Leser- og redaksjonsblogger. Gamereactor er Nordens største gaming site. Vi står altid klar med de seneste nyheder og anmeldelser af de nyeste spil. Blogs og brugeranmeldelser er også en stor del af siden, og så har vi nturligvis Danmarks bedste gaming forum. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Gitarer og kaniner. JUPP, det er helg!!

For ikke lenge siden greide jeg å miste plastgitaren min, og her om dagen dukket det opp et mistenkelig brev i postkassen. Da jeg åpnet det, fikk jeg et kjempesjokk.

Det sto: JEG HAR GITAREN DIN, OG HVIS DU IKKE BETALER MEG EN MILLION VIL DU ALDRI FÅ SE DEN IGJEN. PS. Legg de nystrøkne pengene i en søt ransel og legg de under pusekatt-treet neste torsdag før kl. 22.00. (Jeg får ikke lov til å være oppe lengre enn det).

Bokstavene så ut til å være klipt ut i fra en avis, for så å bli limt på et rosa ark med blomster på. En million?! Jeg trodde jeg skulle dø. Vel, etter litt spekulasjoner, fant jeg ut at det kanskje ville være lurt å prøve å finne ut av dette surret istede for å krepere. Det kunne jo også være flott med litt assistanse til en slik oppgave. Dermed bestemte jeg meg for å spørre Ludde, min gode tøykaninvenn, om han ville hjelpe.

Da jeg kom til huset hans, så jeg Ludde sitte ute. Det så ut som om han pratet med seg selv. Jeg gikk bort til han og spurte hva han drev på med. Ludde så opp. -Åh, jeg har hatt besøk. Av en virvelvind av en fyr. Tror han het Kamakaze eller noe i den duren. -Han skulle lære Mini baklengst salto. Ludde løftet opp den lille hunden sin og så oppgitt bort på meg. -Jeg hadde jo selvfølgelig også lyst til å prøve, men tror du jammen ikke han slet Mini ut. SE! Mellom potene hans hang den lille hunden slapt, og av og til kunne vi høre at han kom med noen snorkelyder. -Er det ikke typisk, utbrøt Ludde, før han pakket det sovende kjæledyret oppi mobilveska si.

Han kikket nysgjerrig bort på meg. -Hva skjer ellers da? Jeg fortalte om kidnappingen, og brevet jeg hadde fått. Ludde ble stor i øynene og løp inn i huset sitt. Like etter kom han ut igjen med et ark i hånda. -Jeg tror jeg vet hvem som har tatt gitaren din, utbrøt han og rakte meg arket. Jeg leste: "Dette er din siste advarsel, hvis du ikke slutter å mase om en date, sender jeg... Ludde rev arket fra meg. -Du skulle ikke lese det, dumma, bare se på det. Se, samme type ark. Han pekte. -Men mitt lukta jo ikke å godt da...hmfr...

Jeg så ut i luften. -Jasså, så den helvetes prinsessa tror hun kan slippe unna med dette? Og hva i faen skal hun med en million? Ludde ristet på hodet. -Drittkjerring. Hei, kanskje den der idiotdaten din kan hjelpe til? Jeg rista på hodet. -Høh..kan ikke tenke meg at det går an å bruke han til noe fornuftig. Forresten tror jeg han er død..jævla beleilig, ikke sant? Ikke kan vi spørre Linker'n heller. Det siste jeg hørte fra den kanten, var at han skulle ta noen bilder i sammenheng med en reklame av et..eh..spill?!

Selv om vi gjerne ville ha med vår kjære nabo, bestemte vi oss alikevel for å gå mot slottet. Da vi nærmet oss, hørte vi plutselig noe hyling og like etter, et kjempekrasj. -Jeg tror det kommer herfra, utbrøt Ludde, og løp forbi noen busker. Jeg fulgte etter. Ved veggen sto en fyr...og for en fyr. Han hadde en kost og en lang blå kappe. Og i hånda..en tryllestav. -Wow! ropte jeg, og duden snudde seg, hev seg på kosten og kom flyvende mot oss. -Pinadø aldri fred å få! Gneldret han idet han veivet med tryllestaven og sendte noen fargerike stjerner mot Ludde og meg. -PASS OPP. Ropte Ludde og rev meg overende slik at vi landa i et kratt. Fyren fløy frem og tilbake, mens han lo rått.

Vi reiste oss og så han suste lavt over hodene våre, før han tok en flott loop i lufta og forsvant. -For en frekking, surmulte Ludde. Jeg nikket. -J-j-jo..han var..han var.. Jeg ble stående å se etter denne heksefyr'n og kom med et henført sukk. -Han var jo helt fantastisk. -Hallo, hallo...ikke stikk av...hva heter du? Jeg måtte jo bare vite hvem denne gærningen var, og begynte å løpe i den retninga han hadde fløyet. Ludde grep tak i en grein, og slo den i bena på meg. -Au, hva er det du driver med, idiotkanin, freste jeg. Ludde veivet med greina, og traff meg i hodet. -Skjerp deg, di dumme heks. -Ikke glem at vi leter etter plastgitaren din, og ikke en mulig fremtidig date. Flørte får du gjøre på fritia di, og ikke på viktige oppdrag...fjolle!!! Han så skikkelig streng ut, og gjorde seg klar til å slå meg i hodet enda en gang. -Okei..okei..jeg skal forkusere..jeg lover. Jeg reiste meg, og kikket surt opp i lufta. Ludde målte meg opp og ned og så veldig betenkt ut, før han omsider slapp greina.

Han kikket seg rundt og pekte. -Se, der er porten. La oss nå ta den dumme prinsessa! Jeg nikket, og fulgte etter. Mens jeg bl.a. tenkte på stilige flymanøvere. Jeg måtte finne ut hva den fyrn på kosten het..og om han for eksempel hadde en facebook profil. Gurimalla, det hadde vært utrolig kuult.

Jeg ble brutalt revet bort fra mine ville drømmer da Ludde satte i ett brøl. Han sto ved porten og pekte på en plakat som hang på døra. Med snirklende bokstaver sto det skrevet at hennes kongelige høyhet var reist på ferie frem til en gang i neste uke. -På ferie? Fnøs Ludde. -Har man liksom tid til det når man er midt oppi ett kidnappingsdrama? Jeg satte meg ned og sukket. -Okei, jeg gidder ikke å vente til hun kommer hjem før jeg får spilt igjen, så da blir jeg vel nødt til å bestille meg en ny gitar. - Ja, det kan du jo gjø.. HÆ? Ludde ropte så høyt at Mini våknet med ett bjeff. -Hva mener du med at du kan bestille en ny? Har jeg brukt ettermiddagen min til idiotisk leting av en enda mer idiotisk gitar, missa favorittradioprogrammet mitt, og fått rompa full av kratt, når du bare kunne bestille en ny? Av alle fjerne hekser jeg har møtt, tar du pinadø kaka. Han kastet på hodet så ørene flagret. -Nå går jeg hjem. Dermed snudde han på poten, hysjet på Mini og forsvant, mens han kjeftet om gitarer, kratt og trøtte hunder, og jeg vet ikke hva.

Nå kom altså den irriterende kaninen til å være sur som en sitron i lang tid fremover. Altså ingen masing om O'boy og misfornøyde
miner på lenge...

Hey...da er det vel sant da? At ting ofte ordner seg til slutt. Thihi..

HQ