Bortsett fra Tales of Destiny 2(ToD2) har jeg aldri vært noe ekstremt begeistret for Tales of .... serien. Kanskje ikke fordi de andre spillene i serien er noe dårligere ( muligens tvert imot?), men snarere fordi jeg vel fikk nok etter 80 timer med ToD2.

Likevel gledet jeg meg mye til Vesperia. Positive anmeldelser og oppgradert grafikk var noe som fikk hypen til å stige, og med FF13 utgivelsen fortsatt et knapt år unna så jeg ingen grunn til å ikke gi Vesperia en sjangse.

Så sånn i slutten av Juli begynte jeg å kikke litt i butikkene etter spillet. Jeg var ikke helt sikker på utgivelsesdatoen ( og av en eller annen grunn sjekket jeg den aldri opp), men visste det skulle komme en gang i Juli/august.
Etter å ha gått innom alle "spillbutikkene" i mitt lokale kjøpesenter begynte jeg dog å lure litt. Intet Versperia og skimte i verken Gamestop, spaceworld, Lefdal eller platekompaniet.

Senere fikk jeg en anledning til å ta en tur innom spillbutikkene på og rundt Oslo S, men intet Vesperia der heller. Og slik fortsatte det egentlig helt til jeg kom tilbake til Hamar og endelig fikk øye på det etter hvert svært så etterlengtede Tales of Vesperia hos spaceworld. I ettertid har jeg også sjekket utgivelsesdatoen, og ganske riktig var utgivelsen i slutten av Juni.

Spørsmålet mitt blir da... hva er greia? Er det etter eller annet i Vesperia som får 99% av alle innkjøpere til framkalle kramper og feberfornemmelser? Ble alle eksemplarene kjøpt de første par ukene uten at butikkeierne merket det og derfor ikke har kjøpt inn nye eksemplarer? Er øyene mine defekte, og mangler evnen til å se covere med titler som starter på Tales of...? Er det en skamfull hemmelighet som henger over spillet? Ikke vet jeg.

Jeg har før opplevd at visse spill ikke kommer ut i alle de store butikkene, men ikke i en slik massiv skala, og ikke når det gjelder et nytt 360 spill ( Wii derimot...).

Jeg er en av de som fortsatt liker å se på vanlig TV. Altså tradisjonelle TVkanaler med reklame, nyheter, dokumentarer, talkshow og filmer. Jeg har ingen innvirkning på hva som blir sendt og når det blir sendt, og må bare innrette meg etter sendekjema. Det er av og til deilig å bare switche igjennom kanalene å slippe å planlegge kvelden med innkjøp av DVD eller lignende.

Det er dog noe jeg har stusset lenge over. Hvorfor i Satan helvete greier TV2 konsekvent å sende alle storfilmer etter klokka 12, aller helst sånn i 2-3 tiden om natta?

I kvelden sendekjema kan man se at TV2 søren meg har greid å sette opp Ringenes herre klokka 2.30 ( ferdig 5.45). De greier å få tak i en storfilm i sommer også greier de å sende den langt utover normal sendetid. Jeg har sett filmen før så akkurat i dette tilfellet bryr det meg ikke, men ellers er det utrolig irriterende å se at en film som jeg alltid har hatt litt lyst til å se skal begynne midt på natta.

Kanskje det er billigere, Kanskje TV2 er skutt i hue. Hva vet vel jeg. Idiotisk er det uansett.

I det siste har jeg sett at ordet pretensiøst har blitt brukt mer og mer i GR. MGS er pretensiøst, Braid er pretensiøst, Lost odyssey er pretensiøst osv. osv. Første gang jeg leste ordet hadde jeg ingen anelse om hva det betydde, men etter et par sekunders leting fant jeg da det ut ( ihvertfall delvis)

Pretensiøst brukes ofte når man synes noe prøver å være viktigere enn alt annet. Når noe prøver og være "liksomkunstnerisk" og spesielt. At man har forstått noe ingen andre har forsått, uten at man faktisk kan bevise det.

Ordlista beskriver det slik:

1 som har for store pretensjoner; selvovervurderende: det er vel noe pretensiøst av ham å søke direktørstillingen

2 så krevende at det er vanskelig å leve opp til; fordringsfull: pretensiøse omgivelser

Synes egentlig pretensiøst er et forferdelig utrykk, det er litt fett å skrive men der stopper det. For slår ikke fort utrykket tilbake på personen som bruker det?

Hvis jeg sier at f.eks Ico er forferdelig pretensiøst, betyr ikke det da at jeg setter meg over andres meninger. At jeg tror jeg har forstått noe ingen andre forstår uten å faktisk kunne bevise det? Det er så godt som umulig å bruke ordet pretensiøst uten å virke utrolig pretensiøs selv. ( ihvertfall når det er snakk om film og spill som er så subjektivt)

For ca 2 år siden sendte den tidligere moden her på GR, NinkeKun et par sanger av 2 japanske band til meg. Det ene var Dir N grey, det andre var Antique cafe. Først tenkte jeg ikke så mye over det, men han prakket på meg flere sanger så da ble det til at jeg hørte litt på det. Greide ikke helt å ta det seriøst, mye pga. at alle bandene bestod av små japanske menn som kledde seg ut som jenter, men jeg begynte å høre mer og mer på Japansk musikk. Synes særlig språket var fengende, et fint "syngespråk".

Enda musikken jo var bra ble det kanskje litt for sært og grand prix aktig, så istedet begynte jeg å lete etter mer tradisjonelle japanske metal/punk band. Her fikk jeg det beste fra 2 verdener. Både metal/punk og japanske sanger.

Først kom Seikima-II, så Anthem. Senere har det blitt mange flere slik som Flatbacker, Earthshaker, Loudness, The stalin og Gargoyle. Å enda mange av disse bandene også er veldig cheezy så var ihvertfall musikken mer tradisjonell. Er også noe av sjarmen med japanske metal. De tar ikke seg selv så høytidlige. De utnytter alle fordommene mot hair metal og staute metalheads som desperat prøver å bli tatt seriøst. Det gjør at det ofte cheezy image ikke blir så vanskelig å takle.

Etter at jeg begynte å høre på Japanske musikk har jeg også blitt intressert i band som synger på andre språk. Slik som Fransk og Spansk...

I håp om at noen andre kanskje vil like bandene legger jeg ut noen sanger fra dem.

Loudness:
http://youtube.com/watch?v=kFeup_qQOts&feature=related
http://youtube.com/watch?v=9HyJJXiWFR8&feature=related

Seikima-II
http://youtube.com/watch?v=CrfgVpOpSOo&feature=related
http://youtube.com/watch?v=n441gF-sU-Y

Flatbacker
http://youtube.com/watch?v=b5UwFMLi2Sk
http://youtube.com/watch?v=avQ6O0BlmIo&feature=related

Gargoyle
http://youtube.com/watch?v=tDxmdGZSau8&feature=related

Earthshaker
http://youtube.com/watch?v=d8RzUcGKjkk&feature=related
http://youtube.com/watch?v=vpy1nQWblwc&feature=related

Onmyouza
http://youtube.com/watch?v=7XdAk9K5hDA

Sex machineguns
http://youtube.com/watch?v=g0gZEn3sUng
http://youtube.com/watch?v=hev3TsNdjpw

Bildet under er fra et gammelt Seikima-II NES spill.

"Har de egentlig testet dette", er et spørsmål jeg ofte stiller meg når jeg sitter å spiller. Av og til føles det rett og slett ut som om utviklerne ikke har noen ordentlige visjoner når de lager et spill. Eller de har ideen, men enten feiler de ved å dumpe ned spillelementene eller så føles det ut som om de ikke tester spillene godt nok. At de faktisk ikke spiller spillene sine før de sier seg ferdig.

Mange vil kanskje nå tro at jeg tenker på melkeserier som NFS og FIFA, men det er først og fremst i langt mer kritikerroste spill jeg irriterer meg over dette.

Ta f.eks Final Fantasy XII. Et fantastisk spill på mange måter, og viser at selv store utviklere tør å fornye seg. Men samtidig er det et spill jeg nesten ikke greier å spille pga. dårlig balansering mellom magi, angrep og espers. I FFXII er det nemlig slik at den beste taktikken i 99% av spillet er å hamre løs på fienden mens man kaster hvit magi( magi som gir deg liv tilbake). Å da tenker jeg, hvorfor da ha med sikkert over 100 andre magier som egentlig ikke har noe bruksområdet? Hva skal jeg med ett angrep som bommer på 98% av fiendene og som selv når det treffer er helt udugelig. Hva skal jeg med magi når det tar lenger tid å bruke, bruker MP som jeg heller kunne brukt på hvit magi SAMT tar mindre enn ett vanlig angrep ( ett angrep som i tilegg ofte resulterer i comboer, noe magi ikke kan).

For ikke å snakke om Espers. Store guder som fort bruker opp alt MP-en din og tvinger 2 av dine 3 karakterer bort fra kampen. Man skulle kanskje tro at disse kunne banke livsskiten ut av selv de største bossene, men den gang ei. De tar mindre liv enn EN vanlig karakter, har dårligere stats osv. Å da tenker jeg " har de egentlig testet dette?". Å balansere ett rollespill er sikkert vanskelig, men det sier seg jo selv at når noe man bruker noe ( i dette tilfelle MP) så bør man få noe igjen. Kan det virkelig være så sabla vanskelig?

Et annet eksempel er CQC i MGS3. En flott ide. Endelig et spill med bra nærkamp. og i kuttscenene ser det også utrolig fett ut. Men når man faktisk spiller sitter man igjen med noe som ikke engang i min villeste fantasi ser nevneverdig kult/realistisk ut. I dette tilfelle tenker jeg kanskje ikke " har de egentlig testet dette?", men jeg får følelsen av at utviklerne i dette tilfelle var utrolig slappe. At de pluttselig gikk tom for visjoner. Visjoner om å kunne "pwne" fiender med ekte realistisk Jiu jitsu. Kanskje jeg bare er litt for intressert i kampsport, men kan det virkelig være så vanskelig å putte inn noe som faktisk ser kult ut?. Animasjonene hadde de allerede laget, CQC systemet funker flott. Så hvorfor ikke bare putte inn de samme animasjonene? Kan det virkelig være så sabla vanskelig?

Siste eksemplet er S.T.A.L.K.E.R. Her er det ikke noe med selve gamplayet, men optimeringen av spillet. Greit nok at det kjører dårlig, men når jeg greier å kjøre 90% av spillet feilfritt er det utrolig irriterende at 2 områder er hakket mer krevende for maskinvaren. Hvorfor ikke gå for en norm der alle områdene er tilnærmet like krevende?

Kunne tatt mange andre eksemplet også som f.eks hvorfor 99% av alle FPS spill bruker fiender som ikke blir påvirket av kuler( før de dør vel og merke). For ikke å nevne Assasins creed ( men har skrevet en anmeldelse der, så dere kan lese den istdet. ). Vansklighetsgraden i div. fighting/hack n slash spill...the list goes on

Men nå får det være nok rant, enda jeg nok aldri greier å gi slipp på at så dyktige folk som Hideo Kojima og FF "crewet" kan gjøre så store feil/være så kjedelige.

PS: fant ikke noe bildet som passer så istdet reklamerer jeg litt for et ølbelte.