Datalagringsdirektivet og ytringsfrihet

Ytringsfriheten, ja. Den har vi slåss for siden Benjamin Franklins tid:
"Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both." DLD er et godt eksempel på dette.

Har du fulgt med i nyhetsbildet, så har du vel fått med deg diskusjonen rundt Datalagringsdirektivet (DLD). Underskriftskampanjer og demonstrasjoner har vært aktive og pågående til det grenseløse for å få politikerne til å gå vekk fra DLD og i dag ble vi servert resulatet:

"I dag ble det klart at Arbeiderpartiet og Høyre er blitt enige om en versjon av EUs datalagringsdirektiv for Norge."

Er DLD fremmed for deg? Her er en liten introduksjon:

Datalagringsarkivet omhandler lagring av data som fremkommer ved bruk av offentlig elektronisk kommunikasjon, slik som telefoni, mobiltelefoni og bruk av Internett. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, men direktivet krever at tilbydere av kommunikasjonstjenester (teleselskaper, mobiloperatører, bredbåndsleverandører o.l) skal bl.a. lagre:

- Data som er nødvendige for å spore og identifisere de som kommuniserer, enten
det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IPtelefoni.
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, inn- og utloggingstidspunkt, IP-adresser og bruker-ID for internettadgang.
- Telefonnummer, ID-numre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data.
- Lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da en samtale ble koblet opp.
-Dataene skal lagres i minst seks måneder og ikke lenger enn to år.

Jeg syns personlig at dette er et brudd på ytringsfriheten. Er det ikke slik at enkeltmennesket skal ha frihet selv å ta avgjørelser som påvirker dets liv, uten innblanding fra politikere? Jeg skrev selv under på et par av de største underskriftskampanjene med glede. Og nei, jeg ser ikke på meg selv som i faresonen når DLD blir innført, jeg er ikke kriminell, men det å vite at man ikke kan surfe rundt, eller snakke med kompisen din på mobilen uten at det blir lagret er forstyrrende. Hva om man er uskyldig men har ved en tilfeldighet rotet deg inn i noe kriminelt? Da har du ingenting å si; bevisene er der. Det er din IP-addresse som står der. En annen ting som er urovekkende ved denne lagringen, er jo at data kan bli misbrukt om det havner i feil hender. Men det skjer nok ikke med det første, forhåpentligvis ikke i det hele tatt.

The funny part is, har du over gjennomsnittlig erfaring med PC så kan man uten problemer skjule sine spor. Det er ikke rocket science heller. Jeg vil så klart ikke praktisere dette selv, men det er en baktanke.

Men på en annen side, tenk på alle de kriminelle hendelsene som blir oppklart! De innfører jo DLD kun for våres egen sikkerhet (håper jeg).

Jeg og mange andre mennesker er fortsatt i mot Datalagringdirektivet, og jeg er redd den kampen er over nå.

For å gjøre en lang blogg kort: Jeg er i mot Datalagringsarkivet.

Er du?