Filmanmeldelse #1

Etter å ha blitt inspirert av Fuglemannen har jeg bestemt meg for å begynne å skrive egne anmeldelser. Om dette blir den eneste anmeldelsen jeg noengang skriver eller om jeg kommer til å skrive nye hver uke, vet jeg ikke enda.

Original tittel: C'era una volta il West
Internasjonal tittel: Once Upon a Time in the West
Regissør: Sergio Leone
Sjanger: Western
Land: Italia
År: 1968
Spilletid: 160 min

Once Upon a Time in the West var den italienske regissøren Sergio Leones fjerde western, og etter min mening den aller beste.

Historien i filmen sentrer rundt skjønnheten Jill McBain (Claudia Cardinale). Etter å ha ankommet en liten landsby med tog fra New Orleans, finner hun ektemannen og hans tre barn døde. Kort etter dette kommer det tre nye menn inn i livet hennes; Forretninsmannen Frank, som drepte familien hennes og vil nå kjøpe landet rundt gården hun bor på; Landstrykeren Harmonica, en mystisk skikkelse og en jævel på munnspill; Cheyenne, en etterlyst banditt med sans for Jills kaffe.

Slik jeg ser det utgjør de tre mennene på en måte "The Good, the Bad and the Ugly." Hvem som er hvem skal jeg ikke røpe, det finner du ut av etterhvert. Skuespillet er helt fantastisk, og noe av det beste med filmen. I rollen som Frank finner vi en briljant Henry Fonda. Charles Bronson spiller Harmonica på en stilig og rolig måte. Jason Robards - som spiller Cheyenne - er ikke et kjent navn for meg, men han spilte godt i denne filmen.

Ennio Morricone har laget musikken til så og si alle filmene til Sergio Leone, inkludert denne. Det er jeg oppriktig glad for. Musikken i Once Upon a Time in the West er noe av det vakreste, tøffeste og mest minneverdige jeg noensinne har hørt. Stemningen, den legendariske duellen og karakterene hadde ikke vært det samme uten musikken. Ja, for hver karakter har sin egen melodi. I hver scene med Jill blir den samme melodien brukt, og det samme gjelder de andre karakterene. Hvor tøft er vel ikke det, at melodien beskriver karakterenes personlighet og følelser?

Stemningen er også helt ypperlig. Sergio Leone skapte herlig stemning i alle filmene sine, men denne tar virkelig kaka. Se åpningsscenen, så skjønner du hva jeg mener. En virkelig lang scene, der gjentatte lyder fra vindmøller og fluer setter stemning. Briljant. Munnspillet til Bronson er også et perfekt virkemiddel. Hver gang du hører lyden av et munnspill, vet du at han er nær.

Once Upon a Time in the West er utvilsomt en av tidenes beste filmer. Den er full av minneverdige karakterer, scener og musikk. Det er også en film jeg kommer til å se igjen og igjen. Jeg har nå sett den to ganger, og gleder meg allerede til å se den igjen. For jeg har innsett at dette er en film som blir bedre for hver gang man ser den.

10/10

Charles Bronson med sitt karakteristiske munnspill.