Alt er tapt!

Henge seg, kutte pulsåren, skyte seg selv, kaste seg utfor en klippe, gå med liverpool skjerf i en ManU camp, ha rød klær på en oksefarm.... Det er mange måter man kan få slutt på livet sitt, og ja, nå er jeg altså der at noen av de ovennevnte faktisk frister en smule. Skummel tanke, men enkelte ganger er nemlig denne simple måten å ende livets problemer på, den beste og mest effektive. Den gode leser spør seg nok kanskje: Hvilke grunner har denne karen til ta livet av seg? Og hvorfor søren skriver han om det? Joda, jeg kommer til det.

Grunnen til at jeg er så miserabel i denne ellers gledelige tid, er ikke noe sånt vanlig bullshit som psykologer ville resonert seg fram til. Nei dette handler ikke om at jeg har blitt mobbet på skolen, har en far som slår meg, mistet en kjær person, eller noe annet som gjør at enkelte føler seg suicidale. Nei, her er det noe relativt enklere, men jeg lover dere: Hadde dere vært i min situasjon hadde dere også sittet å slipt kniven, eller ladet pistolen. En gamers mareritt! Det er det som har hendt meg.

Det er rett og slett en serie av uheldige hendelser som har rammet meg den siste tiden. Jeg starter med noe av det verste: 1. juledag skulle broren min skru på vår hittil trofaste og å så verdifulle PS3 for å få seg en liten juledags spilløkt. Jeg kan ikke klandre ham der, men så etter at han hadde spilt i om lag 10 min så begynte ting å skje. Hele greia bare skrudde seg av, uten noe forvarsel eller noe, og ville ikke starte før om litt. Og når vi først fikk den på kom først det vanlige grønne lyset, men etterfulgt av et gult et og et BIIP. Så kom tre BIIP og maskinen skrudde seg av, mens den blinket rødt. Spooky! Det samme skjedde, uansett hvor mange ganger vi prøvde. Det tok ikke lange tiden på nettet før jeg fant ut at vi var blitt rammet av det såkalte Yellow light of death, inkludert infoen om at maskinen nok måtte sendes til rep. Typisk nok hadde vi selvfølgelig ikke tatt noen backup på ca. et år, så leverte vi den inn, ville alt være tapt. Infoen var også ganske entydig på at det ikke var noen måte å få åpnet dataen på harddisken, uten PS3 den tilhørte, så man kunne ta noen ny backup. Dermed; alt lost!

Vi ble selvsagt veldig sjokka over disse nyhetene, men kanskje mest sinna. Dette var vår andre nye PS3 etter at det var noe galt med den forrige og, for faktisk akkurat ett år siden, da vi også måtte sende den til reparasjon og vente i en måned før vi fikk den tilbake. Sånn jeg forstår det, har vi nå vært gjennom de TO feilene som kan skje med en PS3!! Vi har PS3'en i stua, plassert akkurat som sikkert 80 % av alle andre PS3'er uten noen nevneverdige brudd på anbefalingene om lufttilførsel osv.. WTF? sier bare jeg!!

Men dette skulle jo selvfølgelig ikke vises seg å være det eneste. Omtrent en uke etter stoppa PC'n min å funke! Jeg skulle installere en oppdatering som rett og slett hadde nektet å la seg installeres tidligere. Og midt ute i den, stoppa bare alt og maskinen måtte skrus av via «svenske-knappen». Når maskinen var blitt skrudd på, fikk jeg beskjeden om at hele operativsystemet måtte reinstalleres pluss et eller annet om at disken var skada. Nok en gang: Alt Lost! 3 år med PC arbeid (spill, tekster, musikk, nett-saker o.l) tapt, like fort som du kan si CRAP. Dette bare en uke etter katastrofen med PS3'en, mens den fortsatt var til rep. hos Sony .......

Jeg føler meg som en ribba høne, med både PC'n og PS3'en «krapp'a». Ingen mulighet til å spille på noen av dem, og ingen mulighet til å få tilbake alt det lagrede. Hvor urettferdig må verden være!!?? Ikke nok med to PS3 produksjons-feil nei, her skal vi ha en PC-crash i samme slengen! Jeg har en følelse at all elektronikk har en tendens til å kollapse rundt meg for tiden. Fortsetter 2010 på denne måten, blir jeg virkelig nødt til å spørre dere med-brukere om gode selvmordsmetoder. Sånn seriøst.