Next-gen igjen?

Da var det her igjen. Forventningene. Oppbygingnen til noe stort og nytt. Nei, det er ikke karriereveiledning eller boligsparing jeg snakker om. Det er noe mye, mye viktigere. Playstation 4 er annonsert.

PSone var min første konsoll. Det første spillet var Porcshe Challenge. Siden det har det vært Playstation her i gården. Alle tre konsoller har hittil gitt utrolig mange koselige stunder. Høydepunktet tror jeg ble nådd med Ratchet and Clank serien på PS2. Det er en av grunnene til at jeg kaller barndommen min for god. Veldig god.

Så PS4. Grafikkprat kjøper ikke meg. Det er ikke klarheten i glidlåsen på baklomma til hovedpersonen som gjør et spill bra for min del. Gi meg heller store åpne verdener med sylskarpe kontroller uten lastetider.

Jeg synes nesten det er for tidlig med en ny generasjon. For meg føles PS3-en min ny. Man kan få følelsen av at det kommer noe nytt bare fordi det trengs noe nytt for å møte forventninger og markedsføringsintervaller. Jeg synes virkelig det det synd at grafikk og "spennende" quick-time events har blitt så viktig i markedsføringen av nye spill.

Uansett vil jeg betrakte nyhetene med store forventinger skjult av sunn skepsis. Det er høres unektelig bra ut med nye Battlefield, Killzone og Infamous på vei. Bare utviklerne husker forskjellen på film og spill, nemlig interaksjonen, tror jeg vi har mye å glede oss til.