På vandring gjennom steambiblioteket - minianmeldelser (del 2)

Vi peiser på videre med del to av min guide til mange av de kjente og ikke fullt så kjente spillene som ligger på Steam. Dersom du ikke leste første del kan du se her for en introduksjon til denne bloggserien.

XCOM: ENEMY UNKNOWN
I annledning at XCOM 2 ble gitt ut i forrige uke tenker jeg å starte med det første spillet i den rebootede nittitallsserien. XCOM: Enemy Unknown er altså et turn-based strategispill med fokus på micromanagement av et lag på fire til seks soldater. Spillets handling er satt til at en ukjent rase med romvesener invaderer jorda, og som opperasjonslederen i XCOM er det din jobb å bygge en base, utforske utenomjordisk teknlogi og lede soldatene dine i kampen mot invasjonsstyrkene. Men dette er selvsagt helt irrelevant, fordi det spillet virkelig handler om er å bli brutalt slaktet av aliens, gang på gang, på gang. Selv på lettere vanskelighetsgrader er spillet latterlig brutalt, og hvert eneste feilsteg kan føre til at soldatene dine dør, permanent. Siden alle kampene er basert på statistikk og plasseringer hender det mer enn ofte at man ber en stille bønn til RNGesus i det et skudd med 50% sjanse for å treffe er det som skal avgjøre om du blir slaktet eller ikke. Det er vanskelig, og til tider urettferdig, men akk så utrolig tilfredsstillende når du først får det til. Bør spilles med Enemy Within-utvidelsen.

Anbefales: Ja.
For deg som: Ikke føler et sterkt nok hat mot aliens.
Anbefalt innkjøpspris: På salg med Enemy Within til ca 100 kroner (er ofte på salg).

THE BUREAU: XCOM DECLASSIFIED
Videre har vi den rebootede seriens sorte får, The Bureau: XCOM Declassified. På et eller annet tidspunkt etter at de ga ut XCOM: Enemy Unknown bestemte 2K seg for at det var på tide å begynne å melke kua, og som et produkt av dette leverte de i 2013 The Bureau. Spillet er en prequel og spin-off til Enemy Unknown, men til forskjell fra storebror har The Bureau middelmådig tredjepersons action som skamløst prøver å kopiere gameplayet i Mass Effect. Plottet gir heller ikke helt mening med tanke på at verden her blir invadert på 60-tallet, men når Enemy Unknown finner sted på 2000-tallet er det ingen som veit noe som helst om romvesenene. Spillet prøver å tvinge frem litt taktisk gameplay ved å gi deg medsoldater som kommer i forskjellige klasser, men på grunn av deres helt elendige AI er de sjeldent til stort mer nytte enn å fungere som kanonføde for fiendtlige plasmakanoner, og på høyere vanskelighetsgrader er man dessverre avhengig av å ha dem i live. En skal ikke langt uti spillet før det blir direkte frustrerende, og plottet fenger ikke nok til at det er verdt det å spille gjennom.

Anbefales: Nei
For deg som: Ikke føler et sterkt nok hat mot deg selv.
Anbefalt innkjøpspris: På salg til under 30 kroner.

DARKEST DUNGEON
Vi beveger oss tilbake på den gode siden av vanskelige spill igjen med det brutale og gritty RPGet Darkest Dungeon. Som navnet tilsier er det bekmørke grotter og ruiner som skal plyndres, og det i god gammeldags turbasert stil. Basert i en liten by utenfor en klippe med mang en monsterinfiserte ruiner skal du hyre inn eventyrere som i grupper på fire sendes inn i de mørke grottene. Du sender med dem litt mat og noen fakler, og så legger de på vei. Men dette er ikke de klassiske fantasy-heltene du har med å gjøre, dette er vanlige mennesker som er kommet for å søke lykken, og de har dermed ikke evnen til å forbli upåvirket av alt de opplever. Dermed er også den psykiske helsen til gruppen din en faktor som spiller inn når du er ute på eventyr, i tillegg til den tradisjonelle helsemåleren. Opplever de altfor mye forferdelig kan det gå så langt at det klikker helt for dem og de får permanente endringer i adferden sin, eller de kan rett og slett bli så stressa at de får et hjerteinfarkt og dør. Etter å ha kjempet for livet må de hvile, ta et legebesøk eller drikke vekk sine sorger før de er klare for å dra ut igjen. Dette tar tid og fører dermed til at du må bygge flere grupper med eventyrere for å ha noen å sende oppdrag. Spillet har en god variasjon i helteklassene sine, da alle føles både unike og gjennomtenkte, mens selve kampsystemet er noe RNG-basert og svært lite tilgivende. Du må lære hvordan ting fungerer fort, eller se hele laget ditt bli slaktet.

Anbefales: Ja.
For deg som: Savner en god gammeldags dungeoncrawler.
Anbefalt innkjøpspris: Fullpris (170 kroner) er vel verdt det.

THE WITCHER: ENHANCED EDITION
Det første Witcher spillet glemmes ofte når man snakker om The Witcher-serien, og det med god grunn. Spillet er ikke noe eldre enn 2007, men det har virkelig ikke eldes godt når det kommer til gameplay. Det er treigt og stivt, med et plot som virkelig sliter med å komme frem. Det skal nevnes at selv om CD Projekt Red var uerfarne, så hadde de så absolutt ikke mangel på ambisjon. Til tross for nevnte ankepunkter, så skildres nemlig karakterene og verdenen på en svært god måte. Jeg har spilt gjennom det 30 timer lange eventyret to ganger, men jeg kan ikke få meg til anbefale spillet til andre enn fans av de to oppfølgerne som virkelig ikke får nok av verdenen og karakterene. Det er og forblir et svært tråkig spill å kjøre gjennom, så dersom ikke det å få oppleve mer av verdenen og karakterene i Witcher-universet er nok til å underholde deg, så kommer ikke gameplayet eller plotet til å gjøre det eller.

Anbefales: Nei.
For deg som: Les teksten.
Anbefalt innkjøpspris: Hver krone som går til CD Projekt Red er vel brukte penger (ofte på salg til under 20 kroner).

Og med det var vi kommet til veis ende for denne gang. Jeg setter som vanlig pris på alle former for tilbakemeldinger, og dersom du ønsker at jeg skal ta for meg et spesifikt spill du selv har siklet litt på, ta en titt på steamprofilen min og sjekk om jeg har det, så skal vi få ordna det.