Bullet for my Valentine - The Poison

Bullet for my valentine. Et band jeg hadde hørt svært mye bra om, men hadde aldri gidda å sjekke ut. Inntil jeg så tears dont fall videoen på youtube..

Jeg gidda ikke engang å sjekke ut mer, bare tok med meg cash og stakk ned til platekompaniet og kjøpte plata. Jeg visste at dette var noe for meg!

Etter en gjennomhøring tenkte jeg bare stille for meg selv "bah, dette var bomkjøp ja". Jeg bestemte meg for å gi det en sjanse til, og da smalt det....

Plata åpner med sangen med det kreative navnet "intro". Pent vakkert fingerspill, og med en fin gitarsolo over (som har den høyeste tonen på hele albumet).

Akkurat da jeg tenkte at jeg ville ha noe trøkk så plutselig smeller det. Låten "Her voice resides" starter med et høyt, langt brøl anført av et raskt agressivt riff. Sangen måtte høres noen ganger før jeg virklig likte den.

Dette var derimot ikke tilfellet med neste sang; "4 words (to choke upon). Her er det et deilig refreng, som man lærer melodien raskt i.

Så kommer sangen jeg elsket. Tears don't fall. Brilliant tekst, brilliant screaming (ikke minst), og fremragende riff. Soloen er også rimelig rå. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg liker denne sangen. Praktfullt!

Neste sang er også rimelig mainstream, suffocating under words of sorrow (what shall I do) har virkelig mange melodiøse deler, men holder seg rask og aggresi hele veien.

Så kommer hit the floor. Det er kanskje sangen jeg liker minst på hele albumet. Ikke det at jeg synes den er dårlig, men den stiller svakere enn det meste annet.

All these things I hate (revolve around me) er platas aller mest lyttervenlige sang. Akustiske gitarer nesten hele veien, svært minimalt med skriking, og et dritbra refreng.

Room 409 er også en ganske grei sang, men jeg har ennå ikke helt fått melodien inn i hodet.

The poison, platas tittelspor er en av mine desiderte favoritter på albumet. Masse rå gitartraktering, dritbra vokal både på refreng og vers, heftig tromming, og platas beste solo.

10 years today følger ganske mye i sporene tiil the poison. Masse ren vokal, og melodiøse deler, også en av mine favoritter.

Cries in vain åpner med en kul "undervannsaktig" gitarintro. Fortsetter helt greit, men den er ikke en av mine favoritter.

Spit you out virker som en ganske bra livesang (selv om BFMV suuuuuger live :P). De har tilogmed mikset inn at Matt skriker "BUllet for my Valentine"!! og publimkum jubler. En kul sang.

Plata avslutter med sporet "the end". Fremragende tekst, og masse bra screaming. En perfekt måte å avslutte plata!

Alt i alt finner jeg ikke en eneste svak sang på plata, ingen middelmådige heller. En klar 6er fra meg.