Norsk
KISS - Sonic Boom

KISS - Sonic Boom

Skrevet av Spillpwnern den 31 oktober 2009 klokken 00:09

Da er endelig den lenge etterlengtede comebackplata fra tungrockbandet KISS ute i butikkene, og spillpwnern har satt karakter!

Når folk hører om KISS tenker de fleste på 70tallsslageren "I was made for loving you". Greit nok det, en diskoslager alle og enhver har hørt, men KISS er så mye mer enn det.
Saken er at KISS har vært gjennom flere stilskifter enn de aller fleste band i sin sjanger, noe som har medført både godt og vondt. Etter sin storhetstid på 70tallet har KISS kommet med flere titalls plater, og blitt anerkjent som et av tidenes liveband.

Det siste vi hørte fra gutta var "Psycho circus" som kom i 1998. Denne var for å være helt ærlig ganske middelmådig, til tross for at de hadde hyret inn hele originalbesetningen fra 70tallet. Etter dette dro både gitarist Ace Frehley og trommeslager Peter Criss sin kos, og ei heller har vi hørt mer av dem på studiofronten. Mye grunnet at bassist Gene Simmons mente at det ikke var noen vits fordi et eventuelt studioalbum bare ville blitt lastet ned uansett.
Heldigvis har han tydeligvis endret mening, og nyheten om Sonic Boom spredde seg som ild i tørt gress.

Plata åpner i klassisk KISS-stil med singellåta "Modern Day Delilah". Allerede her ser vi at KISS har gått ganske tilbake til 70tallsstilen sin, med en liten tvist av 80tallets puddelelementer.

Det er trist å si det, men det er faktisk sant. Man merker faktisk ikke gamlegitarist Aces fravær på albumet. Tommy Thayer har studert Aces spillestil til minste tone, og skamløst kopiert den. Man skulle ikke tro det var mulig å være SÅ lik en annen musiker i spillestil.

Albumet raser ivei med en rekke sanger hvor både Gene Simmons og Paul Stanley har vokaler. Alle sammen i god gammel KISS-stil, og det funker som bare det. En låt som overrasket veldig var "I am an animal", den desidert tyngste låta på albumet hvor Gene Simmons synger. Den er åpenbart lagd med sanger som "I love it loud" og "God of thunder" i bakhodet, for ved senere anledninger vil nok dette bli en liveklassiker for Genes del.

Tekstene vitner også om god gammel KISS-humor. Siterer fra låta "Hot and cold": "If it's too hot you're too cold, and if it's to loud you're too old".
Dette er et prakteksempel på KISS-tekster, rockeklisjé så det holder, men denne gangen er det gjort med STIL.

For å oppsummere albumet kan jeg si at dette er hundrevis av ganger bedre enn Psycho circus. Det er tydelig at KISS har lagt vekt på å ikke skuffe fansen denne gangen. Med allsangvennlige sanger som "Stand" og "Say yeah", og attpåtil den nostalgiske "When lightning strikes" (hvor selv den klassiske kubjella fra 70tallet er med!), er det umulig å slå feil. Albumet er rett og slett knall tvers gjennom!

Jeg vil anbefale albumet til ALLE som liker god gammel 70tallsrock, og om du ikke liker dette må du nesten finne deg en annen sjanger.
Dette er 70tallets KISS komprimert og stappet på plate! Det varmer mitt hjerte som KISS-fan å kunne trille toppkarakter på dette albumet, men det er faktisk så bra!

Terningkast: 6
Heftig gladrock hele veien, ingen svake låter.

HQ