Farvel og god påske

Vi er i Harstad i 1984. En kald vinter med enorme mengder snø. På gangstien ved St. Olavs Gate ser vi en tolv år gammel gutt på sparkstøtting. Det er vanskelig å få øye på ham mellom de to meter høye brøytekantene, alt vi ser er en topplue som stikker opp i blant der han sparker avgårde bortover gangstien. Det er tidlig kveld og en stjerneklar himmel speiler seg i snømassene.

Ti minutter senere stopper gutten utenfor Narvesen. Han setter fra seg sparken og haster inn, rett til de bakerste hyllene der de engelske bladene står. Med røde kinn speider han alle forsidene. Ser etter noe. Han skotter mot bakrommet for å se om det ligger noen blader der som ennå ikke er satt ut. Ser ikke sånn ut, så gutten går ut til sparkstøttingen sin og sparker videre.

Nedover bakkene, forbi Byskolen og varehuset Lorry. Til neste Narvesen-kiosk. Her driver de og pakker ut blader. Gutten lusker litt rundt i butikken og skotter på bladene som blir satt ut i hyller. Og der kom det! Nytt nummer av Computer & Video Games! Gutten river det til seg, betaler i kassa, putter det inn under jakka, og løper ut til sparkstøttingen.

Han haster hjem, opp Harstadgårdsbakken, forbi sykehuset, opp Skarveien, og ender opp i Utsikten. Hjemme. Han løper ned på rommet sitt og slenger seg på senga med et rykende ferskt nummer av Computer & Video Games.

---

Slik var min barndom. Fra elleveårs-alderen var jeg ekstremt opptatt av spillblader. Jeg hadde en Commodore 64, og elsket spill. Men jeg elsket spillblader enda mer. Jeg kjøpte alt som kom av blader: Commodore User, Computer & Video Games, Zzap 64, og alle andre som skrev om spill. Hver eneste tirsdag trålte jeg alle Narvesen-kioskene i Harstad på jakt etter nye blader. Og hvis ingen av mine faste var kommet, kjøpte jeg Sinclair User i ren desperasjon.

Jeg elsket å lese spillblader. Jeg leste de i filler. Mens jeg spiste frokost og kvelds. Til middag. På senga og på do. Jeg ble kjent med anmeldere som Julian Rignall og Gary Penn. Jeg leste utviklerdagbøker, spillanmeldelser, kåserier, eventyrspillhint, nye og kommende spillmaskiner og reportasjer. Å lese om spill jeg ikke hadde var magisk, jeg kunne drømme meg bort i eksotiske spill ved hjelp av skjermbilder og beskrivelser. Å sjekke eventyrsidene i Computer & Video Games ble et månedelig rituale; tenk om det kom et hint som hjalp meg videre i et eventyrspill jeg stod fast i?

For meg har spillblader alltid vært noe magisk, og det å få lage Gamereactor-magasinet har vært en barndomsdrøm som har gått i oppfyllelse. Men nå er det altså slutt. Idet jeg skriver dette laster Magnus opp de siste sidene til vårt aprilnummer til trykkeriet. Det blir det siste Gamereactor-bladet som er signert med mitt navn.

Tidligere i dag pakket jeg saker og ting jeg har hatt liggende på kontoret. CD-plater, bøker, bilder, gamle minner. I tillegg til en bunke Gamereactor-blader, ett av hvert nummer som jeg har laget. Det har blitt en liten bunke, over 1000 sider med spillstoff som jeg har svettet over de siste to årene.

Det har vært to gode år. Vi har bygd opp en flott redaksjon. Vi har fått til masse med bladet. Og vi har hatt mye moro med å følge vårt engasjerte community. Det er tross alt dere, leserne, vi jobber for.

Og av og til har jeg fått mail. Fra en ung gutt som samler på bladet. Som sykler syv kilometer til spillsjappa si bare for å sjekke om bladet er kommet, og som stråler av lykke hver gang et nytt magasin ligger og venter på han i butikken. Og jeg kjenner meg så alt for godt igjen.

Men nå er det slutt for min del. En ny redaktør vil komme inn og jobbe med Magnus for å fortsette å gi dere Norges kuleste spillblad. Gamereactor fortsetter uten meg bak roret, og jeg er sikker på at bladet seiler trygt videre. Det er vemodig å gi slipp, men samtidig litt godt. Jeg gleder meg allerede til å troppe opp i spillsjappa i mai, på jakt etter et nytt nummer av Gamereactor. Det første nummeret på lenge som jeg ikke har vært med å lage.

Takk for to gode år! Og takk for alle gode ønsker fra dere lesere. Det har vært en kjempemessig opplevelse for meg, jeg håper dere har hatt en fin tid med meg bak spakene. God påske!

Mitt favorittspillblad gjennom tidene: Zzap 64. Mye kulere enn hovedkonkurrenten Commodore User.