Norsk
Blog

Making HBO Nordic great again

Dette innlegget er kategorisert under: HBO, HBO Nordic, design

Dette semesteret tar jeg et fag hvor vi skal jobbe med et egenvalgt prosjekt. Er det én ting jeg ikke begriper som interaksjonsdesignstudent, så er det hvordan HBO Nordics app ble godkjent for markedet. Jeg har derfor valgt å prøve å forbedre løsningen deres. Hvis resultatet viser seg å bli bra, kommer jeg til å høre med HBO Nordic hvorvidt det er interessant for dem å implementere en ny løsning hvis den beviselig er bedre enn dagens løsning.

På institutt for design på NTNU læres vi opp i brukersentrert design, hvor nøkkelen til et godt produkt er å involvere brukerne av en tjeneste i designprosessen. Bare på den måten forsikrer man seg om at man designer noe som vil mottas med eufori i samfunnet og lassevis av red dot awards. Ok, kanskje nødvendigvis ikke alltid godt mottatt, men at produktet blir mer brukbart og mer fokusert mot brukernes forventninger er det ingen tvil om.

Så for at resultatet av oppgaven min skal bli best mulig må jeg ut og høre med brukere av HBO Nordic hva synes de om dagens løsning. Hvis du har prøvd HBO Nordic, og vil hjelpe meg med å gjøre løsningen så god som overhodet mulig, følg linken og svar på spørsmålene mine. Det tar omtrent 5 minutter.

Making HBO great again

Er du ikke så keen på quiz, skriv i kommentarfeltet hva du synes om HBO Nordic da vel.

Making HBO Nordic great again

Fire klikk for å komme seg til den mest populære serien? For så å lete seg frem til riktig sesong og episode? Why, of course, sir!!"¤#"¤#&

HQ
Aldri mer forhåndsbestilling

Aldri mer forhåndsbestilling

Aldri si aldri, men at jeg skal tenke meg om både seksten og sytten ganger før jeg forhåndsbestiller et spill igjen skal være sikkert og visst.

Det er en kjedekollisjon av grunner bak beslutningen:

1 - Det uferdige spillet
Spillutgivere laster i dag fete trailere, utviklerdagbøker, containere med pre-order-DLC, Beta-nøkler og et parti sjeldne samlebokser med plaststatuetter og artbooks på et hypetog, og får betalt for varene til tross for at forsendelsen med selve spillet sporer av i Drittspillville.

2 - Den manglende klagemuligheten
Jeg tror ikke det er mulig (og om det er det, så er det i hvert fall ingen kultur for det) å kunne kreve pengene tilbake for et spill som ikke stod til forventningene. Selv når spill er så uferdige som det vi har vært vitne til de siste par årene har jeg sikkert ingenting jeg skulle ha sagt. Så jeg sitter der da, med et par korte skjeggstubber i postkassa og en overpriset ølbrikke i spillmaskinen min.

3 - Det kyniske selskapet
Spillutgivere skjønner at hypetoget er alt de trenger, og historien gjentar seg - årlige stressutgivelser av halvferdig snerk som ingen er stolte over å sende ut, eventuelt restene av det som ble servert i fjor, resirkulert og med nytt cover. Penger hoves inn fra fans, fortapt i karusellen.

Vel, heretter kan ingen forvente etterspørsel fra meg før de har overbevist meg over at produktet deres fortjener pengene mine. Jeg kommer kun til å stole på de aller mest velrenomerte spillutviklerne og -utgiverne hvis jeg noen sinne skal forhåndsbestille noe igjen, og selv da vil jeg ta et par ekstra runder med meg selv: "Trenger jeg virkelig spillet på dag én?"

Just Cause 3, Star Wars Battlefront, Fallout 4... Spill jeg er spent på, spill jeg har tro på, spille jeg har lyst på, men ikke spill som jeg kommer til å forhåndsbestille. Jeg var like spent på, hadde like mye tro på, og hadde like mye lyst på Watch Dogs og The Force Unleashed 2. De ble forhåndsbestilt, og var hendholdsvis en liten skuffelse og den pureste bæsj.

Burde vi hatt et klageorgan for spill (og film, og kanskje bøker og musikk)? Det er produkter vi kjøper usett, og vi har ingen garantier for at produktet holder mål.

Jeg mistenker at utviklerne ikke liker trenden de heller. Jeg tror ikke noen liker å sende ut uferdig håndverk. Utgiverne er problemet, og jeg tror muligheten til å klage kunne bidratt til å tvinge litt stolthet inn i de store utgiverne igjen.

Spørsmålet er bare hvordan en skal avgjøre om en klage er gyldig. Hvilke feil må vi bare finne oss i?

HQ
En selvskrivende skrivemaskin

En selvskrivende skrivemaskin

I går hadde jeg siste innlevering i faget Prototyping av Interaktive Medier ved Industriell Design på NTNU. Oppgaven var å gi en hverdagsting personlighet.

Jeg og gruppen min kastet en skrivemaskin fra 30-tallet, en chatbotalgoritme fra 60-tallet, én Arduino og 30 pneumatiske stempel i en gryte og rørte rundt i tre måneder. Ut kom GhostWriter, skrivemaskinen du kan prate med.

Det er mye mekanikk og programlogikk som spiller på lag her. Mest fornøyd er jeg med systemet vårt som lot oss kontrollere 30 mekaniske taster ved hjelp av én steppermotor og kun fire reguleringsventiler. Alternativet hadde vært tretti reguleringsventiler, én til hvert stempel, men det hadde blitt dyrt og ikke i nærheten like sexy.

Se den ett minutt lange demonstrasjonsfilmen her: GhostWriter

Hjelp oss å gi navn til katten (liten konkurranse)

Hjelp oss å gi navn til katten (liten konkurranse)

Vi har fått enda en katt, og atter sliter vi med å finne navn.

Sist gang jeg ba forumet om hjelp til kattenavn foreslo Archana at vi skulle kalle katten "Ellie". Katten ble hetende det, og det passer henne veldig fint.

Denne gangen ønsker vi å spille på fargene til katten. Se på bildet. Ild? Høst? Female two-face?

Nå har du sjansen til å prege livene våre, ja, for det er svære greier dette, med et fint kattenavn. Beste forslag overføres til katten. Det må være premie nok i seg selv.

Krav: Det må funke som jentenavn, og det må gå an å si (og rope og kjefte og smelle med) uten at det knyter seg i halsen.

Fra 0 til 100 på én uke

Fra 0 til 100 på én uke

Dette innlegget er kategorisert under: Start NTNU, Akí

De siste dagene har livet mitt sort of akselerert noe voldsomt. Jeg har vært vant til å gå i forelesning, dra hjem og spise middag, slacke litt på sofaen før jeg koker noen innleveringer. Ingen verv har jeg. Ingen jobb har jeg. Ikke trener jeg. Ikke samler jeg frimerker. Jeg studerer, spiser, fester og spiller. Leser kanskje en bok på senga. Forpliktelsesløst. Bedagelig.

Nå kan det endre seg. For en uke siden ble jeg kontaktet av Akí, en oppstartsbedrift på NTNU som spesialiserer seg på beaconteknologi, og de inviterte meg inn på kontoret for en prat. Javel, sier jeg, og møter opp. De serverer nøtter, og lurer på hvilket dyr jeg identifiserer meg med. Katt, sier jeg. Jeg deltok på en workshop der Akí trengte hjelp med en case for noen måneder siden, og da så de tydeligvis mon i meg. Kanskje blir jeg tatt opp i bedriften som interaksjonsdesigner? Jeg venter svar fra dem iløpet av morgendagen.

Ikke nok med det: I dag ble jeg tatt opp i Start NTNU, avdeling NGA. NGA står for Norwegian Game Awards, og er et nasjonalt arrangement som blant annet ønsker å inspirere til mer spillutvikling i Norge. Årets beste påmeldte spill vinner 30 000 kroner, så her er det bare for dere som deltar på Gamereactor Academy (og alle andre som utvikler noe på si) å melde seg på til neste år. Og en representant fra GR-redaksjonen burde kanskje også være til stede *wink wank*...

Sykt stress? Nja, akkurat nå virker det litt overveldende, men jeg er overbevist om at det kommer til å bli sykt fett!