Tiden går fort, og siden E3 2016 er like rundt hjørnet, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på hva som kan vente oss når E3 2017 går av stabelen. Jeg har foretatt ulike analyser, sett på trender, intervjuet noen av de store navnene innen spillindustrien, lest statistikk, samt drukket masse melk for å kunne si noe om det overnevnte temaet. Resultatene vil nok provosere noen, og glede andre. Uansett, det er ingen tvil om at E3 2017 vil by på mange overraskelser for spillere verden over.

Nintendo

Det har gått mange spekulasjoner rundt Nintendo, og hvilken vei deres kjente og kjære firma vil gå. Jeg dro på en søndagstur til nabolandet Japan, for å snakke med Shigeru Miyamoto angående saken, og det han sa under intervjuet, fikk meg nesten til å miste pusten (dette kan ha sammenheng med at jeg skled på et bananskall på tur inn i studioet, og landet på ryggen slik at jeg slo luften ut av meg). Siden vi ikke kunne hverandres morsmål, så ble intervjuet gjort på spansk.

Miyamoto snakket ganske kryptisk, og det var vanskelig å få noe konkret ut av ham, men ut ifra det han sa, var det mulig å finne fram til noen hint som kan være verdt å diskutere videre. Deriblant snakket han mye om Virtual Boy, og dens store suksess på 90-tallet. «Dette fantastiske stykket teknologi satte verden på hodet for 20 år siden, og siden Virtual Reality er mer aktuelt enn noen gang, så vil vi videreutvikle dette konseptet.» Dette var det Miyamoto sa under intervjuet, før han drakk en halv liter melk rett fra kartongen. Kodenavnet for prosjektet mistenkes å være Virtual Man, om man skal tolke svarene til Miyamoto. Det kan også tenkes at de samtidig vil annonsere en ny håndholdt konsoll kalt Game Man, og en stasjoner konsoll under navnet You can play games on this console if you have a game for this system.

Ser man på spillene, så er det mange rykter ute og går, men det ser ut til at vi får nye titler innenfor seriene Mario Party, Mario Golf, Mario Tennis og Mario Superstar Baseball. Ut ifra møtene Nintendo har hatt med Activision, tyder det også på at vi kan få et helt nytt konsept, nemlig Mario Warfare.

Sony

Det høyt elskede The Last of Us ble sluppet i en remastered versjon til PS4, til høytstående applaus fra både kritikere og spillere fra alle verdens kriker og kroker. Fansen ble aldri mettet, og etter mye spekulasjoner, har Sony endelig annonsert The Last of Us: Remastering the Remastered Version, the Ultimate Edition. Forhåndsbestiller du spillet er du så heldig at du får hele spillet på kjøpet. Venter du til lansering og kjøper det i butikken, får du dessverre bare spille introduksjonen, hvorav resten vil bli tilgjengelig gjennom syv forskjellige DLC-pakker. Spillet vil mest trolig bli vist fram ved E3 2017, så det er bare å glede seg!

Sony har også lansert kampanjen «Way of the Old», hvor de gjennom hele 2017 bare vil gi ut gamle spillklassikere i en nyoppusset utgave, så hvilke gamle spill vi får se på E3 gjenstår å se! Ut ifra statistikken, så virker dette som en økende trend i spillbransjen, uten at jeg kan si noe sikkert.

Microsoft

Som vanlig tar Microsoft verden videre i en ny retning, og trapper om kampen med en ny konsoll. Ser man på tidligere navn (Xbox360 og XboxOne), så er det rimelig å anslå at deres neste konsoll vil hete Xbox39,5. Det vil være en konsoll helt uten håndkontrollere, og vil fokusere på bevegelsesteknologi, slik som Kinect. «Innlevelse er nøkkelen til døra», sa Phil Spencer på pressekonferansen under den årlige ostesamlingen i Tyskland.

Maskinen vil ha en innebygd 3D-printer, som vil printe ut aktuelt materiale for det spillet du måtte spille. For eksempel, hvis du må spise noe for å få tilbake helse, så kan 3D-printeren lage deg en tomat, en ostebit, eller noe annet som kan være helsegivende. Mulighetene er uendelige. Tiden det tar å printe ut diverse objekter vil variere, men Microsoft har anslått et tidsrom på rundt 4-48 timer, så det er jo positive nyheter for et utålmodig menneske.

Skal man tro ryktene, vil det også bli annonsert en ny oppdatering til Minecraft, et spill hvor du kan bygge masse forskjellige konstruksjoner, hvor kun fantasien setter grenser for din kreativitet.

Her har dere altså noen av mine spådommer for E3 2017. Hvorvidt alt av dette er sant, det gjenstår å se, men er det en ting som er sikkert, så er det at vi går en spennende framtid i møte. «Time will show», bruker noen å si, og det er et uttrykk som er meget aktuelt i dette tilfellet. Har man tålmodighet, så vil man bli belønnet med tiden.

Du hvisker i mitt øre
Ting jeg ikke kan høre

Jeg forstår ikke det du sier
Erkjennelse, kunnskap og den slags teorier

Om du bare kunne gitt meg en enkel forklaring
Så slipper jeg å lete etter en håpløs åpenbaring

Om bare jeg og du hadde vært på talefot
Da hadde vi sluppet alt av mas og rot

Men du er sta, og vanskelig å forstå
Så jeg får vel bare fortsette å lese nå

For det som var, og det som er
Slik går tiden, ja tiden
Tiden blir, og tiden kommer

Det som en gang blomstret, visner bort
Det som levde, det dør
De som føler, de dør også. Kanskje ikke bokstavelig, men allikevel.

Han vandret langs en ensom sti. Hvorfor han gikk på akkurat denne stien, eller hvordan han hadde kommet hit, det vet ingen. Ikke en gang han selv. Den bitre vinden snek seg under de tynne klærne. En vindtett jakke hadde vært lurt, men så lur var ikke denne mannen.

For denne mannen hadde et mål. Ikke å finne stiens ende, tvert imot. Målet var av en mer abstrakt substans. Men ja, denne vinden, for en sur vind det var! Gresset danset en lunefull dans, dens eleganse ble ikke brutt av den konstante luftstrømmens trang til å bryte med vante mønster.

Han hadde tatt et valg. Eller, de hadde tatt et valg.

Henne.
Han og henne.
Valget var gjort.

For på sin ensomme sti, hadde det på et tidspunkt vært en annen. De hadde delt den samme vei, og begge var sikre på sitt. For de skulle begge til samme mål. Men, igjen, tiden. Fortiden er ikke nåtiden, og framtiden kan ingen vite.

Trodde de.

Han stoppet opp, og studerte en vakker blomst som hadde vokst seg stor og sterk, midt på stien. Mannen klødde seg i skjegget, det mektige, sterke skjegget. For en slik blomst hadde han aldri sett. En blomst av alle regnbuers farger. Mannen smilte. Verden er vakker.

Men tilbake til henne. For stien begynte å dele seg på et tidspunkt. Verken mannen eller kvinnen merket det med første, men så oppdaget de at de gikk hver sin vei. Det spilte ingen stor rolle i begynnelsen, for stiene var såpass nærme at de kunne holde hender. De holdt hender.

Tiden gikk, og veiene delte seg gradvis mer og mer. Til slutt kunne de ikke røre hverandre. Det var for seint å snu. De måtte følge veien videre. Han så på henne. Hun så på ham.

En tåre.
Flere tårer.
Begge gråt.

Hvordan ble det slik? Ingen vet, verken hun eller han. Det bare ble slik. Med tårevåte øyne vinket de adjø til hverandre. For begge måtte vandre sin egen sti. De kunne ikke snu nå.

Den tomheten.
Hvor kommer den fra?
Smerte. Den bitre følelsen.

Sånn ble det. Kanskje var det rett, kanskje var det feil. Et valg var tatt. Men blomsten! Den blomsten ja. Alle de fargene. Mannen studerte den nøye. Ned på kne. Lukte. Sanse. Føle. Den utlyste en aroma av de sjeldne. Akkurat som en regnbue.

Dagene gikk, og blomsten døde. For slik var jo tiden. Den hersker over oss alle. Mannen vandret videre. Den sure vinden hadde gitt seg. Solen skinte. Det virket som bedre dager skulle komme. Mannen smilte. Om det var et trist eller gledefylt smil, det vet ingen. Ikke en gang mannen.

Han skulle ikke glemme at han hadde delt stien tidligere. Kanskje ville veiene deres krysses? Ingen vet. Ikke han. Ikke henne. Tiden vil vise. Kanskje var det meningen at det ble slik, kanskje ikke. Mannen grublet for seg selv.

Han hadde en bok.

Tempora mutantur, nos et mutamur in illis.

Et fremmed språk. Han kunne ikke lese den. Allikevel, så bar han den med seg. For en bok er alltids en bok. Fylt med setninger og ord. Morfemer og morfer. For det var slik en bok skulle være. Ord som danner setninger, og setninger som danner bøker. Med disse verktøyene skrev man historie, for å kjenne sin historie, er å kjenne seg selv, skrevet eller uskrevet, i våre egne sinn.

Mannens skjegg vokste seg sterkere. Knivskarpt, men samtidig lunefull i sin framtreden. Han smilte. For seg selv. For andre. For oss. For livet. Han vandret videre. Stien viste vei.

Videre vandring på denne vei
Slik skal det være, for både deg og meg

Nattens vokter
Dagens tjener

Mannen gikk
Mannen gikk
Slik gikk denne mann
For denne mann gikk slik

Han fortsatte, for han hadde et mål. Og slik fortsatte tiden å spille en rolle. For det er slik tiden skal være.

Så det var slik verden skulle ende. Hvem skulle trodd det? Eller, det var jo på mange måter opplagt. Tegnene var til stede helt fra starten av. Angrepene skjedde hyppigere. Flere folk døde. Om menneskeheten bare hadde oppdaget det i tide.

Jeg satt nede i kjelleren, mutters alene. Slik hadde det vært i syv måneder nå. Tiden stod stille. Altfor stille. Jeg begynte å gå tom for mat. Å lete etter mat var ikke et alternativ. To bokser med hermetiske tomater var alt jeg hadde igjen. Det ville ikke holde meg gående lenge.

Jeg fantaserte stadig vekk om mat. Jeg lukket øynene, og så for meg et stykke saftig biff. Medium stekt, med fløtegratinerte poteter på siden. Herlig. Jeg hadde på en måte dannet meg en meny for hver uke i hodet. I dag var det biff på min drømmemeny, i morgen er det kyllingvinger og ris. Jeg gledet meg mest til fredag, for da skal jeg fantasere om hjemmelaget pizza. Favoritten min.

Skjegget hadde også begynt å gro ganske godt. Jeg mener, selv om jeg egentlig ikke har den mest overbevisende skjeggveksten, er det utrolig hvilken progresjon det har fått over tid. Slike ting er morsomme, når det er lite å velge mellom underholdningsmessig.

Plutselig, helt ut av det blå, kom det en dundrende lyd i overetasjen. Alt støvet som har søkt tilflukt sammen med meg, skvetter til, og svever i panikk rundt omkring i rommet. Lyden beveger seg videre mot døren ned til kjelleren. Det blir helt stille i noen sekunder. Støvet svever fortsatt lydløst. Hva er det som skjer?

Døren åpner seg, og en skikkelse trer fram. Jeg famler i mørket, i et desperat forsøk på å finne den sløve jaktkniven min. Skikkelsen går sakte ned trappen. Nærmere. Nærmere. Hvor er kniven blitt av?!

Nei. Det er ingen vits. Jeg kryper på alle fire mot det høyre hjørnet, i påvente på min skjebne. Skikkelsen kommer seg helt ned trappen, og viser sin sanne form i det lille stearinlyset mitt.

Min verste frykt hadde blitt en realitet. Der sto den. Skapningen, som var en del av menneskehetens undergang. Det var slik det skulle ende. Dette, var min skjebne. Det var slik livet skulle avsluttes. Døden sto for tur. Bøddelen var kommet.

Menneskehetens tid var omme. Flodhestens æra sto for tur. For det var nettopp det denne skapningen var. En flodhest. Vi visste om farene. Lenge hadde det blitt sagt at flodhesten var et av de dyrene som var farligst i verden, men lite visste vi om hvilke konsekvenser dette skulle få. Alt skjedde så fort. I løpet av fire år var Europa under flodhestenes styre, og i løpet av ti år, var alle nasjoner kontrollert av disse blodtørstige dyrene. Vår ignoranse fikk sine konsekvenser.

Flodhesten sto rett foran meg, med stirrende øyne. Den mumler noe uforståelig på hippopansk, flodhestenes språk, mens den inspiserer meg. Den ler litt, og smiler et ondskapsfullt smil. «Lille menneske, er du klar for din siste dans?» Jeg kikket ned i bakken. Det var det flodhestene kalte sitt oppdrag; den siste dansen. Flodar Hestnes II, deres leder, innførte dette begrepet i starten av angrepene. Målet var å skremme menneskeheten. De gikk til og med så langt som å kidnappe mennesker, for så å tvinge dem til å danse en siste dans, før de ble henrettet.

Slik hadde vår brutale virkelighet blitt. Jeg beveger blikket mitt oppover igjen. Nervøsiteten begynner å avta. For det var ikke noe mer å gjøre. Vi kjempet tappert, men denne gangen tapte vi. «Hva venter du på? Skal du ikke danse?» Jeg sier ingenting. Uansett hva jeg gjør, vil utslaget bli det samme. Jeg blir sittende. «Hm, jaja, du får sende en hilsen til dine døde venner.» Flodhesten tar fram en pistol, og peker den mot mitt hode. Øyeblikket føltes som en evighet. På pistolen kunne jeg skimte setningen: «Hiplur happlu, floderenes halpla.» Oversatt til norsk, ville det bety «verden skal bli vårt vannhull.» Jeg smiler. «Jeg er klar,» sier jeg. Flodhesten ler. «Ha en fin tur.» Et skudd avfyres, men det er ikke jeg som går i bakken. Flodhesten faller på siden. Blodet renner og treffer føttene mine. Hva i alle dager har skjedd?

Bak liket kan jeg skimte en annen skikkelse. Jeg måper, idet jeg kan se hva det er. Nok en flodhest. Den går mot meg, og setter seg ned ved siden av meg. Den finner fram en sigar, tenner på, og tar et kraftig drag før den blåser ut all røyken. «Kjip dag?» Flodhesten inhalerer, og blåser ut. «Eeh, ja, det kan du si,» svarer jeg. «Navnet er Sigve,» sier flodhesten. «Hyggelig å møte deg.» Jeg burde nok ha introdusert meg selv, men jeg var fortsatt litt usikker på situasjonen. «Slapp av, krigen er over. Du er fri. Flodar Hestnes II har falt. Den siste dans har blitt avlyst.»

Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Hva er det Sigve mener? Jeg følte en slags blanding av frykt og glede. Var det løgn, eller var det sannheten? Alt ble bare surr i hodet mitt, alle følelsene slo inn med en gang, og jeg falt i bakken, bevisstløst.

Jeg våkner opp på i en sykeseng. Ved siden av meg står Sigve, sammen med et menneske. De forklarer meg hvordan krigen hadde utviklet seg det siste halve året. Noen av flodhestene hadde dannet en opprørsgruppe, og sammen med menneskene, greid å ødelegge Flodar sitt kommende imperium. Jeg feller noen tårer. Tårer av ren glede. For det var ikke slik det skulle ende. Menneskeheten skulle ikke gå under, men i stedet, leve side om side med flodhestene.

Livet danser videre.

Super Nintendo Entertainment System (SNES) var den første konsollen jeg fikk til odel og eie, og med den fikk jeg også spillet Donkey Kong Country, et plattformspill utviklet av Rare. Jeg stiftet bekjentskap med Donkey- og Diddy Kong, som skulle ut på eventyr for å finne ut hvem som hadde stjålet alle bananene deres. Det ble litt av et reise, men lite visste jeg, at dette bare var starten på noe stort. For det ble ikke bare laget ett eneste spill, det ble faktisk laget en hel triologi. Vi fikk servert Donkey Kong Country 2: Diddy's Kong Quest, og Donkey Kong Country 3: Dixie Kong's Double Trouble.

Denne serien er for meg et tidløst mesterverk som holder seg like godt nå, som det gjorde for mange år siden. Morsomt og utfordrende, kombinert med fantastisk grafikk (som på den tiden var revolusjonerende), og et musikkgalleri av de sjeldne. Denne serien står som en av mine absolutte favoritter, og jeg har like stor glede av eventyrene nå, som jeg hadde da jeg var liten.

Som nevnt tidligere, så har denne serien en meget solid musikkramme, som er med på å skape den gode atmosfæren (den ekte Donkey Kong-følelsen, vil jeg kalle det) man finner i disse verkene. Jeg har derfor valgt å se litt nærmere på musikken i disse spillene, og serverer dere derfor mine favoritter. Du vil nok merke at listen er dominert av Donkey Kong Country 2, men det er rett og slett fordi at dette er det beste spillet på alle punkter, samt at spillet strekker seg høyt oppe på min liste over favoritter gjennom tidene.

Til denne listen vil bare triologien til SNES bli vurdert, og derfor er ikke Donkey Kong Country Returns (WII, Nintendo 3DS) med på denne listen.

Så la oss sette i gang. Her kommer mine ti favorittmelodier fra denne fantastiske serien. Link til hver sang følger som vanlig med (merk deg at mange av sangene går under flere navn).

10) Stilt Village (DKC 3)

Først ut på listen finner vi Stilt Village. En munter og livlig sang, som vil definitivt få deg i godt humør. Tubaen er den hemmelige ingrediensen til stykkets suksess, og den er virkelig med på å sette stemningen tidlig i spillet.

http://www.youtube.com/watch?v=9SCMgBkHb_8

9) Forest Interlude (DKC 2)

Denne sangen har virkelig en mystikk over seg, som setter en gåtefull stemning. Stykket inneholder mange spesielle lyder som til sammen skaper en merkelig sammensetning som fungerer veldig godt til sitt formål.

http://www.youtube.com/watch?v=5IUXyzqrZsw

8) Rockface Rumble (DKC 3)

Brettet hvor denne sangen avspilles er en klatrebane. Man skal komme seg høyt opp, og Rockface Rumble er med på å gjøre det hele ekstra spennende. Et stykke som virkelig kommer fram i sitt lys på grunn av de minneverdige trommene.

http://www.youtube.com/watch?v=Qntu2QvHQRE

7) Fear Factory (DKC 1)

En virkelig intens sang, som setter pulsen på høygir. For de av dere som har spilt banen Oil Drum Alley (den første banen i Kremkroc Industries Inc.), vet sikkert at det er et segment mot slutten som kan være ganske vanskelig, og man blir ikke mindre stressa av at denne sangen spilles av i bakgrunnen.

http://www.youtube.com/watch?v=v18pEFQb3EM

6) Gang-Plank Galleon (DKC 1)

Dette er melodien som spilles av når man kjemper mot sistebossen i det første spillet. Åpner veldig muntert og lett, før den etter hvert går over i en mer seriøs og alvorlig tone. Det er tross alt spillets antagonist du kjemper mot.

http://www.youtube.com/watch?v=lS7_tcwsj4E

5) Jib Jig (DKC 2)

Om det er noe denne låten framkaller, så er det eventyrlysten. Disse spillene byr på episke plattformreiser, og dette er den perfekte sangen til å illustrerer det hele. Donkey Kong må reddes, men du kan ta deg tid til å høre litt på denne før du fortsetter din reise.

http://www.youtube.com/watch?v=tbKTi_Rph9o

4) Snakey Chantey (DKC 2)

Den mest livlige og glade sangen I hele serien, etter min mening. Det er ikke bare Ali Kaffe som kan kurerer gruff, og selv om du ikke er av den danseglade typen, så skal det ikke mye til for at denne låten setter deg i sving. Som du hører, så starter den akkurat som Gang-Plank Galleon, men i stedet for å skifte til en mer alvorlig tone, så går den i motsatt retning, og serverer musikk med høy lykkefaktor.

http://www.youtube.com/watch?v=X_wTAw9L4Fo

3) Arctic Abyss (DKC 2)

Denne melodien er virkelig et vakkert stykke musikk, som i mine ører også framtrer nokså trist. Dette er en slik sang som kan få hodet over på andre tanker, og kanskje ta deg litt ut av spillet, om så bare for noen få sekunder.

http://www.youtube.com/watch?v=S8Z8T3skJkE

2) Mining Melanchony (DKC 2)

Rytmen I denne sangen er veldig enkel, men likevel så magisk. Hele sangen har en slags røffhet over seg, og når «koret» kommer inn med sine brilliante toner, så toppes det hele. Om jeg skulle arbeidet i en gruve, så skulle dette vært sangen jeg hørte på til enhver tid.

http://www.youtube.com/watch?v=4Qp0_NE8M1c

1) Stickerbrush Symphony (DKC 2)

Øverst på denne listen finner vi Stickerbrush Symphony, mitt førstevalg av alle kandidatene. Det er bare noe spesielt med denne sangen som er vanskelig å sette fingeren på. Den har liksom litt av alt, og er i mine ører, den ultimate Donkey Kong Country-låten. Det var jevnt i toppen, men denne stikker av med førsteplassen. En verdig vinner.

http://www.youtube.com/watch?v=J67nkzoJ_2M

Der var jeg ferdig. Donkey Kong Country er som sagt en serie med masse god musikk, som passer perfekt når man spiller, men også som musikk man ellers kan høre på. Det er en spillserie som har holdt seg godt gjennom årene, og om du ikke har testet noen av titlene før, så vil jeg virkelig anbefale deg å prøve ut ett eller flere av spillene. Spesielt om du er glad i plattformspill, så er dette noe for deg. Et univers som er fylt til randen med utfordringer, tidløs grafikk, morsomme karakterer og minneverdig musikk.

Men, om du har spilt denne serien, hvilke melodier topper din liste? Hvilke sanger står igjen som de mest minneverdige i ditt hode?