slå av vinduet i lyset". Da hun spurte om hva jeg sa, presterte jeg sannelig å gjenta: "-Kan du slå av vinduet i lyset". LOL!!

Jeg må jo bare le litt , og håper at noen av dere nikker nå, og kjenner dere bittelitt igjen. Mens dere tenker på fantasifulle, minneverdige "krøller" dere selv har kommet med.

Please, ikke si at det bare er meg.
*prøver iherdig å glatte ut alle tungekrøll med strykejernet*

HQ