Overlevelseskurs

En myte i millitæret er den såkalte helvetesuken, der man hverken får søvn, mat, og må gå mange mil. I dag kan de fleste slippe unna, men det er fremdeles noen avdelinger som har den fremdeles. Min avdeling er den eneste i Panserbataljonen som har denne uken, og forrige helg gikk den av stabelen.

I utgangspunktet er det et kurs i hvordan man overlever som er inndelt i to faser. Fase 1 varte fra lørdag til mandag der hensikten var å få leksjoner i hvordan man kan bo og overleve i naturen med de midlene man har. Kl 9.00 på lørdagen stilte vi opp til inspeksjon av utstyret vårt sik at ingen hadde med seg noe ulovlig som mat, røyk og snus. Etter hvert gikk vi opp på Varden 5-6 km fra leiren, der vi skulle slå oss til ro for helgen. Etter ankomst startet vi opp med leksjoner i hvordan å overleve som båltenningskurs, planteleksjon og hvordan lage en bivuakk/gapahuk av de midlene man har tilgjengelig i naturen. Løytnantens spisetips var bjørkeblader/knopper, furunåler/knopper og geitrams som karbohydratkilde, tyttebær, krekling og blokkbær til vitaminkilde (spesielt C-vitamin), og vie og hvitmose som medisinale planter. Dette ble flittig brukt i løpet av helgen og det kan noteres av jeg har økt den totale mengden bjørkeblader jeg har spist noensinne med mange hundre prosent.

Senere på kvelden skulle vi få prøve ferdighetene våre når vi skulle lage lagsvise gapahuker og skaffe mat. Mitt lag var de første til å få en stor fin røye som smakte utrolig godt, steikt på pinne på bålet. Gapahuken tok gode 3 timer å lage med såvidt plass til ni mann. Vi sov ikke særlig godt den natten på grunn av underlaget.

Dagen etter var det nye leksjoner i fisking, flukt i strid, hvordan skjule spor osv. Til nå hadde vi hatt så fint vær at befalet begynte å surmule om at vi egentlig burde ha hatt det værre, men vi var utrolig heldig med været. Den andre dagen begynte man virkelig å kjenne på kroppen at den manglet energi. Melkesyren pumpet i beina etter bare 5 meter i oppoverbakke og vi måtte ta pause halvveis opp en liten skrent for å få igjen pusten. Magen var konstant rar, uten at den egentlig var sulten, så var det en merkelig følelse. På kvelden var det ny runde med å sanke mat og lage bivuakk, bare denne gang for 2-3 personer. Vi fikk ikke fisk, men det gjorde ikke noe fordi vi visste vi skulle tilbake til leir på mandagen uansett, så det gjorde ikke noe.

På mandag var fase 1 av kurset ferdig, og vi som er på vogn ble sendt tilbake til leir for å drive på med mønstring av vognene (sjefene skal se at vi klarer å ta vare på utstyr til 34 mill. kr). Vi tok en ekstra lang omvei hjem som innehold et par kilometer med romersk ildmarsj og 4 km med TASS (transport av syke og sårede) der vi bar hverandre på båre. Det var utrolig slitsom, så vi på vogn fikk kjørt oss også før kurset tok slutt. Fotfolket fortsatte videre til fase 2 av kurset der de skal være mer operative og overleve på flukt fra fienden. De skal gå mange mil på tomme mager, jeg misunner dem ikke. De er sikkert utslitt når de kommer tilbake på torsdag.

Min erfaring fra en slik utfordring er at det kreves arbeid å overleve ute, men man kan få det virkelig så bra dersom man jobber for det. Jeg hadde det ganske gøy, og sitter igjen med mange gode minner og erfaringer, og kunne tenkt meg en slik tur igjen. Kanskje med bacon og whisky i sekken, da blir det en skikkelig kosetur.

metfan