Machinarium (PC) - en anbefaling

Nå er det en solid stund siden jeg har vært aktiv på Gamereactor. Sånn er det å være Bachelor student i Sosialt Arbeid på UiS. Etter avlagt Psykiatri eksamen kan jeg endelig pleie min indre gamer.

Mitt hjerte falt fort for denne lille perlen som lyste mot meg når jeg åpnet Steam; Machinarium. Utrolig nok finnes det ikke en eneste hint, sniktitt eller anmeldelse her på Gamereactor. Det er nå jeg kjenner at jeg savner Carl Thomas, min sjelevenn når det gjelder pek-og-klikk spill. Det er tross alt lenge siden denne typen spill har vært i vinden. Men noe har endret seg i det siste, og med Monkey Islands comeback ble pek-og-klikk plutselig tatt opp fra glemselen.

Machinarium er nettopp et slikt spill innenfor pek-og-klikk sjangeren. Demoen kan spilles på nettet gratis, og anbefales på det varmeste. Spillet er enkelt, malerisk og stemningsskapende. Ingen intro, ingen prologue, ingen stemmer. Bare deilig musikk, et absurd, mørkt robo-landskap, og du blir hevet rett inn i handlingen.

En liten robot blir hevet ut på skraphaugen, og samler seg sammen. Han er blitt ekskludert fra Robo-byen, som vi vet ennå ingenting om. I løpet av allerede andre sekvens, får vi ta del i hans tanker og savn. Som nevnt, har ikke spillet språk, men innimellom når Robo står stille, dukker det opp en stor tankeboble hvor vi får se en liten animasjonsekvens. Robo har visst en robo-kjæreste som han savner. Hvem og hvor hun er vet vi ikke, men vi antar hun er igjen i Robo-byen. Herfra må spilleren bruke de små grå og løse diverse puzzles, komme over hindre og finne gjenstander som hjelper han på sin vei, i beste pek-og-klikk stil.

Spillet har en sjarm og en atmosfære som er Årets Spill verdig. I den forstand minner det veldig om Braid fra Xbox Marketplace. Begge har det tilfelles at de ikke bruker språk, men stemning og følelser for å få spilleren engasjert. Ikke minst bakteppet for historien er fantastisk utført i lekker tegnestil og figurer man bare må legge sin elsk på.

Uten å røpe for mye av historien, kan jeg si at et av målene til lille Robo er å finne kjæresten sin. Vi møter mange finurlige karakterer på veien, og kommunikasjonen foregår gjennom tankebobler. Helten vår har ikke hatt det lett, får vi vite. Veien til målet er lang og kronglete, og mange ganger trenger man hjelp for å finne ut av problemsstillingen. Her kommer en genial erstatning for å google etter walkthrough. Oppe i høyre hjørne ligger det en lyspære og en låst bok. Lyspæren gir ett hint pr skjermbilde til hvordan man kan komme seg videre. Boken derimot åpnes bare gjennom å spille et lite skytespill, hvor en nøkkel må føres frem til nøkkelhullet. Klarer man skytespillet, får man svaret på hele gåten i akkurat det skjermbildet man er på. Enkelt og genialt, så slipper man å bli kjempefrustrert. Men for de hardbarka pek-og-klikk entusiastene gjelder det selvsagt å løse gåtene selv, og her vil man få mye å bryne seg på!

Ettersom det ikke var mulig å anmelde spillet direkte, siden det ennå ikke finnes i Gamereactor sin katalog, ble det en liten blogg som anmeldelse. Dette er et spill etter mitt hjerte. En deilig reise i en mørk verden med ekte sjel. Grafikken er nydelig og håndtegnet, musikken er utsøkt og stemningsskapende, karakterene er engasjerende i all sin enkelthet og historien smått magisk. Den eneste ulempen? Spillet er alt for kort og jeg er sugen på mer! Det er ikke siden Braid jeg har blitt så rørt av et spill. Indie selskapene kommer endelig frem med sine bidrag takket være Steam, Xbox-Live og liknende online tjenester. Jeg gleder meg til flere slike unikum.

Machinarium kan spilles gratis som demo, og kjøpes her (eller direkte fra Steam):
http://machinarium.net/demo/

Sniktitt og mer om spillet kan leses her:
http://www.nrk.no/magasin/spiller/1.6725454

For en skarve 100-lapp er dette vel verdt pengene!