J_J: Bestefar av RTS

Vi har sett det meste innen RTS sjangeren. Det er ikke måte på hvor stor og omfattende sjangeren har blitt. Grafikken, detaljene, onde tyranner og eksplosjonene har blitt større, flere og bedre. Men alt dette var mye mindre før. Alt dette hadde en barndom bygget av piksler og utspilte seg i to enkle dimensjoner.

Dune II: Battle for Arrakis har inspirert Command & Conquer, Red Alert og Warcraft seriene. Dune II banet vei for samtlige serier i RTS familien med sitt unike utrykk og gameplay. Historien bygger på David Lynch sin film Dune fra 1984. Spillet ble lansert i 1992 og satte bokstavlig konkurrentene ut i kulda. Westwood Studios, som forøvrig ble kjøpt opp av EA i 1998, var de første til å skape et produkt som hadde alle basisgruppene inne RTS-sjangeren. Det viktigste Dune II har er at det er utrolig gøy å spille. Lærningskurven er perfekt selv om du (aldri) har spilt RTS spill før.

Hovedmålet er å erobre planet Arrakis som eneste av sitt slag. På planeten finnes det dyrebare krydderet "melange" (ikke smørtypen altså). Du kan velge mellom tre sivilisasjoner. Alle tre gruppene har egne grener du kan utvikle noe som gjør at du kan spille gjennom spillet gang etter gang. Vanskelighetsgraden bestemmes i valget av gruppen du vil spille som. Så hvis du ikke har gjort litt research før du hopper uti sanden kan spillet gi deg en omgang juling.

Dette var ett av de første spillene til å bruke voice actors som bekrefter statusen på byggingen, basen din eller om du ikke har mer penger når du febrilsk trykker på "build tank" knappen. De skapte rett og slett et varemerke. Atmosfæren er ikke noe å si på. Hele planeten er dekket med sand og det er kun et track med rolig musikk dette passer perfekt med det monotone landskapet. Westwood har vært veldig bevisst i bruken av effekter, lyder og grafikken. Vi hadde aldri før sett at tanksene satte spor i sanden, liten detalj, men et stort steg i riktig retning. Du får inntrykk av at Dune II har ben i nesen og vet hvilken retning du og spillet skal gå.

Dette er et hardbarket RTS spill. Penger skaffes ved å samle inn krydderet som ligger rundt omkring på planeten. Dette økonomisystemet er nå så og si standard i de fleste RTS spill i etterkant. Nedturen er at når alt krydderet på kartet er høstet inn, kommer det ikke nytt. Er du heldig kan du komme over en "krydder kvise", da eksploderer det ut krydder i en moderat radius. Måten man bygger opp basen har mye å si på hvor godt du klarer å forsvare deg. Et viktig poeng er at du kun kan bygge på solid grunn som berg og stein. En krevende utfordring når du etter hvert låser opp flere bygninger samtidig som 80% av alle kartene er dekket med sand. Gjennomtenkt infrastruktur er alfa og omega. Det stopper ikke der, planeten bebos også av gigantiske ormer som i ny og ne terroriserer de mobile enhetene dine. Den kan nemlig sluke hvilken som helst tanks eller kryddersamler som befinner seg i sanden. Dette fører med flere elementer som du må ha oversikten over når du f.eks går til angrep mot fienden. Mister du kryddersamlerne dine, mister du inntekten din, mister du sjansen til å fornye og vedlikeholde hæren din.

Er det en ting Dune II mangler så er det muligheten til å velge flere enheter på en gang. Du har nemlig ikke muligheten til å dra en firkant over troppene dine for å så angripe med alle sammen. Nei, her må du velg en og en for og så kommandere dem. Tungvint og tid krevende. Ser du det positive i det så gjør dette at et angrep må planlegges nøye, du må ta deg tid og du må være 90% forberedt før du setter i gang et stor angrep.

Vil du ha et RTS med heseblesende action vil nok Dune II skuffe deg. Spillet bruker råvarer uten å tukle med dem, likevel er Dune II overraskende dypt. Spillet er gjennomført til de grader og er like gøy å spille den dag i dag. Er du en ihuga RTS-fan som må spille alle RTS-spillene du kommer over bør du absolutt laste ned en emulator å kaste deg inn i ørkenkrigen om krydderet.

Jeg gir det 9 av 10 gigantiske sandormer.