Filmanmeldelse #2 - Iron Man

Tittel: Iron Man
Regissør: Jon Favreau
Sjanger: Action
Land: USA
År: 2008
Spilletid 121 min

Superheltfilmer er i skuddet for tiden. Spider-Man, X-Men, Fantastic Four, Superman, Batman, og The Hulk er blant de populære superheltene som har blitt filmatisert gang på gang de siste årene. Selv om de fleste av disse heltene fremdeles holder mål og dukker opp i kule filmer, syns jeg det er på tide med flere nye fjes. Eller burde jeg si masker? Uansett er det gledelig at en ny filmserie med Stan Lees Iron Man i hovedrollen nettopp har startet!

Hvordan hovedpersonen blir superhelt varierer. I Superman, The Hulk og Spider-Man er hovedpersonen en fattig, beskjeden og nerdete kar som i et tilfeldig punkt i livet finner ut at han har uvanlige krefter. I Batman har hovedpersonen egentlig ingen ekstraordinære krefter, men derimot så mye penger at han lett kan lage seg en drakt som gjør den samme nytten.

Iron Man, eller Tony Stark, som han egentlig heter, tilhører den siste kategorien. Tony Stark er en styrtrik våpenprodusent som blir tatt til fange av terrorister etter en test av hans nyeste missilvåpen. Terroristenes instrukser er ikke vanskelige å forstå: Bygg det samme våpenet som ble avfyrt, og vi lar deg gå. Men Stark er smartere enn som så. Han vet at de aldri kommer til å la ham gå, og planlegger derfor å bygge noe annet. Noe som kan få ham ut av fangenskapet. En Iron Man prototyp er i produksjon, og dermed er vi i gang.

Actionscenene er knall. Ingenting nyskapende, men utrolig godt laget. Eksplosjer, nærkamp, skyting og flyving, alt i en herlig miks. Mer er det ikke å si om det. Musikken funker fint. Jeg kunne tenkt meg å høre Black Sabbaths klassiker "Iron Man" før rulleteksten, men det får jeg altså ikke. Jaja. Bedre sent enn aldri.

En av tingene som gjør Iron Man forskjellig fra mange andre filmer, er måten superhelten påvirker omverdenen. Superman og Spider-Man kommer på forsiden av alle aviser, redder barn og deler ut rundhjuling til skurker offentlig - Iron Man har bare én fiende. Filmens slemming heter Obadiah Stane, og er hentet ut den fra den klassiske tegneserien om Iron Man. Stane var, sammen med Tonys pappa - Howard Stane - medvirkende grunnlegger av Stark Industries. Etter Howards dødsfall tok Tony over skuta, og Stane jobbet der fremdeles. Heretter kan dere vel gjette hva Stane vil oppnå; Å knerte Tony og ta over Stark Industries!

Iron Man er på ingen måter en original film. Den utnytter alle de velkjente klisjéene og benytter seg av morsomme replikker hele veien. Actionscenene er heller ikke revolusjonerende. Så hvorfor er filmen så bra? Jo, det er mye på grunn av de herlige skuespillerne. Ingen kunne spilt den humoristiske og sarkastiske personligheten til Tony Stark bedre enn Robert Downey Jr., og Jeff Bridges er ypperlig som skurken Obadiah Stane. I de andre rollene finner man også stornavn, som Gwyneth Paltrow og Terrence Howard.

Med en stjernespekket rolleliste, spennende historie, eksplosive actionscener og morsomme replikker er Iron Man et sikkert valg når det gjelder action- og superheltfilmer. Iron Man-drakten er dessuten fantastisk lekker.

PS! Iron Man 2 er i støpeskjeen, og ruller på kinoer verden over i april eller mai neste år!

8/10

Lekker drakt, eller hva?