Norsk
Fantastisk moro

Fantastisk moro

Skrevet av John Juzi den 19 februar 2009 klokken 23:11

For noen dager siden installerte jeg spillet «World of Goo». Jeg har ikke gjort noe annet enn å spille det spillet siden. Spillet fyller hunger min etter bra gjennomførte 2d-spill som ikke er bare er beregnet på barn. Jeg må si at det har kommet en del 2d-perler det siste året, noe jeg tar i mot med åpne armer. Hva denne sjangeren heter er jeg usikker på, men jeg liker å kalle den «intulektuelle 2d-spill». Det var en periode da 2d-spill var «ut». Det var ikke marked for dem. Og grunnen var storebror 3d og det forstår jeg veldig godt. Folk åpnet øynene for denne verden der en firkantet boks faktisk hadde hele seks sider. Dessuten ble det en idé tørke for gode konsepter innen 2d. Alle ble 3d, til og med spillkarakterer som var født i 2d (Ja dere vet hvem jeg snakker om).

«Intulektuelle 2d-spill» var død...eller i hvertfall ikke gjenfødt enda. Men det ble den så smått takket være Internett. Nettlinjene ble større og bredbåndet ble bredere noe som gjorde at du kunne spille spill i selveste nettleseren din. Da kom guttene, som nettopp hadde fylt 30 år, ut fra gutterommet sitt og eksperimenterte med spill i flash. Tar vi en titt på dagens 2d-spill så er de veldig avanserte. Paper Mario må lages bortimot to omganger. Braid har svært omfattenes spole funksjoner. World of Goo har en fantastisk fysikk. Ser litt lengre tilbake har vi fantastiske spillserien Oddworld.

Fellesnevneren for disse spillene kan vi trekke helt tilbake til 80-tallet. Da kalte vi spillene for «puzzles» og vi hadde spill som Lemmings, Pushover og Lost Vikings for å nevne noen. Oppgavene var, og er fortsatt i nyere spill, at du skulle komme deg fra A til Å på et brett. Selve brettet er designet slik at du som regel kan løse problemet på flere måter med et eller flere verktøy. Disse verktøyene er spesielle egenskaper som karakteren/e din har. I spillet Pushover var du en maur som måtte ommøblere dominobrikker slik at utgang-brikken falt sist . Det var sikkert 20 typer dominobrikker som hver hadde en egenskap. Vanskelighetsgraden ble sykere og sykere, brikker som gikk i taket, brikker med tidsinnstilt bombe, brikker som delte seg i to, brikker som ble til støv, brikker som trille bort over.

Disse spillene hadde ingen spesiell historie. Dette har dagens spilldesignere lært av. Og ikke minst har de lagt til enda mer humor. Det er godt å se at det igjen lages enkle spill med omfattenes og smarte oppgaveløsninger. Det legges virkelig sjel i spillene, flott grafikk, utrolige oppgaver og ofte en bisarr humor.

Hva synest du? Noen «Intulektuelle 2d-spill» du kan anbefale?

HQ