Sykdommens lyse sider.

Min første blogg. Og den kommer på et naturlig tidspunkt hvor jeg plutselig har overflod av tid. Som tittelen tilsier, er jeg nemlig syk. Nei, ikke syk i hodet, ordentlig syk. Streptokokkbakterier gnager på mine melonstore mandler og en feber som kan sammenlignes med malaria herjer i kroppen min for å prøve å ta rotta på opprørerne. Selv kan jeg ikke snakke, svelge, gå eller gjøre noe annet enn å ta en kjapp dusj om morgenen og så hive meg på sofaen av utmattelse. Så hva gjør man da? Man utnytter sin personlig forsmak av helvette til å få litt kvaltitetstid med ens gamle venner; konsollene.

Selvfølgelig kunne jeg ha sett film, lest en god bok, hørt på de nye indie eller metal utgivelsene osv. Men i min hverdag som Platekompaniet medarbeider, student ved UiS, mor til en 1,5 åring og en 34 åring er det akkurat det jeg får gjort når jeg endelig har litt tid for meg selv. Gaming derimot er stort sett blitt satt på hylla, rett og slett fordi jeg vet jeg ikke har tid til å fullføre et spill. Og jeg nyter å spille. Jeg elsker å sette meg ned med et helt nyinnkjøpt spill, sette det inn for første gang og suge til meg førsteinntrykkene i åpningssekvensen. All den sansebomberingen som følger med innkjøring av et nytt kontrollsystem, bakhistorien til de nye karakterene, det nye miljøet, musikken, grafikken, gameplayet..you name it, gjør at jeg blir hekta og vil mer! Alt det "nye" som følger med et nytt spill er helt oppslukende for meg. Og når jeg er blitt hekta, vil jeg selvfølgelig fullføre dette nye mesterverket, helst med toppscore og 100%. Men en full timeplan har ødelagt litt for en av mine kjæreste tidsfordriv. Dermed har spillehylla blitt litt støvete og ensom i det siste, selv om nye spill kommer til hver mnd (for jeg må jo ha dem), blir de alle neglisjert.

Det er der dette vidunderlige fenomenet (og la meg understreke at jeg bruker uttrykket kun i henhold til gaming) SYKDOM kommer inn. Plutselig står klokka stille. Jeg skal ikke være noen plass til enhver tid, ingen oppgaver må leveres, ingen ringer og spør om jeg kan jobbe, ingen guttunger jeg må rydde etter og ta meg av..ingenting kreves av meg lenger! Nei nå tar han på 34 seg av alt her hjemme mens jeg kan ligge i sofaen og gjør ingenting med god samvittighet. En herlig følelse som balanserer litt ut den smerten jeg har i kroppen til enhver tid. Og da er det bare å smette inn det ene innkjøpte spillet etter det andre, få meg en forsmak, velge hvilket jeg vil fordype meg i, og endelig nyte et spill igjen.

Til nå har jeg komt over 50% på både Final Fantasy XII og Mario Galaxy, samt komt til 5 bane på Little Big Planet (min kjære er butikksjef i en spillbutikk, så vi har fått promo!), og det er i tillegg til diverse småspill jeg har bare kost meg med som PixelJunk Eden, Geometry Wars 2, Penny Arcade Season 1 og Linger in Shadows. Det er mer kvalitetstid med kontrolleren på 1 uke enn det jeg har hatt på et halvt år! Så på en måte, er det litt OK å være syk innimellom. Og det er definitivt en høyst passende trøst å flykte til andre verdener, dimensjoner og virkeligheter da ens egen er temmelig full av crap.