Skrivesperren

Den kommer etter innledningen eller når du skal skrive om noe spennende. Den kommer helt uventet, og når den kommer skal du versågod sitte der til du river ut håret. Alle mennesker, ungdommer og voksne hater dette monsteret som kidnapper inspirasjonen din.

Skrivesperre er ikke en av mine favoritt ting på denne planeten som daglig informerer deg om litt av hvert. Eksamensdagene i norsk er verst, når du har en ‘deadline' på det du sitter å skriver. Du sitter der med gla' tanker og det går kjempefint helt til inspirasjonen stopper opp, og du sitter der med deadline spøkelset stadig snikende inn på deg. Hvorfor må den alltid ramme de som har en deadline de vil eller må levere inn til?

Stress er en soleklar faktor, jeg har eksamen i morgen og har nettopp fått en skrivesperre og det etter innledningen, jeg forventer å få flere skrivesperrer hele teksten igjennom men har tatt meg en pause for å ta en kopp te og et grønt eple. I morgen kommer jeg også helt sikkert til å få skrivesperre igjen. Det er stresset, og det verste av alt er at man ikke merker man har det før skrivesperren stikker av med tankene dine. Du blir som Nullet i tegneserien Billy, bare en verre nullet, en zombie versjon av Nullet.

Skrivesperren er ikke en av de besøkene jeg ser frem til i morgen eller i all fremtid for den slags skyld.
Hvorfor må den eksistere? Hadde vert bedre om den bare forsvant *poff*.