Volbeat - "Seal The Deal & Let's Boogie" Anmeldelse

3 år har gått siden Volbeat slapp albumet «Outlaw Gentlemen & Shady Ladies» som var et meget bra album i min mening, nå har de danske rockerne sluppet et nytt album om heter «Seal The Deal & Let's Boogie». Her er min mening, sang for sang!

Band - Volbeat
Album - Seal The Deal & Let's Boogie
Release - 03.06.2016
Sjanger - Metal, Hard Rock
Nasjonalitet - Dansk

Medlemmer
Michael Poulsen - Vokal, Rytme Gitar
Rob Caggiano - Lead Gitar
Kaspar Boye Larsen - Bass Gitar
Jon Larsen - Tromme

Jeg har ikke hørt albumet før jeg skrev denne anmeldelsen så jeg skriver om sangene etterhvert som jeg hører de.

The Devil's Bleeding Crown
Dette var den første singelen som ble sluppet fra Volbeat sitt nyeste album da det ble annonsert i april. Det starter med et lett og røft gitarriff så kommer bassen inn mektig, sangen vil jeg anse som en røff sang hvor Poulsen viser hvor mye stemmen har utviklet seg siden de slapp deres første album. Teksten virker som å ha en religiøs mening rundt engler og demoner, og hvor djevelen viser seg og vil ha tilbake en slags type maktform.

Marie Laveau
Det virker som Volbeat er glad i å inkludere en kvinne i albumene sine, i 2013s Outlaw Gentlemen & Shady Ladies så hadde vi Lola Montez, nå har vi Marie Laveau. Marie Laveau var en kvinne som levde på 1800tallet som bedrev Voodoo i Louisiana og ble kjent som «Voodoo Queen of New Orleans» Poulsen forteller om henne som en «Voodoo Queen» og forteller om hennes «legacy». Sangen høres ut til å inkludere en akustisk gitar i refrenget «under bassen» som ikke er ulikt Volbeat å ha.

For Evigt
Denne sangen er litt spesiell, Volbeat er ikke akkurat kjent for å blande inn det danske språket i sangene sine, men denne gangen har de fått med seg Johan Olsen fra Magtens Korridorer. Sangen starter på et typisk Volbeat vis med en rymegitar som går i takt med bassen og trommen, og en lead gitar som kommer med småriff imellom. Versene går på engelsk mens refrenget går på dansk. Desverre så hører vi at «For Evigt» har lånt en god del riff fra hitsangen «Lola Montez» fra 2013. Jeg må da si at det er råkult å endelig få høre litt dansk i sangene deres.

The Gates of Babylon
Dette er en rå sang, rett igjennom. Selveste starten minner meg om Iron Maiden, men det inntrykket blir fort borte når vokalen kicker inn, og som vanlig er den sterk. Det går igjen en sologitar igjennom hele sangen og det høres rått ut. I refrenget så går volumet på nevnte gitaren opp og Poulsen synger i takt med den. Dette er rett og slett en smakfull sang, og den beste hittil.

Let it Burn
Dominerende tromme, og kraftig vokal, med en rytmisk gitar som går un
der trommetracken. Denne sangen nikker tilbake til sangen «The Nameless One» fra 2013. I refrenget er den akustiske gitaren tilbake, og alt finner sin plass uten å virke unødvendig støy. Soloen er ganske basic i denne sangen, og det er ikke mye eksperimentert i denne sangen.

Black Rose
I denne sangen har Volbeat inkludert Danko Jones fra... Danko Jones. Dette føles som en match som burde passe, og det gjør det. Volbeat er kjent for å inkludere kjente sangere fra andre band for å gi litt variasjon i sangen. Og her har de ikke bare typisk Volbeat stemning til sangen men Jones har også tatt med seg sin egen still så man får en god blanding av de to bandene i en sang. Sangen i seg selv er ganske rå, og stemmen til Poulsen virker nesten for bra til å være med i denne sangen, også legger man på Jones sin grove stemme, dette er bare helt rått.

Rebound
Tromme, og en skrapende gitar, dette oppsummere introen i sangen. Poulsen synger denne sangen ganske utydelig, men ut ifra det jeg har klart å tyde, så handler sangen om en mann som har plukket litt forbudt frukt, dratt hjem med en vakker kvinne, som viser seg til å ha en type som er «6 foot 8» som kommer hjem mens hun har seg med den ukjente mannen, og han blir dyttet inn i et skap. Ganske festlig tekst om jeg oppfattet den riktig. Sangen domineres av bassen og vokalen, og er en ganske «enkelt» laget sang.

Mari Jane Kelly
Er det oppfølgeren til Lola Montez? Mari Jane Kelly følger mye av den samme oppskriften som nevnte sangen. Rå sologitar, hard tromme, og halvrolig vokal. Mari Jane Kelly var da en kvinne som også levde på 1800tallet fra Irland, og er kjent for å være det siste offeret til Jack The Ripper. Trist historie, bra sang

Goodbye Forever
Typisk Volbeat sologitar, og akustiske gitaren finner seg en plass sammen med bassen i verset, og høres ut som en sang som går litt rundt ordene «Om jeg dør idag». Men dette er en sang jeg tror kommer til å bli en hit, ikke like bra som The Gates of Babylon, men fortsatt en sterk sang, og de inkluderer et typisk kirkekor som man finner i Afrikansk-Amerikanske kirker, som dytter fram budskapet om liv og død enda mer ned i halsen på lytteren.

Seal The Deal
Tittelsangen burde alltid være en sang som framviser albumet, og denne gangen så viser de at de kan spille hard musikk og at de ikke har glemt røtterne sine. Versene er «fast-pace» mens i refrenget så går de ned et par hakk, og får fram album tittelen «Seal The Deal & Let's Boogie» . Dette er også en sterk sang fra albumet, selv om låt skrivingen virker litt slapp her.

Battleship Chains
Er det Van Halen jeg hører? Nei, det er faktisk en gjeng med dansker som kan spille musikk. Denne sangen nikker til god gammel rock, og jeg får minner fra barndommen på gutterommet når jeg pleide å høre på Van Halen, Def Leppard, ZZ Top, ACDC osv osv. Denne sangen får meg rett og slett glad, og de har følgt oppskriften til nostalgisk gammelrock rett fram og ikke prøvd å lage noe nytt og friskt, som i dette tilfellet er en bra ting.

You Will Never Know
Denne her tar oss bort fra gammelrocken, og lar oss heller høre på et mer eksperimentel Volbeat, og jeg må si, selv om stemmen til Poulsen mangler litt variasjon, så er det instrumentale rett og slett bra gjennomført.

The Loa's Crossroad
Dette er en typisk «Heavy Volbeat» sang. De holder lead gitaren mørk i versene, og gjør den mer leken i refrengene. Bra sang, men føler jeg har hørt dette fra Volbeat så mange ganger før.

Slaytan
Dette er også en hard sang fra Volbeat, men fra starten virker dette ut som de virkelig prøver å vise musklene, og som en 14 år gammel jente jeg tydeligvis er så sitter jeg å sikler litt over de musklene de viser, og jeg koser meg med riffene, og venter spent på vokalen kommer på sitt beste men... Dette var tydligvis bare et riff de puttet på albumet og varer bare 58 sekunder. Jeg ble sulten på mer av denne type musikk og de viste meg nettopp at de kan lage det.

The Bliss
Om man tar sangen «For Evigt» og fjerner den danske vokalen fra refrenget og bytter det ut med et engelsk refreng, så har du «The Bliss», det er altså samme sang bare med et annet refreng.

Black Rose (uten Danko Jones)
Også det samme som den orginale Black Rose bare uten den røffe stemmen til Danko Jones, Poulsen klarer da å fylle skoene Danko Jones satt i den første versjonen av sangen, men jeg savner den andre vokalen da.

Alt i alt så er dette et greit album, men de har ikke turt så alt for mye med å eksperimentere, så det blir mye av det samme, men for blodfans så kan jeg tenke meg at dette albumet gir de nytelse nok i buksa for de neste 3 årene. For oss andre, både ikke-fans og de som lytter av og til på Volbeat så er dette et helt greit album, at de fikk med Johan Olsen, og Danko Jones ga med et lite løft i underbuksa.

Beste sang - The Gates Of Babylon
Svakeste Sang - «Let it Burn» eller The Loa's Crossroad

Høydepunktet på albumet er Slayan, og jeg ble rett og slett litt lei meg for at det ikke var mer enn 58 sekunder på denne.

6/10
De har utviklet seg til et bedre band, men de må tørre å eksperimentere litt mer utenfor det de allerede mestrer.