Dritten

Arne sitter på skåla. Tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av. Hvorfor får han alltid magesjau når han er på besøk? Den særegne lukten sprer seg i det lille rommet. Duften kommer til å henge igjen i noen uker. Heldigvis er ikke han der da.
De fastboende kommer mest trolig ikke la ham komme på besøk på noen uker, nok tid til at lukten skal forsvinne. Deretter kommer de til å tenke: "Nå er det lenge siden Arne har vært innom, kanskje vi skal be ham på kaffe denne uka?" siden lukten på badet ikke eksisterer lenger som bevis for hans synd. På denne måten fortsetter syklusen.

Han presser alt han har, til rumpemusklene gjør vondt. Ikke noe resultat, så han stopper opp og puster tungt. Mens han begynner å trykke for ørtende gang, tenker han på meningen med livet; er det mulig at 42 ikke er svaret? Han rister av seg tanken. De mest absurde tankene kommer når man sitter på do.
Nå går det unna, og Arne kjenner at han skulle lagt litt dopapir i toalettet før han begynte. For sent nå. Hvorfor lukter ekskrementer alltid som en billig versjon av måltidet tidligere på dagen? Lukt har mye å si. I USA skal visst eiendomsmeklere lage kaker for å lokke uvitende til å kjøpe hus med den forførende aromaen.
Arne føler seg tom innvendig, ser ned i skåla for å beskue resultatet, tar opp dorullen og begynner å tørke. Hunder og katter slikker seg rene. Hvis mennesker kunne, ville vel også vi gjort det. Nok en gang rister Arne på hodet for å tenke på noe annet.
Ett tørk faller ned i doen. Det var noen som sa at man ikke skulle bruke mer enn to tørk, for å spare naturen, men han husker ikke hvem. Drit i det, bokstavelig talt.
Når det femte tørket ligger på toppen av en brunfarget hvit masse, reiser han seg opp, drar på buksa og ser en siste gang på sitt verk.
Full skål!

Dette er et synkronbloggprosjekt, les også Ursa Minora og Perisos "Dritten".